Siken gyter som regel om høsten, men gytetiden varierer fra vassdrag til vassdrag, og også mellom ulike bestander innen samme vassdrag. Mest vanlig gyter siken i oktober–november, men vinter- og vårgytende sik er også kjent. Sik gyter ofte i rennende vann, men svært mange bestander gyter også i innsjøen der gytefisken samler seg over spesielle gytegrunner.
Gytingen skjer vanligvis i vannsøylen, der en hunn og en eller flere hanner gyter sine kjønnsprodukter (rogn og melke). Eggene synker til bunns, der eggene så utvikles. Eggene graves ikke ned som hos mange andre laksefisk (for eksempel laks og ørret).
Yngelen lever av dyreplankton, mens eldre sik oftest beiter på ulike bunndyr (insekter, snegl, muslinger, krepsdyr). Noen bestander har imidlertid spesialisert seg på å spise dyreplankton hele livet, og disse oppholder seg derfor i de fra vannmasser mesteparten av tiden. De likner dermed svært mye på lagesild, både i form og atferd. Veksten varierer sterkt; sik på over 6 kg kjennes, men den blir sjelden over 1 kg. I bestander der det er liten beskatning kan siken bli svært gammel, gjerne over 30 år.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.