fossilt brensel

Fossilt brensel er tidligere tiders solenergi, først sanket av grønne planter ved fotosyntesen og siden lagret i ulike organiske stoffer, omdannet og konsentrert. I dag utvinnes de som kilde til energiproduksjon (ved forbrenning) og som råstoff for blant annet plastproduksjon.

Den totale mengden kjente reserver av fossilt brensel er i dag cirka 700 milliarder tonn (målt som karbon).

Energiforbruket i verden domineres fortsatt av fossile brensler. I 2021 var hele 82,3 prosent av verdens samlede forbruk av primærenergi av fossil opprinnelse. Olje var den viktigste energibæreren med en andel på 31 prosent, mens kull og naturgass sto for henholdsvis 27 og 24 prosent (tall basert på BP Statistical Review of World Energy. Det øvrige forbruket fordelte seg på fornybar energi (13,5) prosent og kjernekraft (4,3 prosent).

Fossile brensler er også den viktigste energikilden for produksjon av elektrisk energi. Totalt var 62 prosent av kraftproduksjonen i verden i 2021 basert på fossil energi, fordelt på kull (36 prosent), naturgass (23 prosent) og olje (2,5 prosent). Fornybar energi utgjorde 28 prosent, mens bidraget fra kjernekraft var 10 prosent. I transportsektoren er petroleumsprodukter totalt dominerende og dekker 93 prosent av energibehovet.

Fossile brensler inneholder store mengder karbon som i Jordens tidlige historie ble trukket ut av Jordens atmosfære ved omdanning av karbondioksid (CO₂). Når man nå forbrenner disse fossile brenslene i stor skala, tilbakeføres denne gassen til atmosfæren og til havet. Sammen med naturlig dannet CO₂ fra vulkansk virksomhet, går det inn i et kretsløp der geologiske prosesser, som forvitring og dannelse av bergarter, spiller sammen med plantenes og dyrenes livsprosesser.

Utnyttelsen av fossile brensler har vært avgjørende for den industrielle utviklingen, men skaper nå også bekymringer for virkninger på miljøet. Forbrenning av fossile brensler frigjør rundt 21 milliarder tonn karbondioksid hvert år. Ved at de kommer som tillegg til de utslipp som inngår i det naturlige kretsløpet, bidrar de til en økning av karbondioksidinnholdet i atmosfæren. Disse utslippene anses av de fleste som den viktigste forklaringen på at innholdet av karbondioksid i atmosfæren i 2022 var rundt 50 prosent større enn i førindustriell tid (fra 280 ppm til 421 ppm). Siden karbondioksid er en viktig drivhusgass, kan dette føre til betydelige klimaendringer.

• Les mer om klimagasser, klimaendringer og klimadebatten.

• ikke-fornybare energikilder
• fornybare energikilder