Finlands forsvar

Finlands militære samarbeid med andre land var under den kalde krigen begrenset av de selvpålagte restriksjoner som følge av forholdet til Sovjetunionen. Slutten på den kalde krigen åpnet for bredere samarbeid, særlig innenfor Norden, men også gjennom deltakelse i internasjonale operasjoner, også andre enn de som var ledet av FN.

Den største forsvarspolitiske endringen kom med medlemskapet i NATO, fra 4. april 2023, etter at landet søkte medlemskap i mai 2022. Finland ble med i NATOs samarbeidsprogram Partnerskap for fred i 1994, og i 2014 ble landet en NATO Enhanced Opportunities Partner, som er det høyeste samarbeidsnivået uten medlemskap.

Før dette hadde Finland deltatt i et stadig tettere forsvarssamarbeid i Norden, blant annet gjennom Nordic Defence Cooperation (NORDEFCO). Et trilateralt forsvarssamarbeid mellom Finland, Norge og Sverige ble inngått i 2020. Finland ble medlem av EU i 1995, og har stilt styrker til EUs kampgrupper (EU Battle Group) siden 2006; herunder Nordic Battlegroup. I 2017 ble Finland med i den multinasjonale reaksjonsstyrken Joint Expeditionary Force (JEF).

Forsvarssamarbeidet mellom Finland og Sverige, så vel som med USA og Estland, har som et regionalt formål å styrke sikkerheten i Østersjøregionen.

Ut over regionalt samarbeid utviklet Finland etter den kalde krigen et særlig nært tosidig forsvarssamarbeid med Sverige og USA, samt Estland.

De to nøytrale nabostatene Finland og Sverige har et langt forsvarssamarbeid. En avtale om forsterket samarbeid ble undertegnet i 2014. En ny avtale, som tilrettela for felles militære operasjoner i hvert av landene, ble inngått i 2018. En avtale fra 2022 forenklet en gjensidig bruk av de to lands territorier i fred, krise og krig.

Både innenfor en regional ramme og bilateralt har Finland utviklet et nært militært samarbeid med Estland. På 1990-tallet bidro Finland blant annet med opplæring av estiske offiserer; senere utvidet til samarbeid om anskaffelse av materiell. I 2022 inngikk de to land en avtale om å samordne kystforsvaret. Samarbeidet er forsterket etter Finlands inntreden i NATO. Finsk-estisk militærsamarbeid har røtter tilbake til 1930-tallet, da en hemmelig forsvarsavtale ble inngått; også den gang overfor Sovjetunionen, trusselen fra øst.

Finland utviklet et bilateralt samarbeid med USA før medlemskapet i NATO, blant annet innenfor rammen av Partnerskap for fred fra 1994, og det utvidede NATO-samarbeidet fra 2014. I 2005 inngikk de to land en avtale omkring luftforsvarsaktiviteter, og i 2016 en avtale om utvidet militært samarbeid. En trilateral avtale mellom Finland, Sverige og USA ble inngått i 2018. En avtale om utvidet samarbeid med USA (Defence Cooperation Agreement, DCA), ble inngått i 2023. Den gir USA adgang til bruk av finsk territorium, og utplassering av amerikanske styrker; noenlunde tilsvarende en avtale også Norge har inngått med USA (Supplementary Defense Cooperation Agreement, SDCA).

Finske styrker har deltatt i flere militærøvelser i både Norge og Sverige på 2000-tallet, og norske og svenske styrker har øvd sammen med finske i Finland. Finske styrker har deltatt med land- og luftstridskrefter under vinterøvelser i Norge, ikke minst under Cold Response. Finland, Norge og Sverige har annet hvert år siden 2013 gjennomført luftforsvarsøvelsen Arctic Challenge Exercise, med deltakelse også fra andre land.

Det finske forsvaret består av de tre forsvarsgrenene Hæren (Maavoimat), Marinen (Merivoimat) og Luftforsvaret (Ilmavoimat), samt blant annet Høgskolen (Maanpuolustuskorkeakoulu) og ulike støttefunksjoner, inklusive Etterretningstjenesten (Puolustusvoimien tiedustelulaitos) og Logistikkverket (Puolustusvoimien logistiikkalaitos).

Finland har også en grensevakt (Rajaturvallisuus) med politimessige fredstidsoppgaver, underlagt Innenriksdepartementet. Den er militært organisert, er oppsatt med patruljefartøy og fly, og vil inngå i en eventuell krigsmobilisering.

Hæren utgjør hovedtyngden av det finske forsvaret, både i fredstid og ved mobilisering. Personellstyrken i fredstid er på om lag 4400, pluss rundt 18 000 vernepliktige. Hærens krigsoppsetting er på rundt 180 000 soldater. Den består av operative styrker og territorielle og lokale tropper. Hæren er organisert i brigadeforband og mekaniserte kampgrupper, og hovedstyrkene er forlagt til det sørlige og sørøstlige Finland.

Marinen er relativt liten, og er tilpasset operasjoner i Østersjøen, med vekt på overvåking blant annet gjennom patruljering, og minelegging og -leting. Personellstyrken i fredstid er på rundt 1400, pluss om lag 3200 vernepliktige. Ved siden av rent nasjonale oppgaver deltar marinen i den flernasjonale overvåking av Østersjøen. Marinen er organisert med hovedkvarter og fire enheter på brigadenivå, med seks kampgrupper.

Luftforsvaret er forholdsvis lite, men har – og får – betydelige ildkraft for å overvåke og sikre finsk territorium. Personellstyrken i fredstid er på vel 2000, samt rundt 1300 vernepliktige. Flystyrken opererer fra flere baser, og vil i krigstid også kunne bruke andre flyplasser så vel som veier. Flyvåpenet er organisert med hovedkvarter og fire enheter på brigadenivå, med tre kampskvadroner.

Det finske forsvaret anses som godt utrustet med alle klasser materiell, og med betydelige reservebeholdninger. Finland har opprettholdt en høyere materiellberedskap enn Norge, og er tyngre utrustet på land- og luftsiden.

Hæren har om lag 200 Leopard stridsvogner (2A6 og 2A4) som sitt tyngste våpen, støttet av et tilsvarende antall kampvogner. Finland har Vest-Europas sterkeste artilleristyrke, med rundt 800 skyts, samt om lag 75 enheter rakettartilleri. Hovedtyngden av det finske forsvaret består av infanteri, og Hæren har om lag 700 pansrede personellkjøretøy og 1200 beltevogner, så vel som 20 transporthelikoptre (NH90). Finland har flere typer luftvern, inklusive norsk-amerikanske NASAMS. Det israelske systemet David’s Sling ble bestilt i 2023.

Marinen har en flåte på 20 patruljebåter, 8 minekrigsfartøy og 52 lette landgangsfartøy, samt 7 logistikk- og støttefartøy. Finland moderniserer sin flåte, blant annet med nye, multirolle Pohjanmaa-klasse korvetter og Hämeenmaa-klasse mineleggere. Korvettene vil ha kapasitet til overflate- så vel som anti ubåt-krigføring.

Luftforsvaret har en oppsetting med hovedsakelig 62 Hornets (F/A-18 C og F/A-18D) jagerfly, som fra 2026 erstattes av 64 bestilte F–35A Lightning II. Dertil har de treningsfly og lette kampfly og transportfly.

Finland har en betydelig våpenindustri, blant annet gjennom konsernet Patria, som er deleid av det den finske stat og norske Kongsberg Gruppen. Patria eier på sin side 50 prosent av norsk-finske Nammo. Patria produserer blant annet det pansrede personellkjøretøyet Patria Pasi, tidligere kjent under navnet Sisu, som også er brukt i den norske hæren.

Det finske forsvaret deltok i aktiv strid under andre verdenskrig. Først mot det sovjetiske overfallet under Vinterkrigen, deretter i det finsk-tyske motangrepet for å ta tilbake tapt finsk territorium.

Finland har deltatt i en rekke internasjonale operasjoner, fra det første styrkebidraget ble sendt til FN-operasjonen United Nations Emergency Force (UNEF) i Midtøsten i 1956. Under den kalde krigen avgrenset Finland seg til FN-operasjoner, hvorav flere i Midtøsten: UNFICYP på Kypros fra 1964, UNDOF på Golan fra 1979 og UNIFIL i Libanon fra 1982, samt observatørkorpset UNTSO fra 1967. Finland har også deltatt i flere FN-operasjoner i Afrika – Namibia (UNTAG), Sør-Sudan (UNMISS), Mali (MINUSMA) og Somalia (UNSOM) – og på Balkan: UNPREDEP og UNPROFOR. I sistnevnte inngikk Finland i en nordisk bataljon sammen med Norge og Sverige. Finske observatører har deltatt i UNMOGIP i India og Pakistan.

Finland har også bidratt til NATO-ledede operasjoner i Kosovo (KFOR), Irak (NMI) og Afghanistan (ISAF og RSM); i koalisjonsstyrken Operation Inherent Resolve i Irak; og i EU-operasjoner i Mali, Somalia og Middelhavet.

Finland har lenge deltatt i det nordiske samarbeidet om fredsbevarende operasjoner, blant gjennom utdanning av FN-observatører ved sitt utdannings- og treningssenter i Niinisalo.