Helene Schjerfbeck

Schjerfbeck startet sin utdanning som elev av den finske maleren og kunstprofessoren Adolf von Becker i Helsinki på 1870-tallet. I 1880 fikk hun et stipend som gjorde det mulig for henne å fortsette sine studier i Paris, hvor hun blant annet var elev av Gustave Courbet ved Académie Colarossi. Også malere som Léon Bonnat og Jules Bastien-Lepage hadde sterk innflytelse på Schjerfbeck under hennes opphold i den franske hovedstaden. Etter besøk i Cornwall i 1887–1890 og i Italia i 1889 og 1894, og 8 års lærervirksomhet i Helsinki (til 1902), levde hun resten av sitt liv stille og isolert i finske småbyer. Først 75 år gammel slo hun endelig gjennom med en utstilling i Stockholm i 1937.

Schjerfbecks ungdomsbilder, historiske og religiøse komposisjoner og franske bybilder og interiører er holdt i en følsom naturalistisk form. I 1890-årene fikk kunsten hennes sterkere symbolistiske trekk, men etter 1900 gikk hun stadig videre i uttrykksfull konsentrasjon og forenkling av motivene, med markant linjerytme og sparsomme, fint beregnede fargeaksenter. Motivene er vesentlig stående og sittende figurer, studiehoder, blomster- og fruktstilleben, enkle landskaper og ikke minst en rekke sterkt ekspressive selvportretter.

Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier en Madonna-parafrase etter El Greco (1944).

• kunst i Finland
• ekspresjonisme
• naturalisme

• Holger, Lena: Helene Schjerfbeck : liv och konstnärskap, 1988, isbn 91-87214-01-6