Alvar Aaltos eget hus i Helsinki. Det ble oppført i 1960-årene og er et fint eksempel på Aaltos elegante modernisme. Fotografiet viser Aalto foran huset ikke lenge etter at det var ferdig. Huset eies nå av Aalto-stiftelsen og brukes som museum.

av Aalto-museet. Gjengitt med tillatelse

Vasen Savoyfra 1936 er en av Aaltos mest kjente kunstglassgjenstander.

Aalto-museet. begrenset

Paimio-stolen fra 1932 er et godt eksempel på Aaltos bruk av bøyd tre i møbeldesign.

Aalto-museet. begrenset

Alvar Aalto ved arbeidsbordet i 1940-årene.

Aalto-museet. begrenset

Alvar Aalto var en finsk arkitekt, byplanlegger og formgiver. Han inntok fra 1930-årene en internasjonalt ledende stilling ved sin personlige tolkning av funksjonalismens program. Virksomheten hans spenner fra byplanlegging til brukskunst. Aaltos bygninger, særlig fra senere årene, utmerker seg ved en skulptural, ekspresjonistisk holdning.

Alvar Aaltos arbeider i laminert, bøyd tre var epokegjørende. Teknikken ble fortrinnsvis brukt i forbindelse med møbler; mange av disse er fortsatt i produksjon. Hans glassvase med bølgeformede sider er blitt et ikon for moderne design.

Det finnes bygninger tegnet av ham i mange andre land. Det mest kjente byggverket til Aalto er kanskje konserthuset i Helsinki (1970), Finlandia. Til hans fremste arbeider er også:

  • Sanatoriet i Paimio (Pemar; 1932), 
  • biblioteket i Viipuri (nåv. Vyborg; 1935, ødelagt 1943), 
  • de finske paviljongene på verdensutstillingene i Paris (1937) og New York (1939), 
  • Villa Mairea ved Pori (1938–39), 
  • rådhuset i Säynätsalo (1952), 
  • Tekniska Högskolan i Otaniemi (Otnäs; 1964), 
  • Institute of Education i New York (1965), 
  • Nordjyllands Kunstmuseum i Aalborg (1970), 
  • Helsinki sentrumsplan (1961). 

Aalto var professor i arkitektur ved Cranbrook Academy of Architecture og Tekniska Högskolan, Helsinki. Han var æresmedlem av mange arkitektorganisasjoner, æresdoktor ved Norges tekniske høgskole i 1960 og fikk en lang rekke andre utmerkelser.

Alvar Alto var gift med arkitekt og designer Aino Marsio-Aalto.

  • Fleig, K., red.: Alvar Aalto, 1963-78, 3 b.
  • Schildt, G.: [Alvar Aalto], 1982-90, 3 b. (Det vita bordet ; Moderna tider ; Den mänskliga faktorn)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.