euro

Fra 1999 til 1. januar 2002 var euroen kun elektronisk betalingsmiddel. Fra 2002 ble euroen også lansert som sedler og mynter. Disse er de eneste lovlige betalingsmidler i de medlemslandene som har sluttet seg til den felles myntenheten.

Det er syv eurosedler: 500, 200, 100, 50, 20, 10 og 5 euro. Den første generasjonen sedler var designet av Robert Kalina, ansatt i den østerrikske nasjonalbanken i Wien. Hans konsept var temaet «tidsaldre og stiler i Europa».

Vinduer og porter pryder forsiden og skal symbolisere utadvendthet og samarbeidsånd. De tolv stjernene til den europeiske union representerer dynamisme og harmoni. På reversen er en bro fra en bestemt tidsperiode, som skal symbolisere samarbeid mellom Europas folk og resten av verden.

Av tekniske detaljer kommer at verdien på seddelen er trykket med arabertall, og navnet EURO er trykket både med latinske og greske bokstaver. Forkortelsen for den europeiske sentralbanken er trykket på fem språk ved siden av årstallet. Sedlene er dessuten merket med ©-symbolet som beskyttelse og flagget til den europeiske union.

Annen generasjon sedler, som ble lansert i 2013, er videreutviklet med sikkerhetstegn og øket «levetid» fra 2002. På grunn av vannmerket med den fønikiske prinsessen Europa blir denne serien kalt «Europa-serien».

Den tyske grafiske designeren Reinhold Gerstetter gis æren av det nye designet. Navnet euro ble også tilføyd med kyrillisk skrift, og forkortelsen for den europeiske sentralbanken ble trykket på ni språk. De nye sedlene vil gradvis bli satt i sirkulasjon i løpet av de neste årene etter stigende verdi, det vil si at de laveste valørene kommer først.

Det er åtte mynter: 1, 2, 5, 10, 20 og 50 cent sammen med 1 og 2 euro. De er ment for standard sirkulasjon i alle land uansett nasjonalt motiv. De er gyldige innen hele den monetære union.

Myntene har en felles forside, advers, skapt av den belgiske kunstneren Lyc Luycx (LL), som i tillegg til valører har ett av tre motiv: tre ulike kart av Europa, omgitt av de tolv stjernene til den europeiske union. Reversen, myntens bakside, er designet forskjellig i hvert land og har nasjonale motiver. Også de motivene er omgitt av de tolv stjernene.

7. juni 2005 bestemte Det europeiske råd at fellessidene på 10, 20 og 50 cent samt 1- og 2-euromyntene skal for fremtiden representere alle medlemsstatene. I dag avbilder de EU før utvidelsen fra 15 til 25 medlemsstater i 2004 .

20 cent-mynten er formet etter 50-pesetasen med små bulker i randen og kalles «spansk rose». 2-euro brukes helst til minnemynter. Enkelte land har også valgt å utstyre mynter og sedler med blindeskrift (braille), men det er ikke gjennomført av alle EU-land. En del euroland har slått seg sammen og utgir mynter med felles tema, for eksempel minne om en forfatter, komponist og lignende. Disse myntene har fått navnet «Stjerneserien».

• penger
• valuta
• eurosonen
• Den europeiske sentralbank