Karelen

Dette kartet viser de historiske karelske områdene med dagens finsk-russiske grense markert i brunt.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Karelen er et område i Finland og Russland, mellom Kvitsjøen og Finskebukta. Om lag 23 500 kvadratkilometer hører til Finland, mens størstedelen ligger på russisk side, i delrepublikken Karelia.

Faktaboks

uttale:
karˈelen
også kjent som:
Finsk: Karjala
Russisk: Karelija

Landet er en del av den fennoskandiske grunnfjellsplate og skråner mot sørøst mot innsjøene Ladoga og Onega, unntatt nordøstdelen, som har avløp til Kvitsjøen. De store finske endemorenene går i retning nordøst–sørvest nord for Ladoga, foran Saimen og mange andre sjøer som står i forbindelse med den. Sør for grusryggene er det store sletter av sand og leire, avsatt i sjøen mens landet var nedsunket etter istiden.

Klimaet er strengt, vinteren lang og hard. Størstedelen av landet har barskog, mest furu, og store myrer.

Karelerne, som er nær i slekt med finnene, har fra gammel tid bodd øst for en linje VyborgTornio, utbredte seg langs alle sjøer og vassdrag – som her går i retning sørøst–nordvest, helt inn mot Lappland, og kom på sine handelsferder og krigstog frem til Ishavet i nord. Herfra gjorde de herjetog sjøveien til Nord-Norge. Karelerne kom tidlig under innflytelse av russerne i Novgorod, som drev pelshandel i landet.

Den gresk-ortodokse lære ble tvangsinnført omkring 1200, og det ble anlagt flere klostre, for eksempel Valamo og Konevits på øyer i Ladoga, Solovetsk på øyer i Kvitsjøen. Disse ble viktige russiske støttepunkter, også økonomisk. Slik ble Karelen avhengig av Novgorod, etter 1478 av Moskva. Svenskene i Finland la under seg vestdelen av Karelen fra 1293.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg