Finland har to offisielle språk: finsk og svensk. Finsk tales av 93 % og svensk av ca. 6 % av befolkningen. Det meste av Finland er følgelig finskspråklig (se finsk), men svensk bosetning i Finland kan etter arkeologiske vitnesbyrd muligens gå tilbake til forhistorisk tid, iallfall på Åland og i visse vestfinske kystbygder. Varianten av svensk språk som brukes i Finland, kalles finlandssvensk. I vår tid er det svensktalende befolkning på hele Åland, i kystbygdene i Uusimaa, i skjærgården i det sørvestlige hjørnet av landet, og i Vaasan lääni, fra sørgrensen til Kokkola. Det prosentvise forhold mellom svensktalende og finsktalende har endret seg ganske mye gjennom årene. I 1880 var det litt over 85 % finsktalende og noe over 14 % svensktalende; i 1910 var de tilsvarende tallene 88 og 11,8; i 1930 89,4 og 10,1; i 1950 91,1 og 8,6, i 1960 92 og 7,9. Det finske språket har altså vært i stadig fremgang, også på landsbygda, men mest i byene. Her er det nemlig stadig innflytning av folk fra omgivende finsktalende bygder. I 1880 var ennå bare 57 % av bybefolkningen finsktalende, i 1950 86 %. I lange tider, til annen halvdel av 1800-tallet, var svensk landets eneste offisielle språk (se fennomaner).

Språklovene av 1923 søkte å regulere forholdet mellom de to språkene, og gav på grunnlag av direkte undersøkelser av språkforholdene i de enkelte kommunene og i større distrikter bestemmelse om en gruppering i tre klasser: svensktalende, finsktalende og tospråklige kommuner og distrikter. Etter den reviderte språkloven av 1963 skal en kommune være ettspråklig hvis den språklige minoritet utgjør mindre enn 10 % av befolkningen, men tospråklig hvis den er 10 % eller mer. Myndighetene bestemmer hvert tiende år hvilke kommuner som skal ansees å være finske, svenske eller tospråklige. En tospråklig kommune blir ikke ettspråklig, hvis ikke antallet av minoritetsspråklige har gått ned til 8 % eller mindre, og en ettspråklig kommune blir ikke tospråklig, hvis ikke antallet av minoritetsspråklige har steget til 12 % eller mer. Helsinki, Turku og Vaasa skal være tospråklige med en minoritet på minst 5000 personer, selv om minoriteten utgjør mindre enn 8 %.

Det tredje gamle språket i Finland er samisk, som snakkes i deler av Nord-Finland av om lag 4000–5000 mennesker. Finland har også en stor romanitalende sigøynerminoritet på ca. 5000, og en tatariskspråklig minoritet på ca. 1000. Mens samiskspråklige har en del lovfestede språkrettigheter, bl.a. bruk av samisk språk i rettsforhandlinger, har brukere av romani og tatarisk ingen lovfestede språkrettigheter i Finland.

Fra 1980-årene har Finland hatt økt innvandring. Man regner nå med om lag 10 000 russisktalende, 4000 estisktalende, 2000 vietnamesisktalende og 1500 somalitalende, for å nevne noen av de ca. 90 nye språkminoritetene i Finland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.