Orrfugl. Spillende orrhaner. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Orrfugl av B.S. Jacobsen/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Orrfugl, fugleart i skogshønsfamilien. Den er nest størst av våre skogshøns, etter storfugl. Ca. 50 cm lang, hannen blåsvart og hvit med lyreformet hale, vekt 1–1,7 kg. Hunnen gråbrun spraglet over det hele og med svakt kløftet hale (motsatt røy med avrundet hale), vekt 0,8–1 kg.

Orrfuglen er polygam. Hannene samles om våren på bestemte lekeplasser på islagte tjern og/eller myrer, hvor de spiller i april og mai. Mer enkeltvis spiller de på fjellknauser og i tretopper. Ungfuglene spiller spredt også om høsten. Tiden for spillet er fra første daggry til litt etter soloppgang. Av og til også om kvelden.

Finnes i store deler av Europa og østover gjennom Sentral-Asia og Sibir (ikke i Nord-Amerika). I Norge i skog over hele landet, men svært spredt i Troms og Finnmark. Legger reiret på bakken, oftest godt skjult i vegetasjonen. De 6–10 kremgule eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen (orrhøna) i 25–27 dager. Ungene passes av høna alene og begynner å fly etter ca. 14 dager. Om vinteren kan orrfuglen iblant grave seg ned i snøen («ligge i dokk») for å minske varmetapet til de kalde omgivelsene.

Varianten bjerkreimorre er sterkt hvitspraglet og opptrådte første gang ved Bjerkreim i Rogaland. Senere er spredte eksemplarer sett i flere landsdeler. Orrfugl kan hybridisere med storfugl, se rakkelfugl.

Jakt på orrfugl er tillatt i hele landet fra 10. september til 23. desember. Årlig felles 20 000–40 000 orrfugl. Spilljakt har vært forbudt siden 1932.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.