Akseli Gallen-Kallela (1865–1931) var en finsk maler. Han var elev av Adolf von Becker i Helsinki fra 1881. I perioden 1884–1891 var han i Paris, der blant annet Jules Bastien-Lepages naturalistiske bondemaleri gjorde inntrykk på ham, som i Kjerring med katt (1885). Han malte også ypperlige Paris-motiver, gatescener med mer.

Fra ca. 1890 søkte han inspirasjon i den finske sagn- og myteverden, først og fremst Kalevala, men også hos folkelige diktere som Aleksis Kivi. De første Kalevala-komposisjoner, Aino-triptykon (1889–91) i Ateneum, Helsinki, og Ilmarinen smir Sampo (1893), er ennå naturalistiske i sin form.

Etter at han 1894 hadde bygd sitt merkelige villmarksatelier i Ruovesi, fant han frem til en mystisk betont, dramatisk stilisert form, bygd på en symbolistisk fargevirkning og ekspressivt forenklet uttrykk, gjerne i matte temperafarger på grov duk.

Kjente verker fra denne perioden er Sampos forsvarer (1896), Lemminkäinens mor (1897), Kullervo forbanner (1897–99), Joukahainen (1898), Kullervo drar i kampen (1901), Ved Tuonelas elv (1903) og Sampo røves (1905). Samme motivkrets behandlet han i de fantasifulle fresker i Finlands paviljong på verdensutstillingen i Paris 1900 og i Kullervo-fresken i Studenthuset i Helsinki 1901. Han utførte også dyptloddende portretter som det av moren (1896) og Symposion (ham selv, Sibelius og Kajanus, 1894).

Også som tegner, grafiker og illustratør, i glassmaleri og vev, tre- og metallkunst, arkitektur og skulptur gav Gallen-Kallela mangfoldige impulser til sin samtid, og han var representant for europeisk art nouveau-stil i Finland. Hans største dekorative oppgave, freskene i Juselius-mausoleet i Pori (Björneborg), er delvis gått til grunne (skisser i Ateneum, 1902–03).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.