Hvite styrker var de som kjempet mot bolsjevikene og deres røde armé under den russiske borgerkrigen i 1918–1920, og under den finske borgerkrigen i 1918.
«de hvite»; den hvite armé; den hvite bevegelsen; hvitegardister; hvitegeneraler
Begrepet «hvit» går tilbake til Den franske revolusjonen på slutten av 1700-tallet, da motstanderne av revolusjonen samlet seg under Bourbon-dynastiets hvite fane.
Etter at Vladimir Lenin hadde dannet sin regjering etter den russiske revolusjon, samlet ledende russiske offiserer seg i Sør-Russland og forsøkte å bygge opp en hær som kunne knuse bolsjevikene (kommunistene). De kalte den Frivilligarmeen, og den ble kjernen i den hvite bevegelsen. De hvite fikk støtte fra blant annet Frankrike, Storbritannia og USA, men de røde gikk seirende ut av borgerkrigen.
Kart fra den finske borgerkrigen med markering av fronten i mars 1918 og områdene som ble kontrollert av de røde, samt viktige jernbanelinjer.
«De hvite» blir også brukt om de borgerlige regjeringstroppene, ledet av Carl Gustaf Mannerheim, under den finske borgerkrigen. Regjeringen kjempet mot de finske sosialistene, som fikk støtte fra de røde styrkene i Russland. I den finske borgerkrigen gikk de hvite styrkene av med seieren.
Fra den blodige finske borgerkrigen i 1918. Bildet viser en del av krigens seierherrer, de «hvite», ved likene til noen av deres slagne motstandere, de «røde».
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.