Musikk i Finland

Et folkemusikkinstrument som er mye brukt i Finland er kantele, et strengeinstrument med opprinnelig 5, senere inntil ca. 45 metallstrenger. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Operafestival Finland. Klassisk musikk har en sterk posisjon i finsk musikkliv, noe som blant annet markeres med Savonlinna Operafestival, som er en stor internasjonal begivenhet. Festivalen har sin hovedscene i Olavinlinna. Scene fra Aulis Sallinens opera Kungen beger sig til Frankrike 1985. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Artikkelstart

Finland har en musikktradisjon som strekker seg langt tilbake til de eldste runesangene som kan spilles på nasjonalinstrumentet kantele. Av klassiske komponister er Jean Sibelius sentral. Til forskjell fra i andre nordiske land står tangoen usedvanlig sterkt i Finland. Heavy metal er veldig populært med mange internasjonalt kjente band.

Folkemusikken

Folkemusikken i Finland har svært gamle aner: De eldste sjaman-sangene går trolig tilbake til tiden før Kalevala ble til. Kalevalasangene, eller runesanger som de kalles, synges til ulike melodier. Mest kjent er «Kalevalamelodien», som fra 1700-tallet har hatt status som et musikalsk nasjonalsymbol. Toneomfanget på runesangene er ikke større enn en kvint, slik at melodiene kan spilles på nasjonalinstrumentet kantele, tradisjonelt en 5-strenget zithertype.

I senere tid er det utviklet større utgaver av kantele, blant annet en konsertmodell. Ved siden av dette strengeinstrumentet har en rekke andre instrumenttyper vært benyttet, som jouhikantele (en strykerharpe nært beslektet med den walisiske crwth), horn, neverlur, piper (fløyter) med fler. Av nyere dato er bruken av fiolin, klarinett, harmonium og trekkspill, et bidrag som vesentlig skyldes påvirkning fra svensk spillemannsmusikk.

Innsamling av finsk folkemusikk ble påbegynt i 1820-årene av Elias Lönnrot, men systematisk arbeid på dette feltet ble først utført på slutten av 1800-tallet. Siden 1893 har forskere som Ilmari Krohn, Armas Emanuel Launis og Otto Väisänen utgitt vel 15 000 folkeviser og runesanger med mer. I landets svenske distrikter har Olof Andersson samlet rundt 10 000 melodier. De nyere folkevisene viser ofte spor etter runesangene, spesielt i den metriske strukturen, men har for øvrig likhetstrekk med skandinavisk tradisjon i det hele. De karelske klagesanger – gråtekvad – er av slavisk opprinnelse. I nord finnes samenes joik (juoigos) med sine særegne melodier og stemmebruk.

Kunstmusikk

Den kristne sangtradisjonen går tilbake til 1100-tallet, da både den ortodokse og den katolske kirkesang begynte å gjøre seg gjeldende. Fra 1400-tallet finnes de første nedtegnelser om yrkesmusikere, og de tidligste opplysninger om orgler og organister skriver seg fra midten av 1500-tallet.

Frem til utbruddet av den finsk-russiske krig (1809) hadde finsk kunstmusikk vært nokså avhengig av svensk musikkliv. Svensken Erik Ferling (1733–1808) dannet et musikalsk selskap i Turku 1790, som førte til at et organisert musikkliv begynte å ta form. Mannskorbevegelsen ble også innført fra Sverige, men et interessant trekk i motsatt retning var Theodoricus Petri Ruutas (cirka 1560–1617) koralbok Piae cantiones fra 1581, som i lang tid hadde stor innvirkning på svensk kirkesang.

Den første komponist med internasjonalt ry var Bernhard Henrik Crusell (1775–1838). Nest etter Sibelius er han i dag den mest spilte komponisten. Utover på 1800-tallet kom ellers tyske musikere til å ha ledende stillinger innen musikklivet. Tyskeren Fredrik Pacius (1801–1891), som gjerne regnes som finsk musikks far, grunnla 1845 landets første symfoniorkester i Helsinki. Han er også skaperen av den første finske opera (Kung Karls jakt, 1852) og nasjonalsangene Vårt land og Suomis sång. Både Pacius og hans landsmann Friedrich Richard Faltin (1835–1918) komponerte i en slags tysk-finsk stil, uten videre tilknytning til folkemusikken.

Det nasjonale kommer langt klarere til uttrykk hos Fredrik A. Ehrström (1801–1850), Axel G. Ingelius (1822–1868), Karl Collan (1828–1871) og Filip von Schantz (1835–1865). De er de viktigste forløpere for Jean Sibelius (1865–1957), som fikk et stort navn internasjonalt. Til nasjonalromantikerne hører også:

Som i de øvrige skandinaviske landene ble Finlands komponister på 1900-tallet mer og mer interessert i nyere retninger og trengte det nasjonale til side. Dette gjelder blant annet:

Populærmusikk

Afrikansk-amerikanske musikkformer kom senere til Finland enn de andre nordiske landene, men har i etterkrigstiden fått stor gjennomslagskraft. Den årlige Pori Jazz er siden 1960-årene blitt en av Europas store jazzfestivaler. Av internasjonalt anerkjente jazzmusikere kan nevnes saksofonisten Juhani Aaltonen og trommeslageren Edward Vesala. Den humoristiske rockgruppen Leningrad Cowboys har etter hvert fått kultstatus i en rekke land.

Tangoen står usedvanlig sterkt i Finland. Fra 1940-årene av utviklet det seg en egen finsk tangostil, som ofte beskrives som enklere og mer folkelig enn den argentinske. Finsk tango går ofte i moll og har som oftest tekst. Tangoens popularitet illustreres blant annet av tangofestivalen i Seinäjoki, som ble arrangert første gang i 1985 og snart vant status som landets viktigste musikkfestival med rundt 100 000 deltakere hver sommer.

Hardrock er enestående populært i Finland, med eurovision song contest- og Idol-vinnere innen sjangeren, og til og med band med musikk rettet mot barn. Grupper med melodisk gotisk stil, som Nightwish og HIM, har nådd høyest salgstall, men band i mer ekstreme sjangre har også gjort seg bemerket internasjonalt. Noen kjente finske hardrockband er:

  • Nightwish
  • HIM
  • Spiritus Mortis
  • Kotiteollisuus
  • Lordi
  • Stratovarius
  • Children of Bodom
  • Ensiferum

Institusjoner

Av musikkinstitusjoner kan nevnes Finlands Nationalopera, som fikk nytt operahus 1993, Helsingfors stadsorkester, stiftet 1882 og Radioens symfoniorkester, grunnlagt 1927. I Turku og Tampere er det kommunale byorkestre, i Oulu, Lahti, Pori og Vaasa halvprofesjonelle orkestre med støtte fra kommunene. Musikkhøyskolen (Sibeliusakademiet) ligger i Helsinki (grunnlagt 1882). For øvrig er det musikkskoler i Lahti, Tampere og Jyväskylä. Universitetet i Helsinki og Åbo Akademi, Turku, har begge lærestoler i musikkvitenskap.

Organisasjoner

Av musikkorganisasjoner kan man nevne Tonkonstnärförbundet, stiftet 1917 av dirigenten Robert Kajanus, Finlands musikerförbund, og SULASOL, et riksforbund til fremme av amatørmusikken, fra 1929. Finland har dertil en forening med det formål å skape forståelse for ny musikk (finsk seksjon av ISSM, Internasjonalt selskap for samtidig musikk).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Karl Robin Vidén

Der står ingenting om den moderne finlandske tungrockscenen.

svarte Mari Paus

Takk for kommentar! Jeg er helt enig med deg og vi vil prøve å få inn et avsnitt om det. Hvis du har oversikt over dette feltet er du velkommen til å legge inn et endringsforslag til artikkelen. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg