Eiffeltårnet med skyskrapere i La Défense i bakgrunnen. 

Paris av Taylor Miles. CC BY 2.0

Paris, hovedstad i Frankrike, i regionen Île-de-France, ved Seinen like nedenfor munningen av Marne. Byen utgjør et eget departement. Bykommunen har 2 220 445 innbyggere (2014). Tettstedet (Unité urbaine de Paris) har 10 659 489 innbyggere (2014), mens storbyområdet (Aire urbaine de Paris) har 12 405 426 innbyggere (2013).

Den administrative byen, Ville de Paris, er delt i 20 arrondissementer med egne lokale utvalg og utgjør en kommune og et departement som styres av et byråd. Borgermester fra 2014 er Anne Hidalgo, som representerer Parti socialiste

Paris er midtpunktet i kommunikasjonsnettet i Frankrike. Jernbane- og hovedveinettet er for en stor del knyttet til Paris. En rekke motorveier og jernbanelinjer stråler ut fra byen. En ringvei (Le boulevard périphérique) rundt bykommunen ble fullført i 1973. Byen har syv hovedjernbanestasjoner med forbindelser til de ulike deler av Frankrike og utlandet. Lokaltrafikken besørges av jernbanen, metroen og busser. Flere nye sporvognslinjer har blitt anlagt i de senere årene, først og fremst i utkanten av byen. Paris har to internasjonale lufthavner, Orly i sør og Charles-de-Gaulle i nordøst. En tredje lufthavn (Le Bourget) er hovedsakelig benyttet av private forretningsfly.

Paris er Frankrikes viktigste innlandshavn. Langs Seine gjennom byen finnes nesten sammenhengende kaier over en strekning på flere mil; også ved de største bielvene og kanalene finnes betydelige havneområder. Kraftforsyningen dekkes av vannkraft fra fjerne områder som Massif central og Alpene, og fra varme- og kjernekraftverk i nærheten av byen. Oljeledninger fra Le Havre, gassledninger fra Les Landes i sørvest samt kysten i nordøst. Drikkevannet tas for størstedelen fra store reservoarer i Seine og Marne. Det første kloakkanlegg ble utbygd ca. 1850, i dag er en vesentlig del av kloakken ført til et renseanlegg vest for byen, det største i sitt slag i Europa.

Paris' eldste bebyggelse er fra middelalderen og ligger på to øyer i Seine, Île de la Cité og Île St.-Louis. Dette utgjør i dag bykjernen, men det middelalderlige gatenettet er erstattet med brede, rette gater. Omkring disse øyene er byen vokst i konsentriske ringer; bymurene som markerer byens grenser fra 1300-1600-tallet, kan ennå spores i gater og bulevarder som omgir det gamle Paris. Også vollene fra 1700-tallet lenger ute har veket plassen for bulevarder; mellom disse og middelalderbyen ligger de gamle forsteder, «faubourgs». Endelig løper en ytre bulevard langs det nå nedlagte befestningsanlegget fra 1840-årene.

I middelalderen ble byen inndelt i La Ville på Seines høyre bredd (rive droite), som særlig ble dominert av handel og håndverk. På Île de la Cité lå setet for kirke og forvaltning. Venstre Seinebredd (rive gauche) ble kalt L'Université og var sentrum for undervisning og forskning. Denne differensieringen finner man klare spor av i dagens bybilde.

Det moderne Paris ble i vesentlig grad utformet på midten av 1800-tallet under Georges-Eugène Haussmann. Et nett av brede avenyer og store, stjerneformede plasser ble anlagt på denne tiden, likeledes de to innerste av de konsentriske bulevardene. Etter 1960 har Paris igjen vært gjenstand for omfattende regulering og byfornyelse. Større forretnings-, administrasjons- og kultursentre er reist i sentrale strøk av byen, blant annet på Montparnasse, Grenelle og området ved de gamle hallene. Andre strøk restaureres, for eksempel Marais-kvartalet fra 1600-tallet på høyre Seinebredd.

De mange vakre kirkene, palassene og andre byggverk ligger stort sett i de sju sentrale arrondissementene, som tilsvarer byen på Ludvig 14s tid. På Île de la Cité ligger Notre-Dame-katedralen. Justispalasset, som ble utvidet og restaurert på 1700- og 1800-tallet og inneslutter deler av den gamle kongeborgen, gir rom for domstolene og omfatter det tidligere kongelige kapellet Sainte-Chapelle og fengselet La Conciergerie. På Île de la Cité ligger også politistasjonen og Hôtel-Dieu, Paris' eldste og største sykehus. Île St.-Louis er et stille, fornemt strøk med mange residenser fra 1600- og 1700-tallet. Flere broer knytter øyene til fastlandet; mest kjent er Pont-Neuf, fullført i 1606. Lenger øst på nordbredden ligger det viktige trafikknutepunktet Place de la Bastille, der Bastillen en gang lå.

Fra Place de la Bastille fører Rue St.-Antoine og fortsettelsen Rue de Rivoli vestover, parallelt med Seine, til Place de la Concorde. Nord for Rue de Rivoli ligger Musée Carnavalet (bymuseet) og Archives Nationales (statsarkivet), mellom denne og Seine Hôtel de Ville (rådhuset) og erkebispepalasset Hôtel de Sens (1474–1510). Lenger vest ligger kunstmuseet Louvre, nord for dette Palais-Royal med nasjonalteateret, Théâtre Français (Comédie-Française), i en fløy fra 1700-tallet, og enda lenger nord Bibliothèque Nationale, Banque de France, La Bourse (fondsbørsen) og bankpalasset Crédit Lyonnais. Hallene som ble reist under det annet keiserdømme på det sted der de første hallene stod alt på 1100-tallet, ble i 1960-årene flyttet til Rungis åtte km lenger sør. I nærheten av Hallene ligger Centre national d'Art et de Culture Georges-Pompidou, innviet i 1977.

Den praktfulle operaen (1862–74) er forbundet med Rue de Rivoli ved den brede Avenue de l'Opéra, en monden butikkgate, og Rue de la Paix, som krysser den storslåtte Place Vendôme med den 45 meter høye Vendôme-søylen med Napoleonstatuen på toppen. Nordvest for operaen er jernbanestasjonen Gare St.-Lazare. Fra Place de la Concorde fører den kjente gaten Avenue des Champs-Élysées til Place Charles-de-Gaulle (tidl. Place de l'Étoile). I dette området holder de ledende motehusene til. Nord for Champs-Élysées ligger presidentboligen Palais de l'Élysée (1718). På Place Charles-de-Gaulle står den 50 meter høye og 45 meter brede Triumfbuen (1806–36) og Den ukjente soldats grav. Tolv avenyer fører ut fra plassen. Avenue Kléber fører sørvestover til Palais de Chaillot, som huser flere museer, blant annet Musée de l'Homme. Lenger nord dominerer Montmartre (129 moh.) med pilegrimskirken Sacré-Coeur i romersk-bysantinsk stil (innviet 1919). Bydelen er sentrum for forlystelseslivet med blant annet Place Pigalle og Place Blanche. Nord og øst for Montmartre ligger tett befolkede arbeiderstrøk. I vest på høyre Seinebredd ligger de eksklusive boligstrøkene Auteuil og Passy, nær Bois de Boulogne.

