Mika Toimi Waltari var en finsk forfatter som særlig huskes for den historiske romanen Egypteren Sinuhe (1946, norsk overs. 1948), som skildrer livet i Egypt på 1300-tallet f.Kr. Den preges av historisk sakkunnskap og evne til å leve seg inn i en fremmed kultur, og skaffet Waltari internasjonal anerkjennelse.

Han var prestesønn og mistet faren tidlig. Studenteksamen 1926, deretter et avbrutt teologistudium og et fullført filologistudium. Gift 1931 med Marjatta Luukkonen; paret fikk en datter: forfatteren Satu Waltari. Han fikk sitt gjennombrudd med romanen Den stora illusionen (1928), hvor han fanger tidsånden og storbyens nervøse ungdomsgenerasjon.

Han skrev ellers en trilogi oppvekstromaner med selvbiografisk preg (Mies ja haave (1933), Sielu ja liekki (1934) ja Palava nuoruus (1935)), som i 1942 kom i forkortet utgave: Isästä poikaan.

Waltari var yrkesforfatter i flere betydninger av ordet, og arbeidet i flere sjangre: barnedikt, krimromaner, skuespill, hørespill, filmmanus, bedriftshistorie, kunsthistoriske essays og teateranmeldelser. I ettertid er det særlig romanene som huskes. Ekteskapsromanen En fremmed kom til gården (1937, norsk overs. 1939) vant en romanpris. Blant Waltaris øvrige romaner kan nevnes Mikael Loddenfot (1948, norsk overs. 1950), Den mørke engel (1952, norsk overs. 1953) og Rikets hemmelighet (1959, norsk overs. 1963). I alt skrev han åtte historiske romaner, fra fem ulike epoker.

Medlem av det finske akademi 1957. Kiviprisen 1947.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.