Finlandssvensker, den svensktalende del av Finlands befolkning. Allerede i oldtiden fantes svensk bosetting ved den finske kysten, og svensk var administrasjons- og kulturspråk i Finland fra middelalderen av. I pakt med den finske nasjonale reisningen på 1800-tallet ble svensk og finsk likestilte nasjonalspråk 1863. Antallet finlandssvensker er beregnet til ca. 300 000, og det har vært en svak tilbakegang siden 1960-årene. Prosentvis har det vært en større tilbakegang: i 1880 var andelen finlandssvensker om lag 14 prosent, i 2005 ca. 6 prosent. De svensktalende bor særlig ved kyststrøkene av Österbotten og Uusima (Nyland), samt på Åland.

Finland har et tilstrekkelig antall svenskspråklige skoler og høyskoler, spesielle professorater for universitetsundervisning på svensk og et svenskspråklig universitet, Åbo akademi. Svensktalende ungdom kan gjøre militærtjeneste i den svenskspråklige Nylands brigade, hvor bare kommandospråket er finsk. De svenskspråklige menighetene, hvor all kirkelig betjening foregår på svensk, er samlet i et eget svenskspråklig bispedømme, Borgå stift. Til dette kommer en rekke svenskspråklige sammenslutninger som forfatterforening og presseforbund, foruten aviser og tidsskrifter, radio og fjernsyn.

Borgerlige finlandssvenske velgere har tradisjonelt sognet til Svenska Folkpartiet, mens sosialdemokratene og Vänsterförbundet har egne lag for svensktalende medlemmer. Særlig viktig er finlandssvenskenes private fellesorganisasjon Svenska Finlands Folkting, som ble opprettet i 1918 for å sikre finlandssvenskenes språklige likestilling i den nye republikken. Det har 75 medlemmer, fra 1977 utpekt av de svenskspråklige politiske organisasjoner. Se også Finland (befolkning; historie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.