Eurosone
Kart som viser hvilke land som bruker euro. Land merket blått tilhører eurosonen, mens andre land som også bruker euro (Montenegro og Kosovo) er markert med lilla farge.
Av .
Lisens: public domain

Euro er valutaen innenfor EUs økonomiske og monetære union. 1 euro er delt inn i 100 cent, også kalt eurocent, med symbolet ¢.

Faktaboks

Uttale

ˈæuro

Etymologi

etter stedsnavnet Europa

Også kjent som

symbol €, valutakode EUR

Euroen ble innført som elektronisk betalingsmiddel 1. januar 1999 i Belgia, Finland, Frankrike, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal, Spania, Tyskland og Østerrike. I 2001 gikk Hellas inn i samarbeidet, deretter fulgte Slovenia i 2007, Kypros og Malta i 2008, Slovakia i 2009, Estland i 2011, Latvia i 2014, Litauen i 2015 og Kroatia i 2023. Alle inntredelser skjer fra 1. januar.

Eurosonen utgjør derfor nå totalt 20 av til sammen 27 medlemsstater. Også Andorra, Monaco, San Marino og Vatikanstaten bruker euro. Det samme gjør Montenegro og Kosovo. Den europeiske sentralbanken har ikke noe monetært ansvar for disse sistnevnte landene, som har innført euro på eget initiativ. De tidligere nasjonale myntenhetene ble gitt en fast kurs i forhold til euroen.

Planene om en felles myntenhet ble første gang vedtatt på toppmøtet i Maastricht 1991, mens navnet euro ble fastsatt 1995.

  • Les mer i artikkelen om ØMU

Av de «gamle» EU-landene har Danmark, Storbritannia og Sverige ikke innført euro som myntenhet. Danmark og Storbritannia har formelt unntak fra traktatforpliktelsene. Sverige er formelt sett forpliktet, men har hatt en folkeavstemning som endte med flertall mot ØMU. De nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa er i henhold til Maastricht-traktaten også forpliktet til å ta euroen i bruk.

Sedler og mynter

Euro-mynt og kronestykke
Euro-mynt og kronestykke
Euro-mynt og kronestykke
Euro
Euro er valutaen i EUs økonomiske og monetære union. 1 euro er delt inn i 100 cent.
Euro
Av .

Fra 1999 til 1. januar 2002 var euroen kun elektronisk betalingsmiddel. Fra 2002 ble euroen også lansert som sedler og mynter. Disse er de eneste lovlige betalingsmidler i de medlemslandene som har sluttet seg til den felles myntenheten.

Det er syv eurosedler: 500, 200, 100, 50, 20, 10 og 5 euro. Den første generasjonen sedler var designet av Robert Kalina, ansatt i den østerrikske nasjonalbanken i Wien. Hans konsept var temaet «tidsaldre og stiler i Europa».

Vinduer og porter pryder forsiden og skal symbolisere utadvendthet og samarbeidsånd. De tolv stjernene til den europeiske union representerer dynamisme og harmoni. På reversen er en bro fra en bestemt tidsperiode, som skal symbolisere samarbeid mellom Europas folk og resten av verden.

Av tekniske detaljer kommer at verdien på seddelen er trykket med arabertall, og navnet EURO er trykket både med latinske og greske bokstaver. Forkortelsen for den europeiske sentralbanken er trykket på fem språk ved siden av årstallet. Sedlene er dessuten merket med ©-symbolet som beskyttelse og flagget til den europeiske union.

Annen generasjon sedler, som ble lansert i 2013, ble videreutviklet med sikkerhetstegn og økt «levetid» fra 2002. På grunn av vannmerket med den fønikiske prinsessen Europa blir denne serien kalt «Europa-serien».

Den tyske grafiske designeren Reinhold Gerstetter gis æren for det nye designet. Navnet euro ble også tilføyd med kyrillisk skrift, og forkortelsen for den europeiske sentralbanken ble først trykket på ni språk. For sedlene som ble gitt ut etter 2015 (50, 100 og 200 eurosedler), ble listen utvidet til ti forkortelser slik at alle de offisielle språkene i EU er dekket – også etter at Kroatia ble medlem.

Det er åtte mynter: 1, 2, 5, 10, 20 og 50 cent sammen med 1 og 2 euro. De er ment for standard sirkulasjon i alle land uansett nasjonalt motiv. De er gyldige innen hele den monetære union.

Myntene har en felles forside, advers, skapt av den belgiske kunstneren Lyc Luycx (LL), som i tillegg til valører har ett av tre motiv: tre ulike kart av Europa, omgitt av de tolv stjernene til den europeiske union. Reversen, myntens bakside, er designet forskjellig i hvert land og har nasjonale motiver. Også de motivene er omgitt av de tolv stjernene.

7. juni 2005 bestemte Det europeiske råd at fellessidene på 10, 20 og 50 cent samt 1- og 2-euromyntene skal for fremtiden representere alle medlemsstatene. I dag avbilder de EU før utvidelsen fra 15 til 25 medlemsstater i 2004 .

20 cent-mynten er formet etter 50-pesetasen med små bulker i randen og kalles «spansk rose». 2-euro brukes helst til minnemynter. Enkelte land har også valgt å utstyre mynter og sedler med blindeskrift (braille), men det er ikke gjennomført av alle EU-land. En del euroland har slått seg sammen og utgir mynter med felles tema, for eksempel minne om en forfatter, komponist og lignende. Disse myntene har fått navnet «Stjerneserien».

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (5)

skrev Inge Lorange Backer

I nest siste avsnitt i artikkelen om euro vises det til at Europarådet skal ha truffet en bestemmelse om myntenes fellesside. Det er sikkert ikke tilfellet, siden Europarådet (Conseil de l'Europe) ikke er et organ i EU. Formodentlig er bestemmelsen truffet av Det europeiske råd (muligens av et annet organ i EU).

svarte Stig Arild Pettersen

Takk for kommentaren, fagansvarlig har nå rettet opp!

skrev John Engebretsen

Forkortelsen for den europeiske sentralbanken er funnet på ti språk på en seddel fra 2017.

svarte Knut Hofstad

Ja, etter at Kroatia ble medlem blir nye sedler nå trykket med ti forkortelser for den europeiske sentralbanken. Dessuten er det blant de europeiske språkene nå ti ulike skriveformer av euro. Vi bør kanskje vurdere å legge inn en oversikt over hvordan euro skrives i ulike land.

svarte Knut Hofstad

En liten tilføyelse: Med Kroatia kom forkortelsen ESB (Europska središnja banka) inn i listen over forkortelser. Det er også er den norske forkortelsen. M.a.o. Norge kan meldes inn i EU uten å utløse noe behov for opptrykk av nye sedler! Dette til beroligelse ……

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg