Finland regnes for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden. Læreryrket er svært populært og det kreves en mastergrad for å bli lærer. Utdanning er obligatorisk for barn og ungdom mellom 7 og 16 år.

Sosial- og helsedepartementet har det overordnede ansvaret for såkalt dagvård (barnehager m.m.). Undervisnings- og kulturdepartementet har ansvaret for førskolen, grunnskolen, den videregående skolen og det meste av høyere utdanning. Innenriksdepartementet har imidlertid ansvar for utdanningen av politi, grensevakter, samt brann- og redningsmannskaper, mens Forsvarsdepartementet har ansvar for militær utdanning.

Grunnskolene og de videregående skolene blir administrert av kommunene. Siden begynnelsen av 1990-tallet er det lagt stor vekt på desentralisering. I grunnskoleloven av 1999 gis lokale myndigheter og institusjonene selv større ansvar for lokal tilrettelegging og prioriteringer. Skolene må undervise i kjerneemner og har de samme målsetningene, men lokale myndigheter kan tilrettelegge undervisningen som de vil innenfor de nasjonale retningslinjene.

Det eksisterer svært få privatskoler i Finland. I 2009 fikk i underkant av tre prosent av elevene i grunnskolen undervisning i private skoler. 

Barn har lovfestet rett til barnehageplass inntil de når skolepliktig alder. Barnehagene kombinerer elementer av barnepass, barneoppdragelse og utdanning. Kvalitet står meget sentralt og personalets kompetanse er strengt regulert. Hver kommune plikter å gi et barnehagetilbud på morens morsmål dersom dette er finsk, svensk eller samisk.

Foreldre kan velge mellom tre former for statlig støttet barnetilsyn:

  • Subsidiert plass i en kommunal barnehage eller familiebarnehage. 
  • Som et alternativ til kommunal barnehage kan familier søke om støtte til å dekke utgifter for plass i privat barnehage, familiebarnehage eller hos en dagmamma.
  • Kontantstøtte er tilgjengelig for familier med barn under tre år som ikke går i barnehage. Noe kontantstøtte gis også for eldre barn som ikke har begynt på skolen dersom familien allerede mottar kontantstøtte for yngre søsken under tre år.

Barn kan begynne i førskolen året før de begynner på skolen. Kommunene plikter å  tilby et gratis førskoletilbud, men kan selv avgjøre hvorvidt førskolen legges til en skole eller barnehage. Barnas deltakelse er frivillig og avgjøres av foreldrene, men om lag 96 prosent benytter seg av tilbudet.

I 1999 fikk Finland en ny skolelov som fjernet todelingen mellom barne- og ungdomstrinnet og innførte et 9-årig sammenhengende skoleløp. Barn begynner på skolen det året de fyller syv år.

Elevene har rett til undervisning på sitt morsmål dersom dette er finsksvensk eller samisk. Alle som trenger spesialundervisning skal få tilbud om det, enten i vanlig skole eller i spesialskoler. Lærebøker, skrivesaker og annet læremateriell er gratis i grunnskolen. Elevene tilbys også et gratis måltid. 

Religionmatematikk, miljø- og naturfag, samfunnsfag og historie, kroppsøving, musikk og formingsfag er kjernepensum gjennom hele grunnskolen. Morsmål (finsk eller svensk) og det andre nasjonalspråket (finsk eller svensk) er også obligatorisk, i tillegg til ett fremmedspråk. De fleste velger engelsk, men det er også mulig å ta tyskfransk eller russisk. Utover i skoleløpet øker mulighetene for en differensiert og individualisert opplæring. De fleste skolene begynner med tallkarakterer i fjerde eller femte klasse, men dette avhenger av den lokale læreplanen.

Fra 1. til 6. trinn blir elevene hovedsakelig undervist av en klasseforstander. På 7. til 9. trinn blir de i stor grad undervist av spesialiserte faglærere. Den nasjonale læreplanen omfatter retningslinjer for valg av pedagogiske metoder, men lærerne kan selv velge hvilke metoder de ønsker å benytte seg av for å oppnå målene i læreplanen.

I likhet med i Danmark kan elevene velge å gå et frivillig, tiende år i grunnskolen, såfremt kommunen tilbyr dette. Kun 2 prosent av elevene velger å benytte seg av dette tilbudet.

De aller fleste begynner i den videregående skolen det året de fyller 16 år. Det skilles mellom allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring. Det tar vanligvis tre år å fullføre hver av retningene. Begge muliggjør høyere utdanning. Den videregående utdanningen er gratis, men lærebøker og annet materiell blir ikke dekket av det offentlige. 

I 2011 fortsatte 91 prosent av dem som fullførte grunnskolen i den videregående skolen. Om lag 50 prosent valgte en allmennfaglig retning, 41 prosent valgte yrkesfaglig opplæring, mens 9 prosent valgte å ikke fortsette umiddelbart.

Det videregående skolesystemet er svært sammensatt og gir elevene stor valgfrihet. De allmenfaglige studieprogrammene er organisert slik at hver elev må gjennomføre et minimum av 75 kurs. Disse består som oftest av 38 leksjoner à 45 minutter. Hvert studieprogram har mellom 47 og 51 obligatoriske kurs, resten er valgfrie emner. Organiseringen gjør at elevene både kan ta allmenfaglige og yrkesfaglige kurs. I tillegg åpner den for at elever kan bruke kortere enn normert tid på å fullføre skolen ettersom emnene ikke er årsspesifikke.

For de som velger yrkesfaglig opplæring er teknologi og transport, økonomi og administrasjon, samt helse- og sosialfag, de mest populære retningene. Totalt eksisterer det 119 ulike yrkesfaglige studieprogrammer. 

Siden slutten av 1970-årene har voksenopplæring fått stadig større betydning. Opplæringen har som mål å opprettholde og videreutvikle den yrkesfaglige kompetansen til den voksne befolkningen. I 2009 benyttet mer enn 1,7 millioner seg av ordningen. Cirka 80 prosent av elevene er eldre enn 25 år og mange av dem har allerede arbeid. Det meste av voksenopplæringen er drevet av voksenopplæringssentre. Disse blir i stor grad finansiert av staten og de fleste programmene er gratis for elevene. Universiteter og tekniske høyskoler tilbyr også voksenopplæring.

Finland har 14 universiteter og 25 tekniske høyskoler. De statlige institusjonene krever ikke skolepenger. Ved utgangen av 2011 hadde 31 prosent av finske kvinner, og 25 prosent av finske menn, høyere utdanning.

De tekniske høyskolene ble etablert på 1990-tallet for å møte den stadig økende etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft. Skolene tilbyr profesjonell og yrkesrettet utdanning i en mengde fag og disipliner. De tekniske fagskolene utsteder årlig i overkant av 20,000 bachelorgrader og 200 mastergrader.

Om lag 170 000 studenter studerer ved landets universiteter. Universitetet i Helsinki (Helsingin Yliopisto) er landets største og eldste universitet.  

Obligatorisk folkeskole ble først introdusert i 1921 etter at Finland var blitt en selvstendig stat, og den har vært reorganisert flere ganger. Før 1946 omfattet folkeskolen en 2-årig folkeskole (småskole) og en 4-årig høyere folkeskole. I 1946 ble det vedtatt en ny folkeskolelov, og etter denne skulle folkeskolen være 7-årig med en 1-årig framhaldsskole som overbygning. I 1958 ble det igjen vedtatt en ny lov, som i prinsippet innførte 8 års undervisningsplikt. Folkeskolen ble delt i en 6-årig skole, den egentlige folkeskole, og en toårig «medborgerskole». I 1968 fikk Finland en ny lov om folkeskolen. Folkeskolen og de tidligere medborgerskoler og mellomskoler ble smeltet sammen til en 9-årig obligatorisk enhetsskole, med en 6-årig barneskole og en 3-årig ungdomsskole

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.