Økonomi og næringsliv i Finland

Finland har en høyt utviklet blandingsøkonomi, og er en moderne velferdsstat med en høy gjennomsnittlig levestandard. Landet ble i 1999 med i EUs økonomiske og monetære union (ØMU), og har en stadig økende økonomisk integrasjon med de andre medlemslandene i unionen.

I 1990-årene var Finland gjennom en økonomisk depresjon, blant annet på grunn av sammenbruddet av de viktige markedene i det tidligere Sovjetunionen. Den generelle bedringen i vesteuropeisk økonomi utover i 1990-årene gav Finland drahjelp ut av krisen. Finland sliter fortsatt med relativt høy arbeidsledighet, selv om den har sunket fra 22 prosent i 1993 til 8,8 prosent i 2016.

Mye av landets industri bygger på råstoffer fra jord- og skogbruk. Telekommunikasjon og elektronisk industri er også viktige sektorer i Finlands økonomi. Antall sysselsatte i primærnæringene har vist en nedgang fra 46 prosent av yrkesbefolkningen i 1950 til 3,8 prosent i 2016. Servicenæringene stod i 2002 for rundt 66 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsatte cirka 68 prosent av arbeidsstokken. Primærnæringene utgjorde cirka fire prosent av bruttonasjonalproduktet, mens industri og anleggsvirksomhet stod for cirka 30 prosent.

Finland ligger ved nordgrensen for korndyrking og for jordbruk i det hele tatt. De beste jordbruksområdene ligger i vest og sørvest (Vaasa og Turun ja Porin Lääni), samt i de midtre deler av landet (Hämeen og Oulun lääni). I gjennomsnitt må man regne med uår på grunn av frostskader hvert 40. år; alvorlig avlingssvikt hvert tiende år og frostskader i en eller annen del av landet hvert fjerde år. Ved dyrking av hurtigmodnende eller frosttålende vekster søker man å bøte på dette.

Gjennomsnittlig er rundt åtte prosent av landarealet oppdyrket, men andelen varierer fra 30 prosent i sørvest til under én prosent i Lappland. Eng og beitemark utgjør bare 0,3 prosent av landarealet.

De viktigste kornslagene er bygg, havre, hvete og rug. Rugdyrkingen er gått sterkt tilbake siden før andre verdenskrig, mens de øvrige kornslagene har hatt en sterk avlingsøkning. Sukkerbeter, fôrbeter, raps og andre oljevekster og lin dyrkes hovedsakelig i de sørvestre deler av landet. Frukt- og grønnsakdyrkingen har stor lokal betydning rundt de største byene. Potetdyrkingen er utbredt overalt i landet.

Av husdyr holdes særlig storfe, svin, fjærfe og reinsdyr. Melkeproduksjonen er svært viktig for Finlands jordbruk.

prosent
Svin- og fjærfe 9,4
Storfe 7,1
Melk 14,5
Planter 66,8
Øvrig 9,4

Tre fjerdedeler av Finlands areal er skogkledd, og skog er landets viktigste råvare. Finland har større skogarealer per innbygger enn noe annet europeisk land. Furu er viktigste treslag (cirka 50 prosent), dernest gran (cirka 40 prosent). De største skogarealene finnes i midtre og østre deler av landet, og 53 prosent er eiet av private, 35 prosent av staten, sju prosent av firmaer og fem prosent av øvrige. 

Skogbruket er integrert i jordbruksøkonomien, og har tidligere hatt en tendens til å være en sesongnæring. Tømmeret ble felt om vinteren, og fløtet på elvene og innsjøene om våren. Den nåværende tendensen går i retning av at skogbruket blir drevet på helårsbasis, med transport av tømmeret på vei og jernbane. Samtidig har sysselsettingen gått tilbake.

Fisket drives for det meste som binæring, unntatt på Åland og i de ytre kystdistriktene. Av ferskvannsfiske er sik viktigst. Yrkesfiskere tok opp 154,2 millioner kilo i 2016, mens fritidsfisket i 2014 utgjorde 28,6 millioner kilo. Fiskeoppdrett har i senere år økt i betydning, og utgjør 14,9 millioner kilo urenset fisk i 2016. Det viktigste oppdrettsproduktet er regnbueørret.

Finland har forekomster av mange verdifulle mineraler, men gruvedriften har til nå hatt forholdsvis liten betydning. Dette skyldes at forekomstene både er små og har lav malmgehalt.

Finland dekker sitt energibehov ved produksjonen av elektrisk kraft fra vannkraft, fra landets to kjernekraftverk med fire reaktorer og fra fossilt brensel. Finland har ikke egne forekomster av fossilt brensel, og importerer brenselsstoffer. Vannkraften er nærmest fullt utnyttet, og landet har, blant annet med sovjetisk hjelp, bygd ut kjernekraften. En femte reaktor er under konstruksjon ved Olkiluoto kjernekraftverk og ventes stå ferdig i 2018.

Les mer om kjernekraft i Finland.

Den industrielle utviklingen kom senere i gang i Finland enn i de andre nordiske landene. Etter at landet ble selvstendig, og særlig etter andre verdenskrig, har det imidlertid skjedd en sterk industriell ekspansjon. Finsk industri var tidligere svært ensidig. Så sent som i 1938 var skogindustrien praktisk talt den eneste industrigrenen som produserte for eksport, og sto for mer enn 80 prosent av den totale utførselen. I tiden etter krigen har industriutviklingen vært preget av sterk differensiering og økt eksport. Mange finske industrivarer er kjent for sin smakfulle design og gode kvalitet, og de har nå en sikker posisjon på verdensmarkedet.