Den nest eldste delen av Paris, Quartier Latin (Latinerkvarteret), ligger på venstre Seinebredd, sør for Île de la Cité. Her ligger nå universitetet (La Sorbonne), Collège de France, Institut de France med Académie française, École Polytechnique og andre høyere læreanstalter og institutter. Her holder også forleggere og bokhandlere til. Musée Cluny har ruiner av romerske bad. Panthéon er en sekularisert kirke, som også er et æresgravsted. I Jardin du Luxembourg (Luxembourghagen) ligger Luxembourgpaleet. Sør for denne ligger bydelen Montparnasse, som har etterfulgt Montmartre som kunstnerkvarter. Her er tallrike fornøyelsessteder, kafeer og nattklubber. Enda lenger sør er Cité Universitaire, grunnlagt 1921, med hybelhus for studenter. Lenger øst, ved Seine og jernbanestasjonen Gare d'Austerlitz, ligger den botaniske hagen Jardin des Plantes og vinhallene. Her ligger også Institut du Monde Arabe, Institut Musulman og en stor moské. Sørøst for Gare d'Ansterlitz ligger det nye Bibliothèque Nationale de France. Vest for Quartier Latin er byens eldste kirke St.-Germain-des-Près.

Boulevard St. Germain fører mot vest og nordvest til Quai d'Orsay, der utenriksdepartementet har kontorer. Like ved er Palais Bourbon (påbegynt 1722), nasjonalforsamlingens møtested. Sør for Quai d'Orsay finner man den svære plassen Esplanade des Invalides med Invalidedomen, der Napoleon er gravlagt. Lenger sørvest er École Militaire, og langs aksen mellom denne og Palais de Chaillot på høyre bredd den tidligere ekserserplass Parc du Champ-de-Mars (Marsmarken) med Eiffeltårnet. Like ved Eiffeltårnet ligger Musée de Quai Branly (innviet i 2006) som inneholder samlingene fra Musée de l'homme og Musée des arts d'Afrique, d'Asie et d'Oceanie.

Ville de Paris avgrenses av Bois de Boulogne i vest og Bois de Vincennes i øst, hver på over 8 km2 og populære utfartssteder. I førstnevnte ligger de kjente veddeløpsbanene Auteuil og Longchamp, i sistnevnte zoologisk hage og krigsmuseum. Utenfor bykommunen ligger eldre forstadsstrøk som Nanterre og Argenteuil i nordvest, Saint-Denis i nord, Montreuil i øst, Boulogne-Billancourt og Versailles i sørvest. Den nye bebyggelsen i forstadsområdene har bidratt til å gi Paris et nytt preg med sitt innslag av moderne høybygg, som i La Défense. Også i bydeler med overveiende boligbebyggelse bryter ny bebyggelse med de gamle tradisjoner.

Av andre byer i Paris-regionen som har fått betydelig nybygging, kan nevnes Rungis i sør, Roissy-en-France med lufthavnen Charles-de-Gaulle samt de egentlige «new towns», Cergy-Pontoise ved Oise i nordvest, Saint-Quentin-en-Yvelines sørvest for Versailles, Marne-la-Vallée ved Marne i øst, Evry ved Seine i sør og Melun-Sénart i sørøst. Alle disse ligger mer enn 30–35 km fra Paris' sentrum.

Paris-regionen er det viktigste arbeidsmarkedsområdet i Frankrike. Industrien er allsidig med hovedvekt på elektroteknisk, kjemisk og grafisk industri, næringsmiddelindustri samt maskin- og transportmiddelindustri (fly- og bilfabrikker). Disse er stort sett lokalisert i byens forsteder; verkstedindustrien i vesentlig grad i vest (bl.a. de store bilfabrikkene), den kjemiske industrien i nordvest, for en stor del langs Seine.

Byen er også kjent for sin konfeksjonsindustri og produksjon av luksusvarer som parfyme, smykker, kosmetikk og haute couture. Disse typer industrier er i hovedsak lokalisert i de sentrumsnære områdene.

Servicenæringene omfatter sentraladministrasjonen og mange institusjoner innen handel, bank- og forsikringsvirksomhet. Byen har om lag halvparten av landets bankvirksomhet og handel. Den store turisttrafikken danner grunnlag for en betydelig sysselsetting innen hotell- og restaurantnæringen. Dessuten har byen mange utøvere av såkalte liberale yrker (kunstnere, forfattere, skuespillere osv.).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.