Faktaboks

Bernhard Henrik Crusell
Bernhard Berndt Henrik Crusell
Uttale
crusˈell
Født
15. oktober 1775, Nystad, Finland
Død
28. juli 1838, Stockholm
Bernhard Henrik Crusell
Bernhard Henrik Crusell
Av /𝒲.

Bernhard Henrik Crusell var en finlandsk-svensk komponist, klarinettist og oversetter. Han var en av den tidligste svenske romansens fremste komponister og en av sin tids aller fremste klarinettister.

Estetikk

Crusells verk viser egentlig ingen spesiell originalitet, men har en klassisistisk balanse. De er stilrene og livfulle med en lett tilgjengelig utforming. Romansene har alltid en enkel form. Fremfor alt viser den kunstneriske uttrykksformen at Crusell er følsom ovenfor språkets deklamasjon. Melodikken er lett tilgjengelig og harmonikken ofte enkel.

Crusell hadde omfattende språkkunnskaper, noe som viser seg i en rekke oversettelser av datidens operatekster, blant annet Figaros bryllup, Barberen i Sevilla og Fidelio.

Crusell ble i 1818 medlem i det litterære Göthiske förbundet, noe som ledet til en nærmere forbindelse med den svenske litterære verden. På 1820-tallet ble hans interesse for diktningen, først og fremst for Esaias Tegnér, så stor at den hadde en tendens til å overskygge interessen for hans eget instrument, klarinetten.

Som klarinettist ble han beundret for sin fyldige, avrundede, jevne og regelmessige klang. Ikke minst var han kjent for sitt pianissimo-spill.

Biografi

Crusell ble født i Uusikaupunki i Finland, men åtte år gammel flyttet familien til Nurmijärvi, nord for Helsingfors. Som ung viste Crusell tidlig interesse for musikk og lærte seg å spille klarinett på egen hånd. Etter hvert fikk han undervisning fra et medlem av Nylands regimentsmusikk. I 1788 ble han introdusert til major O. Wallenstjerna på Sveaborg utenfor Helsingfors. Wallenstjerna ble imponert over Crusells begavelse som klarinettist og lot den unge musikeren få friplass i Sveaborgs militærorkester.

Studier

I 1791 reiste Crusell til Stockholm der han ble ansatt som klarinettist i Kgl. Hovkapellet under Abbé Vogler, en stilling han hadde frem til 1834. Mellom 1791 og 1799 studerte Crusell teori og komposisjon med Vogler i tillegg til tyskeren Daniel Böritz som da bodde i Stockholm. Under et opphold i Paris i 1803 studerte Crusell også komposisjon ved Pariskonservatoriet med Fr. Joseph Gossec (1734–1829) og Henri Montan Berton (1767–1844).

Som komponist

Mellom 1818 til 1834 dirigerte Crusell på somrene militærorkesteret i Linköping og forså orkestret med marsj-arrangementer og ouverturer av Gioacchino Rossini (1792–1868), Louis Spohr (1784–1859) og Carl Maria von Weber (1786–1826) i tillegg til å komponere mannskorsanger. I 1822 utga han tre sett med sanger til Tegnér-tekster samt noen andre diktere, i 1826 enda et sett med ti sanger med Tegnér-tekster. I tillegg komponerte han operaen Lilla slavinnan, som ble uroppført i 1824 og fremført ikke mindre enn 34 ganger i løpet av de følgende 14 årene.

Som klarinettist

I Stockholm fortsatte Crusell sine studier og etablerte seg som solist-klarinettist. I 1792 ble han soloklarinettist i Hovkapellet under sin lærer, Abbé Vogler. I 1798 fikk han økonomisk støtte som gjorde det mulig for ham å studere noen måneder i Berlin med den velkjente tyske klarinettisten Franz Tausch (1762–1817). Tausch var blitt kjent for å foretrekke en vakker klarinettone fremfor klarinetteknikk. Crusells karriere gikk hurtig fremover, og han ga vellykkede konserter i både Berlin og Hamburg.

I Stockholm ble Crusell kjent med den franske ambassadøren som i 1803 oppfordret ham til å besøke Paris. I Paris møtte han Jean-Xavier Lefèvre ved det nyåpnede Paris-konservatoriet. Crusell ga konserter ved konservatoriet i tillegg til å studere med Lefèvre, og i 1811 gjorde han et ytterligere besøk hos Tausch i Berlin.

Crusell ble i løpet av sin karriere meget berømt ikke bare i Stockholm, men i både Tyskland og England.

Verk i utvalg

Orkesterverk

  • Klarinettkonsert nr. 1 i Ess-dur, op. 1, cirka 1811
  • Sinfonia concertante for klarinett, horn, fagott og orkester i B-dur, op. 3, cirka 1816
  • Klarinettkonsert nr. 2 i f-moll, op. 5, cirka 1817
  • Klarinettkonsert nr. 3 i B-dur, op. 11, cirka 1828
  • Introduktion et air suédoisfor klarinett og orkester, op. 12, cirka 1830
  • A la chasse, ouverture for orkester, uten opusnummer
  • Concertino i B-dur for fagott og orkester, uten opusnummer

Kammermusik

  • Klarinettkvartett nr. 1 i Ess-dur, op. 2, cirka 1811
  • Klarinettkvartett nr. 2 i c-moll, op. 4, cirka 1817
  • Tre duos for to klarinetter (nr. 1 i F-dur, nr. 2 i d-moll, nr. 3 i C-dur) op. 6, cirka 1821
  • Klarinettkvartett nr. 3 i D-dur, op. 7, cirka 1823
  • Fløytekvartett i D-dur, op. 8, cirka 1823
  • Divertimento for oboe, to fioliner, bratsj og cello, op. 9, cirka 1823
  • Konserttrio for klarinett, valthorn og fagott, uten opusnummer
  • Tre kvartetter for fire valthorn, uten opusnummer
  • Variationer over Göterna fordomdags for tre fagotter og kontrabass, uten opusnummer

Solosanger

  • 10 sanger med klaverakkompagnement, 1822
  • 7 sanger med klaverakkompagnement, andre heftet, 1824
  • 10 sanger fra Frithiofs saga, Esaias Tegnér, 1826
  • Fågelleken, Esaias Tegnér, 1828
  • Romresan, Esaias Tegnér, 1832
  • Sång till solen, Esaias Tegnér, 1835
  • 9 sanger med klaverakkompagnement, tredje heftet, 1838

Sceniske verk

  • Den lilla slavinnan, syngespill i tre akter, 1828

I tillegg til en rekke flerstemmige vokalverk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dahlström, Fabian (1976). Bernhard Henrik Crusell: Klarinettisten och hans större instrumentalverk.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg