De store lurene ble gjerne benevnt som langlur. Det finnes også en kortere lur kalt stuttlur (galdrelur), som i tillegg til å lage skremmelyder også kunne benyttes som en slags ropert til å forsterke stemmen. Både langluren og stuttluren forekom i tillegg til på setra også blant fiskerne på kysten, hvor spesielt stuttluren ble benyttet til å holde kontakten med andre båter i tåke eller dårlig vær. Vi kjenner til en tilsvarende bruk av båtlurer helt tilbake til vikingtiden.
I Osebergskipet, som ble gravd ned ved Tønsberg i 834, er det funnet et langt trerør som de fleste forskerne i dag tolker som en trelur, sammensatt av to uthulete deler med spor etter fem ringformete bånd som holdt instrumentet sammen. Sagalitteraturen er rik på beretninger om bruken av lur, og ofte ble angrep og slag innledet ved at man blåste i luren.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.