Økonomi og næringsliv i Finland

Finland har en høyt utviklet blandingsøkonomi, og er en moderne velferdsstat med en høy gjennomsnittlig levestandard. Landet ble i 1999 med i EUs økonomiske og monetære union (ØMU), og har en stadig økende økonomisk integrasjon med de andre medlemslandene i unionen.

I 1990-årene var Finland gjennom en økonomisk depresjon, blant annet på grunn av sammenbruddet av de viktige markedene i det tidligere Sovjetunionen. Den generelle bedringen i vesteuropeisk økonomi utover i 1990-årene gav Finland drahjelp ut av krisen. Finland sliter fortsatt (2004), med relativt høy arbeidsledighet, selv om den har sunket fra 22 % (1993) til 9 % (2004).

Mye av landets industri bygger på råstoffer fra jord- og skogbruk. Telekommunikasjon og elektronisk industri er også viktige sektorer i Finlands økonomi. Antall sysselsatte i primærnæringene har vist en gradvis nedgang fra 46 % av yrkesbefolkningen i 1950, 20 % og 5,4 % i 2004. Servicenæringene stod i 2002 for ca. 66 % av bruttonasjonalproduktet og sysselsattte ca. 68 % av arbeidsstokken. Primærnæringene utgjorde ca 4 % av bruttonasjonalproduktet, mens industri og anleggsvirksomhet stod for ca. 30 %.

Finland ligger ved nordgrensen for korndyrking og for jordbruk i det hele tatt. De beste jordbruksområdene ligger i vest og sørvest (Vasaa og Turin ja Porin Läani), samt i de midtre deler av landet (Hämeen og Oulun lääni). Hvert 40. år i gjennomsnitt må man regne med uår pga. frostskader, hvert 10. år med alvorlig avlingssvikt og hvert 4. år med frostskader i en eller annen del av landet. Ved dyrking av hurtigmodnende eller frosttålende vekster søker man å bøte på dette.

Gjennomsnittlig er ca. 8 % av landarealet oppdyrket, men andelen varierer fra 30 % i sørvest til under 1 % i Lappland. Eng og beitemark utgjør bare 0,3 % av landarealet.

De viktigste kornslagene er bygg, havre, hvete og rug. Rugdyrkingen er gått sterkt tilbake siden før den annen verdenskrig, mens de øvrige kornslagene har hatt en sterk avlingsøkning. Sukkerbeter, fôrbeter, raps og andre oljevekster og lin dyrkes hovedsakelig i de sørvestre deler av landet. Frukt- og grønnsakdyrkingen har stor lokal betydning rundt de største byene. Potetdyrkingen er utbredt overalt i landet.

Av husdyr holdes særlig storfe, svin, fjærfe og reinsdyr. Melkeproduksjonen er svært viktig for Finlands jordbruk.

tonn
Bygg 1 739 000
Havre 1 508 000
Hvete 569 000
Rug 73 000
Sukkerbeter 1 066 000
Raps o.a. oljevekster 103 000

3/4 av Finlands areal er skogkledt, og skog er landets viktigste råvare. Finland har større skogarealer per innbygger enn noe annet europeisk land. Furu er viktigste treslag (ca. 50 %), dernest gran (ca. 40 %). De største skogarealene finnes i midtre og østre deler av landet, og omkring 2/3 av skogen eies av private. Skogbruket er integrert i jordbruksøkonomien, og har tidligere hatt en tendens til å være en sesongnæring. Tømmeret ble felt om vinteren, og fløtet på elvene og innsjøene om våren. Den nåværende tendens går i retning av at skogbruket blir drevet på helårsbasis, med transport av tømmeret på vei og jernbane. Samtidig har sysselsettingen gått tilbake.

Fisket drives for det meste som binæring, unntatt på Åland og i de ytre kystdistrikter. Av ferskvannsfiske er sik viktigst. Fiskeoppdrett har i senere år økt i betydning. Viktigste oppdrettsprodukt er regnbueørret.

Finland har forekomster av mange verdifulle mineraler, men gruvedriften har til nå hatt forholdsvis liten betydning. Dette skyldes både at forekomstene er små og har lav malmgehalt.

Finland dekker sitt energibehov ved produksjonen av elektrisk kraft fra vannkraft, fra landets fire kjernekraftverk og fra fossilt brensel. Finland har ikke egne forekomster av fossilt brensel, og importerer brenselsstoffer. Vannkraften er nærmest fullt utnyttet, og landet har, bl.a. med sovjetisk hjelp, bygd ut kjernekraften. Et femte kjernekraftverk er planlagt ferdigstilt innen 2009.

