Mika Waltari

Faktaboks

Mika Waltari
uttale:
wˈaltari
født:
19. september 1908, Helsingfors
død:
26. august 1979, Helsingfors

Mika Toimi Waltari var en finsk forfatter som særlig huskes for den historiske romanen Egypteren Sinuhe (1946, norsk 1948), som skildrer livet i Egypt på 1300-tallet fvt. Den preges av historisk sakkunnskap og evne til å leve seg inn i en fremmed kultur, og gav Waltari internasjonal anerkjennelse.

Bakgrunn

Han var prestesønn og mistet faren tidlig. Studenteksamen 1926, deretter et avbrutt teologistudium og et fullført filologistudium. Han giftet seg i 1931 med Marjatta Luukkonen; paret fikk en datter: forfatteren Satu Waltari.

Litterær produksjon

Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Den store illusjonen (1928, norsk 1929), hvor han fanger tidsånden i skildringen av storbyens nervøse ungdomsgenerasjon.

Han skrev ellers en trilogi oppvekstromaner med selvbiografisk preg (Mies ja haave (1933), Sielu ja liekki (1934) og Palava nuoruus (1935)), som i 1942 kom i forkortet utgave: Isästä poikaan.

Waltari var yrkesforfatter i flere betydninger av ordet, og arbeidet i flere sjangre: barnedikt, krimromaner, skuespill, hørespill, filmmanus, bedriftshistorie, kunsthistoriske essays og teateranmeldelser. I ettertid er det særlig romanene som huskes. Ekteskapsromanen En fremmed kom til gården (1937, norsk 1939) vant en romanpris. Blant Waltaris øvrige romaner kan nevnes Mikael Loddenfot (1948, norsk 1950), Den mørke engel (1952, norsk 1953) og Rikets hemmelighet (1959, norsk 1963). I alt skrev han åtte historiske romaner, fra fem ulike epoker.

Utmerkelser

Waltari ble medlem av det finske akademi i 1957. Han mottok Kiviprisen i 1947.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg