Finland har to statskirker: Finlands evangelisk-lutherske kirke, som om lag 85 % av befolkningen tilhører, og Det ortodokse kirkesamfunn i Finland med 1,1 %. Om lag 1 % tilhører andre trossamfunn, bl.a. den katolske kirke, protestantiske frikirker, Jehovas Vitner, metodistkirken, adventistkirker og baptistsamfunnet. Det har eksistert en finsk-tyrkisk muslimsk minoritet fra 1800-tallet med egen moské i Helsinki fra 1830. Islam ble eget religionssamfunn 1925. Det finnes jødiske samfunn, med synagoger i Helsinki og Turku. Ca. 12 % står utenfor religiøse trossamfunn.

Finland har helt siden middelalderen vært et område der østlig og vestlig kristendom har møttes. Finland var på reformasjonstiden underlagt svensk herredømme og fulgte Sverige med over til lutherdommen i 1527. En luthersk tradisjon lot seg også videreføre da Finland i 1809 kom under russisk herredømme. I løpet av den russiske perioden frem til 1917 vokste den ortodokse kristendommens innflytelse i Finland, og ortodoks kristendom fikk offisiell status ved siden av den lutherske, men også under det russiske overherredømme var lutherdommen den klart dominerende konfesjon. Andelen ortodokse sank betraktelig under den annen verdenskrig.

Finlands evangelisk-lutherske kirkes øverste organ er Kirkemøtet, som samles to ganger årlig. De vel 100 medlemmene består av valgte legfolk og geistlige, biskopene, representanter for regjeringen og Høyesterett samt universitetene. Kirkemøtet styrer økonomien og tilsetting. Det kan fremme lovforslag for Riksdagen, som kan forkaste eller godta, men ikke endre forslagene. Presidenten utnevner biskoper og domproster, menighetene avgjør sitt prestevalg. Staten står for religionsundervisningen i offentlige skoler. Det er 594 menigheter og åtte bispedømmer: Turku (erkebispesete), Tampere, Oulu, Mikkeli, Kuopio, Helsinki, Lappo og Borgå (svenskspråklig). Den teologiske utdanningen skjer ved fakulteter i Helsinki og Turku.

Det ortodokse kirkesamfunn i Finland hørte inn under den russisk-ortodokse kirke under det russiske overherredømmet. Fra 1892 ble det et eget finsk erkebispedømme med sete i Viipuri (nåv. Vyborg i Russland). I 1923 vedtok den finske stat å knytte finsk ortodoks tradisjon under Konstantinopel i stedet for til Moskva, noe som først ble godtatt av patriarkatet i Moskva i 1957. Fra 1979 er erkebiskopens sete i Kuopio. Kirken har 25 menigheter og to klostre, ett for munker og ett for nonner. Den finske erkebiskop Johannes ble utpekt som overhode for den estiske ortodokse kirke, som ble knyttet til patriarkatet i Konstantinopel i 1996.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.