Den industrielle utviklingen kom senere i gang i Finland enn i de andre nordiske landene. Etter at landet ble selvstendig, og særlig etter den annen verdenskrig, har det imidlertid skjedd en sterk industriell ekspansjon. Finsk industri var tidligere svært ensidig. Så sent som i 1938 var skogindustrien praktisk talt den eneste industrigrenen som produserte for eksport og hadde over 80 % av den totale utførselen. I tiden etter krigen har industriutviklingen vært preget av sterk differensiering og økt eksport. Mange finske industrivarer er kjent for sin smakfulle design og gode kvalitet, og har nå en sikker posisjon på verdensmarkedet.

Metall- og verkstedindustrien er den betydeligste industrigren både med hensyn til sysselsetting og produksjonsverdi. Finnene er kjent for sine papirmaskiner, landbruksmaskiner, trucker, bulldozere, containerskip og isbrytere. Også den elektrotekniske og elektroniske industrien er betydelig, med produksjon for det internasjonale marked.

Skogindustrien har fortsatt en sentral rolle, og industriens råvarebasis er for det meste skogbruksproduktene. Treforedlingsindustrien og papirindustrien er nesten helt rettet mot det internasjonale markedet. Virksomheten har gjennomgått en sterk modernisering og vekst, der tendensen går mot stadig høyere foredlingsgrad. Treforedlingsindustrien ligger oftest ved elvemunningene, f.eks. i byer som Kotka, Pori, Oulu og Kemi.

Den kjemiske industrien omfatter produksjon av råkjemikalier, brensel og oljeprodukter, kunstgjødsel, plast, legemidler, farger, vaskemidler, kunstfibrer og sprengstoff. Tampere er det ledende sentrum for tekstilindustrien, mens Helsinki er sentrum for konfeksjonsindustrien. Turku-området er ledende i produksjon og bearbeidelse av matvarer.

tonn
Cellulose 7 603 000
Avispapir 1 190 000
Annet papir, papp og kartong 12 061 000
Sement 1 422 000
Råjern og ferrolegeringer 2 983 000
Sukker, raffinert 129 000
Valset stål 3 902 000
Kobber 14 400
Gull 4 666 000 kg
stk.
Sigaretter 4 130 000
Fjernsyn 319 600
Person- og vareheiser 3 400
Traktorer 3 300
Biler 6 900
Sykler 140 000
Kryssfinér o.a. finér 11 573 000 m³

Maskiner og transportutstyr, kjemiske produkter, elektroniske artikler, papir og papirvarer, samt råvarer (hovedsakelig tre og cellulose) stod for størstedelen av eksporten (2004). Generelt preges finsk eksportindustri av mer foredlede varer enn tidligere. Importen består vesentlig av petroleumsprodukter, matvarer, maskiner og transportutstyr. Viktigste handelspartnere er Tyskland og Sverige. Ellers er Storbritannia, USA og Russland viktige handelspartnere.

Finland ble assosiert medlem av EFTA 1961 og fullverdig medlem 1986, meldte seg ut av EFTA 1995 og ble medlem av EU. Medlem av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) fra 1999.

Eksport Import
Tyskland 11,9 15,2
Sverige 8,7 11,4
Russland 6,6 10,0
Storbritannia 9,7 5,9
USA 8,9 6,6
Norge 2,4 3,3
Trelast, papirmasse o.l. 3,3
Petroleum og -produkter 3,4
Kjemikalier 7,0
Papir, papp m.m. 18,1
Jern og stål 4,3
Maskiner og transportutstyr 43,6
Næringsmidler 4,7
Råvarer (ekskl. mineralolje) 6,4
Petroleum og -produkter 8,4
Kjemikalier m.m. 11,7
Jern og stål 3,7
Maskiner og transportutstyr 40,0

Finland har et velutbygd samferdselsnett.

Veinettet omfattet 2004 ca. 80 000 km offentlige veier.

Jernbanene er statseid, og har siden tsartiden hatt østeuropeisk sporvidde (1524 mm). Jernbanenettets lengde var 2004 ca. 6000 km..

Flytrafikken er viktig for innenlandstrafikken. Størstedelen dekkes av det statlige Finnair. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Helsinki. Ellers store flyplasser ved Turku, Tampere, Jyväskylä, Kemi, Kokkola, Vasaa, Oulu og Rovaniemi. Dessuten et tjuetalls mindre flyplasser.

Skipsfarten begrenses av de vanskelige isforholdene om vinteren. Bare Turku og Hangö er alltid sikret åpent vann, takket være kraftige isbrytere. Transport på innsjøene, elvene og kanalene blir i dag hovedsakelig benyttet av turister og av skogindustrien. Mesteparten av den finske handelsflåten er hjemmehørende i Helsinki. Den viktigste eksporthavnen er Kotka, mens Helsinki er viktigste importhavn. Andre betydelige internasjonale havner er Turku, Rauma og Hamina. Finland har passasjerferger til Estland, Sverige, Polen og Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.