Arktisk råds flagg av /Arctic Council Secretariat. CC BY NC ND 2.0

Arktisk råd

Organiseringen av Arktisk råd: Medlemsstater, medlemsorganisasjoner og arbeidsgrupper. I tillegg har en rekke stater og organisasjoner observatørstatus.
Arktisk råds organisering av . CC BY ND 2.0

Arktisk råd er et regionalt samarbeidsorgan for de arktiske landene Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Arktisk råd er det eneste organet som omfatter alle de åtte arktiske landene.

Faktaboks

Også kjent som

Samisk: Árktalaš ráđđi; Engelsk: Arctic Council

Seks internasjonale urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i rådet, hvor 13 ikke-arktiske stater og flere internasjonale og ikke-statlige organisasjoner har observatørstatus. Rådets hovedmålsetting er å bidra til bærekraftig utvikling og beskyttelse av miljøet i Arktis.

Historikk

Arktisk råds ministermøte avholdes hvert annet år og samler medlemsstatenes utenriksministre. Her fra møtet i Kiruna i Sverige i 2013, med blant andre Russlands Sergej Lavrov, USAs John Kerry, Sveriges Carl Bildt og Norges Espen Barth Eide.
Utenriksministre av . CC BY NC ND 2.0

Etter den kalde krigen tok Finland i 1989 et initiativ til et miljøsamarbeid i Arktis. Initiativet førte fram til Declaration of the Protection of Arctic Environment, som ble vedtatt på et ministermøte i Rovaniemi, mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sovjetunionen, Sverige og USA 14. juni 1991. Denne arktiske miljøvernstrategien er kjent som Arctic Environmental Protection Strategy (AEPS).

På et ministermøte i Ottawa 19. september 1996 mellom Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA ble det vedtatt å utvide det arktiske samarbeidet til også å omfatte økonomisk, sosial og kulturell utvikling i det arktiske området. Dette ble nedfelt i Declaration on the Establishment of the Arctic Council, også kjent som Ottawa Declaration (1996). Anerkjennelse av urbefolkningens spesielle kunnskaper og den betydning dette har for forståelsen av de arktiske samfunn, var sentralt i Ottawa-erklæringen. Derfor ble det i erklæringen slått fast at urfolksorganisasjoner i Arktis kan få status som permanente deltakere.

Samarbeidet i Arktisk råd

Samerådet representerer de arktiske landenes samiske befolkning i Arktisk råd. Her taler Åsa Larsson Blind ved ministermøtet i Fairbanks, Alaska, USA i 2017.
Samerådet av /Arktisk råd. CC BY ND 2.0
USAs utenriksminister Rex Tillerson overrekker formannskapet for Arktisk råd til Finlands utenriksminister Timo Soini på ministermøtet i Fairbanks, Alaska i mai 2017.
Tillerson og Soini av /Arktisk råd. CC BY ND 2.0

Arktisk råds ministermøter avholdes hvert annet år. Formannskapet for ministermøtene skjer på rotasjonsbasis mellom medlemslandene. Norge hadde formannskapet i perioden 2007–2009. Utenom ministermøtene blir arbeidet ledet av nasjonale koordinatorer på embetsnivå. Arktisk råds faste sekretariat holder til i Tromsø.

De permanente deltakere har anledning til å delta på alle møter og aktiviteter i regi av Arktisk råd. Seks urfolksorganisasjoner har slik status. Disse urfolksorganisasjoner er:

  • Samerådet
  • Inuit Circumpolar Conference (ICC)
  • Russian Association of Indigenous Peoples of the North (RAIPON)
  • Aleut International Association (AIA)
  • Arctic Athabaskan Council
  • Gwich'in Council International

Det er opprettet et urfolkssekretariat i København for å bistå de permanente deltakerne faglig og praktisk i forbindelse med deres deltakelse i Arktisk råd.

Følgende 13 ikke-arktiske land har observatørstatus i Arktisk råd:

Innenfor rammen av rådets virksomhet er det inngått tre bindende avtaler mellom medlemslandene:

  1. Rammeverk fra 2011 for samarbeid mellom medlemsstatene om søk og redning.
  2. Avtale av 2013 om beredskapssamarbeid ved oljesøl.
  3. Avtale av 2017 om forskingssamarbeid.

Det er opprettet seks arbeidsgrupper som dekker følgende programområder:

  • Handlingsprogram mot forurensing i Arktis
  • Overvåkning av det arktiske miljø
  • Bevaring av arktisk fauna og flora
  • Beredskap mot akutt forurensning
  • Beskyttelse av det marine miljø
  • Bærekraftig utvikling

Arbeidsgruppene utarbeider rapporter for medlemslandene.

Betydningen av Arktisk Råd

Siden Arktisk råd ble etablert i 1996 er dets internasjonale betydning vesentlig styrket, og rådet har blitt det sentrale forumet for politikkutvikling i Arktis, med fokus på bærekraftig utvikling, beskyttelse av miljøet og næringsutvikling. Dokumentasjonen fra rådet om konsekvensene av klimaendringene i Arktis hadde stor betydning i prosessene som ledet fram til Parisavtalen av 12. desember 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg