Finland har to statskirker: Finlands evangelisk-lutherske kirke, som om lag 70 prosent av befolkningen tilhører, og Det ortodokse kirkesamfunn i Finland med 1,1 prosent i 2016. Om lag 1 prosent tilhører andre trossamfunn, blant annet den katolske kirke, protestantiske frikirker, Jehovas Vitner, metodistkirken, adventistkirker og baptistsamfunnet. Det har eksistert en finsk-tyrkisk muslimsk minoritet fra 1800-tallet med egen moské i Helsingfors fra 1830. Islam ble eget religionssamfunn 1925. Det finnes jødiske samfunn, med synagoger i Helsingfors og Åbo. Omlag en fjerdedel av befolkningen står utenfor religiøse trossamfunn.

Finland har helt siden middelalderen vært et område der østlig og vestlig kristendom har møttes. Finland var på reformasjonstiden underlagt svensk herredømme og fulgte Sverige med over til lutherdommen i 1527. En luthersk tradisjon lot seg også videreføre da Finland i 1809 kom under russisk herredømme. I løpet av den russiske perioden frem til 1917 vokste den ortodokse kristendommens innflytelse i Finland, og ortodoks kristendom fikk offisiell status ved siden av den lutherske, men også under det russiske overherredømme var lutherdommen den klart dominerende konfesjon. Andelen ortodokse sank betraktelig under den annen verdenskrig.

Finlands evangelisk-lutherske kirkes øverste organ er Kirkemøtet, som samles to ganger årlig. De vel 100 medlemmene består av valgte legfolk og geistlige, biskopene, representanter for regjeringen og Høyesterett samt universitetene. Kirkemøtet styrer økonomien og tilsetting. Det kan fremme lovforslag for Riksdagen, som kan forkaste eller godta, men ikke endre forslagene. Presidenten utnevner biskoper og domproster, menighetene avgjør sitt prestevalg. Staten står for religionsundervisningen i offentlige skoler. Det er 594 menigheter og åtte bispedømmer: Åbo (erkebispesete), Borgå (svenskspråklig), Helsingfors, KuopioLappoS:t MichelTammerfors og Uleåborg. Den teologiske utdanningen skjer ved fakulteter i Helsingfors og Åbo.

Det ortodokse kirkesamfunn i Finland hørte inn under den russisk-ortodokse kirke under det russiske overherredømme,  Fra 1892 ble det et eget finsk erkebispedømme med sete i Viipuri, nåværende Vyborg i Russland. I 1923 vedtok den finske stat å knytte finsk ortodoks tradisjon under Konstantinopel i stedet for til Moskva, noe som først ble godtatt av patriarkatet i Moskva i 1957. Fra 1979 er erkebiskopens sete i Kuopio og erkebiskop er Leo Makkonen (1948). Kirken har 25 menigheter og to klostre, ett for munker og ett for nonner. Drøyt 1 % av befolkningen i 2016 tilhører det ortodokse kirkesamfunnet, som har siden den finske republikkens tilblivelse innehatt en stilling som landets andre folkekirke.

Den finske erkebiskop Johannes ble utpekt som overhode for den estiske ortodokse kirke, som ble knyttet til patriarkatet i Konstantinopel i 1996.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.