Metall- og verkstedindustrien er den betydeligste industrigren både med hensyn til sysselsetting og produksjonsverdi. Finnene er kjent for sine papirmaskiner, landbruksmaskiner, trucker, bulldosere, containerskip og isbrytere. Også den elektrotekniske og elektroniske industrien er betydelig, med produksjon for det internasjonale marked.

Skogindustrien har fortsatt en sentral rolle, og industriens råvarebasis er for det meste skogbruksproduktene. Treforedlingsindustrien og papirindustrien er nesten helt rettet mot det internasjonale markedet. Virksomheten har gjennomgått en sterk modernisering og vekst, der tendensen går mot stadig høyere foredlingsgrad. Treforedlingsindustrien ligger oftest ved elvemunningene, for eksempel i byer som Kotka, Bjørneborg, Uleåborg og Kemi.

Den kjemiske industrien omfatter produksjon av råkjemikalier, brensel og oljeprodukter, kunstgjødsel, plast, legemidler, farger, vaskemidler, kunstfibrer og sprengstoff. Tammerfors er det ledende sentrum for tekstilindustrien, mens Helsingfors er sentrum for konfeksjonsindustrien. Åbo-området er ledende i produksjon og bearbeidelse av matvarer.

  1000
Jordbruk, skogbruk, fiske, mineralutvinning 101
Produksjon, vann, varme- og strømforsyning, renovasjon 356
Byggevirksomhet 178
Handel, transport 290
Hotell- og restaurantnæring 85
Informasjon- og kommunikasjonsvirksomhet 101
Finans, forsikring og eiendom 75
Bedriftstjenester (B2B) 271
Offentlig forvaltning, forsvar 111
Utdannelse 173
Helse og omsorg, sosiale tjenester 409
Transport og lager 141
Kultur, annen servicevirksomhet 148

Maskiner og transportutstyr, kjemiske produkter, elektroniske artikler, papir og papirvarer, samt råvarer (hovedsakelig tre og cellulose) stod for størstedelen av eksporten (2004). Generelt preges finsk eksportindustri av mer foredlede varer enn tidligere. Importen består vesentlig av petroleumsprodukter, matvarer, maskiner og transportutstyr. Viktigste handelspartnere er Tyskland og Sverige. Ellers er Storbritannia, USA og Russland viktige handelspartnere.

Finland ble assosiert medlem av EFTA i 1961 og fullverdig medlem i 1986, meldte seg ut av EFTA i 1995 og ble medlem av EU. Medlem av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) fra 1999.

Eksport Import
Tyskland 6815 (13,1) 8161 (14,9)
Sverige 5570 (10,7) 6147 (11,2)
Russland 2975 (5,7) 6141 (11,2)
Kina 2680 (5,2) 4059 (7,4)
Nederlandene 3484 (6,7) 3341 (6,1)
Frankrike 1586 (3,1)

2228 (4,1)

  Millioner euro Prosent
Skogsindustri 11 356 21,9
Kjemisk industri 10 229 19,7
Metallindustri 7473 14,4
Maskin/apparatindustri 6940 13,4
Elektronikkindustri 6327 12,2
Øvrige 9541

18,4

  Millioner euro Prosent
Kjemisk industri 10 025 18,3
Elektronikkindustri 8 041 14,7
Transportmidler 5950 10,8
Gruvedrift og mineralutvinning 5649 10,3
Maskin/apparatindustri 5074 9,2
Øvrige 20 130 36,7

Finland har et velutbygd samferdselsnett.

Veinettet omfattet 77 982 kilometer vei i 2016, ikke inkludert fergestrekninger.

Jernbanene er statseid, og har siden tsartiden hatt østeuropeisk sporvidde (1524 mm). Jernbanenettets lengde i 2016 var 5926 kilometer, og jernbanen fraktet i alt 3868 millioner passasjerkilometer. Godstrafikken utgjorde 9445 millioner tonnkilometer.

Flytrafikken er viktig for innenlandstrafikken. Størstedelen dekkes av det statlige Finnair. Viktigste internasjonale lufthavn er ved Vanda utenfor Helsingfors. Ellers store flyplasser ved Åbo, Tammerfors, Jyväskylä, Kemi, Karleby, Vasa, Uleåborg og Rovaniemi. Dessuten finnes et tjuetalls mindre flyplasser.

Skipsfarten begrenses av de vanskelige isforholdene om vinteren. Bare Åbo og Hangö er alltid sikret åpent vann, takket være kraftige isbrytere. Den samlede lengden på skipsleden er 10 383 kilometer i 2016. Transport på innsjøene, elvene og kanalene blir i dag hovedsakelig benyttet av turister og av skogindustrien.

Mesteparten av den finske handelsflåten er hjemmehørende i Helsingfors. Den viktigste eksporthavnen er Kotka, mens Helsingfors er viktigste importhavn. Andre betydelige internasjonale havner er Åbo, Raumo og Fredrikshamn. Finland har passasjerferger til Estland, Sverige, Polen og Tyskland.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.