Kunsthåndverk og design i Finland

I 1902 ble Hvitträsk bygd. Dette er en kunstnerkoloni som er bevart i dag, og som klart viser hvorfor finsk arkitektur og kunsthåndverk ble internasjonalt kjent. Hvitträsk ble boligene til de tre arkitektene Eliel Saarinen, Armas Lindgren og Herman Gesellius. Utformingen av interiørene var vel så viktig som eksteriørene. Her var også maleren Akseli Gallen-Kallela med og dekorerte deler av interiørene. Han ble en av de mest kjente finske dekorative kunstnerne. Foruten sine malerier og illustrasjoner tegnet han også både møbler og ryer.

Fra slutten av 1920-årene ble arkitekten Alvar Aalto en viktig person også for kunsthåndverket i Finland. Møblene hans i bøyd tre ble toneangivende i det nordiske møbelbildet. Samarbeidet med kona Aino Aalto og etableringen av firmaet Artek bidro til internasjonale suksesser.

Utviklingen innen glass har vært betydningsfullt for Finland som design–nasjon. Pioner i denne sammenheng var Göran Hognell, landets første profesjonelle glassdesigner. Han bidro kraftig til en kvalitetsheving innen faget. Blant Hognells fremste design er drikkeglasset Aarne (1948) for Karhula. Av stor viktighet var Aino Aaltos pressglass–serie Bölgeblick (1932) for Karhula. Noen år etterpå vant ektemannen Alvar Aalto en konkurranse for det samme firmaet med vasen Savoy (1936). Innen den organiske modernismen hadde Gunnel Nyman en viktig rolle. Hennes vaser med luftbobler i glassmassen viste vei til stilperioden Scandinavian design tidlig i 1950–årene.

Etter andre verdenskrig brukte Finland design som bevisst satsingsområde for å gjenbygge kulturen og økonomien. Deltakelsen på Triennalen i Milano 1951 bidro sterkt til landets renommé som en internasjonal design-nasjon. Den finske møbeltradisjonen på 1900-tallet har mange kjente navn som for eksempel Ilmari Tapiovaara, Antti Nurmesniemi og Yrjö Kukkapuro. Innen smykkekunsten er det først og fremst tre firmaer som har markert seg internasjonalt: Kalevala Koru, Kaunis Koru og Lapponia. For sistnevnte har Björn Weckström designet en rekke smykker påvirket av finsk natur.

Gjesteatelierene på den keramiske fabrikken Arabia har vært viktige. Her har finske og utenlandske keramikere fått muligheten til å eksperimentere og til å skape frie keramiske arbeider. De fleste finske keramikere med internasjonalt ry har vært innom Arabias atelier, som for eksempel Birger Kaipiainen, Friedl Kjellberg, Toini Muona og Kyllikki Salmenhaara. Kaj Francks funksjonalistiske servise Teema (1953) er fortsatt i produksjon. Det er blitt særlig populær med Tove Janssons Mummi-dekor. Ulla Procopé står bak noen av firmaets mestselgende serviser, deriblant i steingods, med den populære glasuren Ruska. Også hennes håndmalte serviser vant terreng.

Etter andre verdenskrig kom en bølge med unge formgivere som jobbet innen ulike områder. Tapio Wirkkala begynte som designer hos det sammenslåtte glassverket Karhula–Iittala i 1946. Allerede samme år formga han den ikoniske vasen Kantarelli. Wirkkala står også bak et betydelig antall glasserviser, deriblant Tapio, Ultima Thule og Niva. Noen år etterpå ble Timo Sarpaneva kollega til Wirkkala. Sarpaneva formga en rekke ikoniske kunstglass tidlig i 1950-årene, som Orkidea og Lancets. Vårvinteren 1963 kom Sarpanevas Pisaranrengas, et stilrent glass med en vulst på midten av korpus. Lysestaken Festivo i pressglass hører også til klassikerne.

Omkring 1946 vant Annikki og Ilmari Tapiovara konkurransen om å innrede Domus Academica, et boligkompleks for studenter i Helsingfors. Ekteparets eget møbelfirma Keravan Puuteollisuus Oy produserte møblene. Ikonisk i den sammenheng var Domus med laminert sete og rygg, montert med få skruer til en konstruksjon i tre. Stolen var rasjonell og tilpasset masseproduksjon. Grunnet en overkommelig pris så ble god design tilgjengelig for flertallet. En annen av Ilari Tapiovaras klassikere var gyngestolen Mademoiselle (1958) for Asko, likeså stolen Wilhelmina (1959), også den i laminert tre.

Utover i 1960-årene ser vi en mer eksperimentell side i finsk møbeldesign. Utforskingen av plasten bidro sterkt til nye innovative modeller.

Lisa Johansson-Pape var blant pionerene innen finsk belysningsdesign. I 1942 ble hun ansatt designer for armaturfabrikken Orno, eiet av selskapet Stockmann. I tillegg til forbrukermarkedet formga hun belysning for mange offentlige institusjoner og rundt 150 kirker. Hennes formgivning er nøktern og lite prangende. Paavo Tynell var mer outrert i utformingen av sine armaturer. Han designet for det egne firmaet Taito, som han etablerte med Eric O. W. Ehrström i 1918. Tynell jobbet mye med messing, gjerne med huller i metallet for å skape spennende lys- og skyggevirkninger.

Innen tekstilkunsten har ryekunstnere som Uhra Simberg-Ehrström, Kirsti Ilvessalo og Kirsti Rantanen dominert, mens Dora Jung har vært en ener innen dekorative tekstiler i blant annet lin-damask. Fra rundt 1960 til ut på 1980-tallet har firmaer som Marimekko og Vuokko oppnådd verdensry for sine stoffer og moteklær.