Skole og utdanning i Finland

Vappu-feiring i Helsingfors (2019)
Akkurat som norske russ har finske studenter egne studentantrekk (haalari på finsk, halare på svensk). Kvelden før 1. mai begynner vappu-feiringen, en stor folkefest som preges av studentene.

Utdanningssystemet i Finland følger et 1–9–3 løp med ett år førskole, ni år grunnskole og tre år videregående opplæring. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn og ungdom mellom 6 og 18 år, eller til de har fullført videregående opplæring.

Finland regnes for å ha et av de beste utdanningssystemene i verden. Læreryrket er svært populært, og det kreves en mastergrad for å bli lærer. Hver lærer underviser i gjennomsnitt 10,2 elever (2020). Landet bruker 5,9 prosent av sitt BNP på utdanning (2020).

Organisering av utdanningen i Finland

Undervisnings- og kulturdepartementet har ansvaret for førskolen, grunnskolen, den videregående skolen, yrkesfaglig utdanning og det meste av høyere utdanning. Innenriksdepartementet har ansvar for utdanningen av politi, grensevakter, samt brann- og redningsmannskaper, mens Forsvarsdepartementet har ansvar for militær utdanning.

Barnehagene, grunnskolene og de videregående skolene blir administrert av kommunene. Siden begynnelsen av 1990-tallet er det lagt stor vekt på desentralisering. I grunnskoleloven av 1999 gis lokale myndigheter og institusjonene selv større ansvar for lokal tilrettelegging og prioriteringer. Skolene må undervise i kjerneemner og har de samme målsetningene, men lokale myndigheter kan tilrettelegge undervisningen som de vil innenfor de nasjonale retningslinjene.

Det eksisterer svært få privatskoler i Finland. Ifølge PISA-undersøkelsen i 2018 gikk 0 prosent av elevene på uavhengige privatskoler; ifølge det finske utdanningsdepartementet går mindre enn to prosent av finske elever i grunnskolen på disse.

Barnehager

Barn har lovfestet rett til barnehageplass inntil de når skolepliktig alder. Barnehagene kombinerer elementer av barnepass, barneoppdragelse og utdanning; det finnes også statlige læreplaner. Kvalitet står svært sentralt, og personalets kompetanse er strengt regulert. Hver kommune plikter å gi et barnehagetilbud på morens morsmål dersom dette er finsk, svensk eller samisk.

Foreldre kan velge mellom tre former for statlig støttet barnetilsyn:

  • Subsidiert plass i en kommunal barnehage (76 prosent av barna) eller familiebarnehage (6 prosent av barna)
  • Som et alternativ til kommunal barnehage kan familier søke om støtte til å dekke utgifter for plass i privat barnehage, familiebarnehage eller hos en dagmamma (18 prosent av barna)
  • Kontantstøtte er tilgjengelig for familier med barn under tre år som ikke går i barnehage. Noe kontantstøtte gis også for eldre barn som ikke har begynt på skolen dersom familien allerede mottar kontantstøtte for yngre søsken under tre år.

Barn begynner i førskolen året før de begynner på skolen. Kommunene plikter å tilby et gratis førskoletilbud, men kan selv avgjøre hvorvidt førskolen legges til en skole eller barnehage. Antall barn over fire år som benytter seg av tilbudet er økende, men ligger med 89,3 prosent under EUs målsetting om 95 prosent (2018).

Grunnskolen

Barn begynner på skolen det året de fyller syv år.

Elevene har rett til undervisning på sitt morsmål dersom dette er finsk, svensk eller samisk. Alle som trenger spesialundervisning skal få tilbud om det, enten i vanlig skole eller i spesialskoler. Lærebøker, skrivesaker og annet læremateriell er gratis i grunnskolen. Elevene tilbys også et gratis måltid.

Religion, matematikk, miljø- og naturfag, samfunnsfag og historie, kroppsøving, musikk og formingsfag er kjernepensum gjennom hele grunnskolen. Morsmål (finsk eller svensk) og det andre nasjonalspråket (finsk eller svensk) er også obligatorisk, i tillegg til ett fremmedspråk. De fleste velger engelsk, men det er også mulig å ta tysk, fransk eller russisk. Utover i skoleløpet øker mulighetene for en differensiert og individualisert opplæring. De fleste skolene begynner med tallkarakterer i fjerde eller femte klasse, men dette avhenger av den lokale læreplanen.

Fra 1. til 6. trinn blir elevene hovedsakelig undervist av en klasseforstander. På 7. til 9. trinn blir de i stor grad undervist av spesialiserte faglærere. Den nasjonale læreplanen omfatter retningslinjer for valg av pedagogiske metoder, men lærerne kan selv velge hvilke metoder de ønsker å benytte seg av for å oppnå målene i læreplanen. Praktisk talt alle elever fullfører grunnskolen.

