Mannerheim

Slektens mest kjente medlem, Carl Gustaf Mannerheim (1867–1951), var Finlands riksforstander i 1918–1919 og president i perioden 1944–1946. Under den finske borgerkrigen i 1918 var han leder for regjeringstroppene («de hvite»), og under Vinterkrigen (1939–1940) og fortsettelseskrigen (1941–1944) mot Sovjetunionen var han leder for de finske styrkene. Kolorert foto fra 1942.

Mannerheim er en svensk-finsk adelsslekt som antakelig er av nederlandsk opprinnelse.

Slekten stammer fra den antagelig nederlandskfødte Henrik Marheim (1618–1667), som var kjøpmann i Gävle og senere bokholder i Johan Palmstruchs bank i Stockholm, Sveriges første bank. Hans sønn Augustin Marheim (1654–1732) var forvalter over slekten Oxenstiernas gods i Estland, og ble i 1693 adlet med navnet Mannerheim. Hans sønner generalmajor Gustaf Henrik Mannerheim (1695–1777) og overkommandant i Göteborg Johan Augustin Mannerheim (1706–78) ble opphøyet til friherrer i 1768.

Johan Augustin Mannerheim var far til politikeren og embetsmannen Lars August Mannerheim (1749–1835), Sveriges første justitieombudsmann (1810–1823), og embetsmannen og politikeren Carl Erik Mannerheim (1759–1837). Sistnevnte var godseier i Finland. Etter krigen i 1809 gikk han i de nye makthavernes tjeneste, var i årene 1816–1820 landshövding i Åbo och Björneborgs län, og ble utnevnt til finsk greve i 1824. Han var far til embetsmannen og entomologen, greve Carl Gustaf Mannerheim (1797–1854), landshövding i Åbo (senere i Viborg). Dennes sønn kammerjunker, greve Carl Robert Mannerheim (1835–1914) var far til bankdirektør, greve Carl Erik Mannerheim (1865–1915), som er stamfar til den nålevende gren av slekten, og til marskalk av Finland, friherre Carl Gustaf Emil Mannerheim (1867–1951).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg