Den finlandssvenske litteraturs første kjente forfatter er munken Jöns Budde (1437–1491), hvis arbeider særlig har interesse som språklige dokumenter. Reformasjonstidens mest fremtredende navn er astrologen Sigfrid Aron Forsius (cirka 1550–1624) og historikeren Johannes Messenius (1580–1636). Etter at Åbo Akademi var grunnlagt i 1640, ble dette midtpunktet for landets litterære kultur, og i samme by ble det første finske boktrykkeri grunnlagt i 1642.
Det litterære livet kom langsomt i gang. Enkelte skoledramaer og diktsamlinger var – bortsett fra noen lærde, særlig teologiske verker på latin – det eneste dette århundret frembrakte. Frihetstidens to betydeligste diktere, Jacob Frese (1690–1729) og Gustaf Philip Creutz (1731–1785), virket begge i Sverige.
I opplysningstiden begynner naturvitenskapelig tenking å gjøre seg gjeldende også i Finland. En høyst merkelig praktisk-økonomisk forfatter er presten Anders Chydenius (1729–1803), en vidtskuende talsmann for nærings-, religions- og trykkefrihet. Banebrytende og skoledannende for finsk historisk forskning var den fruktbare og mangesidige samler og kritiker Henrik Gabriel Porthan (1739–1804). Den gustavianske tid innvarslet en blomstring for svensk diktning i Finland. Høydepunktet ble nådd med Frans Michael Franzén (1772–1847).
Johan Ludvig Runeberg (1804–1877) – Finlands nasjonalskald – ble den første svenskspråklige dikteren som i finske oversettelser nådde et stort publikum over hele landet. Han skrev rendyrket nasjonalromantisk med idylliske folke- og naturskildringer, og hans melodiske og kraftig klingende diktform har tiltalt lesere i flere generasjoner. I hovedverket, den episke diktsyklus Fänrik Ståls sägner (utgitt i to deler i 1848 og 1860), gis blant annet et vakkert uttrykk for det finske folks fedrelandskjærlighet.
Zacharias Topelius' (1818–1898) overstrømmende produktivitet åpenbarer seg innen alle diktekunstens sjangre. Ved siden av dem virket i denne gullalder Fredrik Cygnæus (1807–1881), en idérik lyrisk og dramatisk forfatter. Josef Julius Wecksell (1838–1907) skjenket den svensk-finske litteraturen dens mest fremragende drama, Daniel Hjort. Blant 1800-tallets mest fremstående skribenter er Johan Vilhelm Snellman (1806–1881) betydelig både som tenker, statsmann og publisist.
Den moderne realismens foregangsmann var Karl August Tavaststjerna (1860–1898), hvis romaner og noveller betegner et gjennombrudd. Fremtredende lyrikere er Hjalmar Procopé (1868–1927), Arvid Mörne (1876–1946) og Bertel Gripenberg (1878–1947). En av de mest betydelige innen svensk-finsk litteratur var lyrikeren og dramatikeren Runar Schildt (1888–1925).
Med Edith Södergrans (1892–1923) lyrikk fikk modernismen tidlig sin stemme i finsk litteratur. Samtidige Hagar Olsson (1893–1978) programfestet modernismen. Elmer Diktonius (1896–1961) forener i sin lyrikk revolusjonær patos med kresen formvilje, Rabbe Enckell (1903–1974) er påvirket av symbolismen, Solveig von Schoultz (1907–1996) er en av de fineste kvinnelige stemmer i tidens lyrikk og Gunnar Björling (1887–1960) eksperimenterer med språk.
Med den modernistiske skolen begynte en poetisk blomstringsperiode som ennå ikke er forbi. Av nyere navn bør fremheves Bo Carpelan (1926–2011), Christer Kihlman (født 1930) og Lars Huldén (1926–2016). Etter en kraftig debatt om den finlandssvenske lyrikken i 1965 ble den såkalte FBT-gruppen dannet omkring et eget tidsskrift. Hovedskikkelser her er psykiateren Claes Andersson (født 1937), Mauritz Nylund (1925–2012) og Tom Sandell (født 1936), som alle representerer et sterkt samfunnsengasjement. Anni Blomqvists (1909–1990) populære romanserie om fiskerhustruen Stormskärs-Maja beskriver det harde og fattige livet på Åland på 1800-tallet. Innenfor lyrikken utmerker Gösta Ågren (født 1936) seg med sin etniske bevissthet og frodige språkbruk.
Tito Colliander (1904–1989) forener i sine romaner religiøs mystikk med voldsom naturalisme; Olof Enckell (1900–1989) er samtidig analytisk og lyrisk følsom. Introspektiv er likeledes Mirjam Tuominen (1913–1967) med sine selvanalytiske noveller. På tradisjonell grunn står derimot proletarskildreren Anna Bondestam (1907–1995) og den minimalistiske og folkelige epikeren Sally Salminen (1906–1976), med sin svært populære Ålands-roman Katrina (1936).
Nyere betydelige prosaister er også Kerstin Söderholm (1897–1943), Barbro Mörne (1903–1987), Henry Parland (1908–1930), Walentin Chorell (1912–1983) og Marianne Alopaeus (1918–2014). Bo Carpelan (1926–2011) var også en fremragende prosaist; romanen Urwind (1993) ble en bestselger. Europeisk berømmelse har dessuten Tove Jansson (1914–2001) fått med sine bøker om Mummitrollene og deres verden. Christer Kihlman (født 1930), Jörn Donner (født 1933), Johan Bargum (født 1943), Ulla-Lena Lundberg (født 1947), Ralf Nordgren (1936–2014), Henrik Tikkanen (1924–1984) og Märta Tikkanen (født 1935) er blitt den finlandssvenske litteraturens mest fremstående samtidsforfattere.
Merete Mazzarella (født 1945) er litteraturforsker og essayist, og i sine skjønnlitterære verk anvender hun selvbiografisk stoff fra sin oppvekst som diplomatdatter i mange verdensdeler. Humor og satire preger hennes kultiverte fortellerstil. Pirkko Lindberg (født 1942) skriver mye om det å være økologisk bevisst og sosialt rettferdig. Romansuksessen Byte (1989) ble fulgt av reiseskildringen Tramp (1993). Lars Sund (født 1953) er kjent for sin frodige prosa – i romanen Colorado Avenue (1991) bruker han utvandringen fra Österbotten til Amerika som litterært stoff.
Kjell Westö (født 1961) skriver skarpt analytisk om moderne livsstil. Han fikk sitt gjennombrudd med Drakarna över Helsingfors (1996), den første av hans fire Helsingfors-romaner, og har senere fått stor og bred anerkjennelse for flere romaner fra 1900-tallets finske historie. For Svik 1938 (2014) ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris.
Monika Fagerholm (født 1961) fikk sitt gjennombrudd med romanen Underbara kvinnor vid vatten (1994; filmatisert 1998) og har senere befestet sin posisjon som en intens og fantasifull skildrer av de siste tiårene, blant annet med romanen Den amerikanska flickan (2004).
Kommentarer (2)
skrev Roger Pihl
svarte Morten Olsen Haugen
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.