I likhet med i Danmark kan elevene velge å gå et frivillig, tiende år i grunnskolen, såfremt kommunen tilbyr dette. Kun 2 prosent av elevene velger å benytte seg av dette tilbudet.

På slutten av grunnskolen er elevene nødt til å søke opptak til videregående opplæring.

6339 finske barn går ikke på skole, vesentlig flere gutter enn jenter (henholdsvis 3778 og 2561 barn, 2020).

PISA 2018

Finske elever klarer seg fortsatt svært godt i internasjonale studier som PISA-studien, men resultatene har gått noe ned de siste årene. Leseferdighetene ligger på 520 poeng (OECD-gjennomsnitt: 487 poeng), matematikkferdighetene på 507 poeng (OECD-gjennomsnitt: 489 poeng) og naturfagferdighetene på 522 poeng (OECD-gjennomsnitt 489 poeng, 2018). Finske elever klarer seg dessuten svært godt i økonomiske og finansielle spørsmål (537 poeng, plass 2 av 20, 2018). Gjennomsnittlig klassestørrelse er 19,6 elever (plass 74 av 77, 2018).

Bekymringsverdig er at barn fra innvandrerfamilier leser langt dårligere enn barn fra ikke-innvandrerfamilier (−74 poeng, plass 49 av 52). Også den sosioøkonomiske bakgrunnen har mye å si med tanke på hvor godt elevene leser; barn med en gunstig familiebakgrunn leser ofte svært godt (25,5 prosent, plass 5 av 76, 2018). Det finnes dessuten store forskjeller mellom jentenes og guttenes leseferdigheter (52 punkter, plass 4 av 76). Det samme kan sies om jentenes og guttenes resultater med tanke på naturfag (24 poeng, plass 5 av 39, 2018).

Videregående opplæring

Praktisk talt alle barn begynner i den videregående skolen, de aller fleste det året de fyller 16 år. Det skilles mellom allmennfaglig og yrkesfaglig opplæring. Det tar vanligvis tre år å fullføre hver av retningene. Begge muliggjør høyere utdanning. Den videregående utdanningen er gratis, men lærebøker og annet materiell blir ikke dekket av det offentlige.

91 prosent av barna fullfører videregående opplæring (2017).

Om lag 54 prosent velger en allmennfaglig retning, 40 prosent velger yrkesfaglig opplæring, mens 3 prosent velger å ikke fortsette umiddelbart etter grunnskolen (2019). Dette er tall fra før videregående opplæring ble obligatorisk i 2021.

Det videregående skolesystemet er svært sammensatt og gir elevene stor valgfrihet. De allmennfaglige studieprogrammene er organisert slik at hver elev må oppnå 150 kompetansepoeng. Undervisningen er bygget på moduler med forankring i den nasjonale læreplanen som settes sammen til studieenheter på et lokalt nivå. Studieenhetene kan inneholde moduler fra forskjellige fag. Hver studieenhet gir uttelling i form av kompetansepoeng.

Organiseringen gjør at elevene både kan ta allmennfaglige og yrkesfaglige kurs. I tillegg åpner den for at elever kan bruke kortere enn normert tid på å fullføre skolen, siden emnene ikke er årsspesifikke. På slutten av videregående opplæring tar finske elever en nasjonal avslutningseksamen som gir dem tilgang til høyere utdanning.

Yrkesfaglig opplæring

For de som velger yrkesfaglig opplæring finnes det utdanningsprogrammer på tre nivåer: grunnleggende yrkesfaglige kvalifikasjoner (disse tas vanligvis som videregående opplæring), videregående yrkesfaglige kvalifikasjoner og spesialiserte yrkesfaglige kvalifikasjoner. Vanligvis tilsvarer disse henholdsvis 180 ECVET-poeng, 150 ECVET-poeng og 180 ECVET-poeng.

Før eleven begynner utdanningen sin, lager han eller hun sammen med utdanningsinstitusjonen en individuell utdanningsplan. Det er også mulig å gå i lære i en bedrift.

De mest populære retningene blant guttene er ingeniørs-, produksjons- og byggfag (44 prosent), tjenester (19 prosent) og forretnings- og forvaltningsfag (16 prosent). Blant jentene er helse- og sosialfag (31 prosent), forretnings- og forvaltningsfag og jus (24 prosent) og tjenester (21 prosent) de mest populære retningene (2020).

Totalt eksisterer det 43 yrkesfaglige programmer under videregående opplæring, 65 videreførende programmer og 56 spesialistutdanninger (2019).

Voksenopplæring

Siden slutten av 1970-årene har voksenopplæring fått stadig større betydning. Opplæringen har som mål å opprettholde og videreutvikle den yrkesfaglige kompetansen til den voksne befolkningen. 27,3 prosent av befolkningen deltar i et voksenopplæringsprogram, et tall som ligger langt over EU-gjennomsnittet på 9,2 prosent (2020).

Det meste av voksenopplæringen er drevet av voksenopplæringssentre. Disse blir i stor grad finansiert av staten, og de fleste programmene er gratis for elevene. Universiteter og tekniske høyskoler tilbyr også voksenopplæring.

