Obligatorisk folkeskole ble først introdusert i 1921 etter at Finland var blitt en selvstendig stat, og den har vært reorganisert flere ganger.
Før 1946 omfattet folkeskolen en toårig folkeskole (småskole) og en fireårig høyere folkeskole. I 1946 ble det vedtatt en ny folkeskolelov, og etter denne skulle folkeskolen være sjuårig med en ettårig framhaldsskole som overbygning. I 1958 ble det igjen vedtatt en ny lov, som i prinsippet innførte åtte års undervisningsplikt. Folkeskolen ble delt i en seksårig skole, den egentlige folkeskole, og en toårig «medborgerskole».
I 1968 fikk Finland en ny lov om folkeskolen. Folkeskolen og de tidligere medborgerskolene og mellomskolene ble slått sammen til en niårig obligatorisk enhetsskole, med en seksårig barneskole og en treårig ungdomsskole. Denne todelingen mellom barne- og ungdomstrinnet ble fjernet i 1999, og et niårig sammenhengende skoleløp ble innført.
De tekniske høyskolene ble etablert på 1990-tallet for å møte den stadig økende etterspørselen etter høyt utdannet arbeidskraft.
Et obligatorisk førskoleår ble innført i 2015.
I 2016 begynte den finske regjeringen å kreve studiegebyrer for studenter fra land utenfor EU. Studenter som studerer programmer på svensk eller finsk er unntatt regelen. Etter dette sank antallet søknader fra internasjonale studenter, men forble så forholdsvis konstant fram til 2021. I dette året vokste antallet søknader med 141 prosent, og en svært stor del av disse (93 prosent) ble akseptert. De fleste studentene fra land utenfor EU kom fra Russland og Kina.
I 2019 annonserte utdanningsministeriet at uformell kompetanse skulle integreres i Koski, den nasjonale databasen over kvalifikasjoner og sertifikater, innen 2021.
Fra 2021 er videregående opplæring obligatorisk.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.