Blant voksenopplæringstilbud finnes det dessuten folkehøyskoler.

Høyere utdanning

Aalto-universitetet i Esbo (2020)
Aalto-universitetet i Esbo oppstod som sammenslutning av Helsingfors handelshøyskole, Helsingfors kunstindustrielle høyskole og Helsingfors tekniske høyskole i 2010. Særlig innen kunst og design har universitetet et rykte på seg å være i verdenstoppen.

Finland har 13 universiteter (Yliopistolaki) og 24 tekniske høyskoler (Ammattikorkeakoululaki) som tilbyr profesjonell og yrkesrettet utdanning i en mengde fag og disipliner (2021). Mens universitetenes bachelorgrad vanligvis har en varighet på tre år og en mastergrad på to år, tilbyr de tekniske høyskolene grader med en varighet på 3,5 til 4,5 år. For å ta en mastergrad ved en teknisk høyskole kreves det ikke bare en tidligere bachelorgrad eller tilsvarende, men også minst to år arbeidserfaring etter fullført grad.

Om lag 160 000 studenter studerer ved landets universiteter (2021). Helsingfors Universitet (Helsingin Yliopisto) er landets største og eldste universitet. Andre store universiteter er blant annet universitetet i Tammerfors, Aalto-universitetet og universitetet i Åbo.

47,3 prosent av ungdommene studerer, et tall som ligger over EUs mål for 2020. Landets eget mål er at 50 prosent av landets unge voksne mellom 25 og 34 år skal ha en høyere utdanningsgrad i 2030. I et internasjonalt perspektiv ligger landet bare litt over OECD-gjennomsnittet med tanke på fullførte universitetsgrader: Mens 41,1 prosent av alle mennesker mellom 25 og 64 år i OECD-land har fullført en universitetsgrad, har 42,3 prosent av alle finner mellom 25 og 64 grad har gjort det samme (2021).

De statlige institusjonene krever ikke skolepenger av finske studenter eller studenter fra EU. Omtrent tre fjerdedeler av alle internasjonale studenter i Finland er derimot fra land utenfor EU (2015). Studenter fra land utenfor EU betaler gebyrer hvis de tar en engelskspråklig grad. Doktorgradsstudenter er unntatt regelen.

Finland prøver å tilrettelegge for at utenlandske studenter kan forbli i landet etter endte studier. Det betyr at de forholdsvis lett kan få oppholdstillatelse som ikke bare gjelder dem, men også familien deres, de kan jobbe opp til 30 timer per uke mens de studerer, og de kan søke jobb i landet i opp til to år etter fullført universitetsutdannelse. Bakgrunnen for denne holdningen er at nesten halvparten av finske bedrifter sliter med å finne egnete kandidater for stillingene som utlyses.

Historikk

Obligatorisk folkeskole ble først introdusert i 1921 etter at Finland var blitt en selvstendig stat, og den har vært reorganisert flere ganger.

Før 1946 omfattet folkeskolen en toårig folkeskole (småskole) og en fireårig høyere folkeskole. I 1946 ble det vedtatt en ny folkeskolelov, og etter denne skulle folkeskolen være sjuårig med en ettårig framhaldsskole som overbygning. I 1958 ble det igjen vedtatt en ny lov, som i prinsippet innførte åtte års undervisningsplikt. Folkeskolen ble delt i en seksårig skole, den egentlige folkeskole, og en toårig «medborgerskole».

I 1968 fikk Finland en ny lov om folkeskolen. Folkeskolen og de tidligere medborgerskolene og mellomskolene ble slått sammen til en niårig obligatorisk enhetsskole, med en seksårig barneskole og en treårig ungdomsskole. Denne todelingen mellom barne- og ungdomstrinnet ble fjernet i 1999, og et niårig sammenhengende skoleløp ble innført.

De tekniske høyskolene ble etablert på 1990-tallet for å møte den stadig økende etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft.

Et obligatorisk førskoleår ble innført i 2015.

I 2016 begynte den finske regjeringen å kreve studiegebyrer for studenter fra land utenfor EU. Studenter som studerer programmer på svensk eller finsk er unntatt regelen. Etter dette sank antallet søknader fra internasjonale studenter, men forble så forholdsvis konstant fram til 2021. I dette året vokste antallet søknader med 141 prosent, og en svært stor del av disse (93 prosent) ble akseptert. De fleste studentene fra land utenfor EU kom fra Russland og Kina.

I 2019 annonserte utdanningsministeriet at uformell kompetanse skulle integreres i Koski, den nasjonale databasen over kvalifikasjoner og sertifikater, innen 2021.

Fra 2021 er videregående opplæring obligatorisk.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Sahlberg, Parsi (2011): Finnish Lessons : What Can the World Learn from Educational Change in Finland? Teachers College Press. Les boka i Internet Archive.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg