Faktaboks

Edith Södergran
Edith Irene Södergran
Født
4. april 1892, St. Petersburg i Russland
Død
24. juni 1923, Raivola i Finland (nå Rosjtjino i Russland)
Edith Södergran med fuglehatt
Edith Södergran, ca. 1920

Edith Södergran var en finlandssvensk forfatter som til tross for sitt korte liv regnes som en sentral og populær lyriker, og som innledningen til svenskspråklig modernistisk lyrikk.

Blant hennes mest kjente dikt kan nevnes «Dagen svalnar», «Landet som icke är», «Triumf att finnas till», «Livet», «Vierge moderne», «Facklorna» og «Till Eros».

Liv

Edith Södergran ble født i en velstående finlandssvensk borgerfamilie i St. Petersburg i Russland. Faren Matts Södergran (1846–1907) var en sagbruksbestyrer og ingeniør som i flere år hadde arbeidet for Alfred Nobel. Moren Helena Holmroos (1861–1940) var datter av en støperieier som opprinnelig kom fra Bjärnå.

Södergran gikk i 1902–1909 på den tyskspråklige skolen Petrischule i St. Petersburg, hvor hun fikk gode karakterer. Familien vekslet mellom å bo i den russiske hovedstaden og på feriestedet i den finske grensebyen Raivola.

Da Södergran var i tenårene, i 1907 til 1909, skrev hun tradisjonelle dikt på flere forskjellige språk. Vaxdukshäftet, som ble utgitt i 1961, inneholder 238 dikt. 207 av dem er på tysk, ett er på russisk, fire på fransk og 27 på svensk. Det er de siste diktene i heftet som er på svensk.

Faren døde av tuberkulose i november 1907, og ved årsskiftet 1908–1909 fikk hun selv påvist tuberkulose. I årene 1909–1911 var hun i fem perioder på sanatorium i Nummela, Finland. I 1911 til 1914 oppholdt hun seg på tuberkulosesanatorium i Davos, Sveits, sammen med moren. Herfra gjorde de reiser i Italia og Tyskland. Summen av skolegang, språkkunnskaper og utenlandsopphold må ha gitt henne en bred dannelse. Hun var også en aktiv amatørfotograf.

Under novemberrevolusjonen i 1917 mistet familien alt unntatt sommerstedet i Raivola på Karelske nes. Mor og datter bodde heretter her, og livnærte seg med utleie av rom og salg av inventar.

Til tross for at revolusjon, borgerkrig, sykdom og fallitt etter hvert kom til å prege den lille familien, tyder mye på at Edith Södergran fikk en liberal og kultivert oppvekst, hvor hun fikk trygghet, selvtillit og frimodighet til å utfolde seg. Moren, som det meste av livet var hennes eneste familie, må ha vært svært støttende.

Etter en anmeldelse av Septemberlyran i januar 1919 fikk Södergran kontakt med den jevngamle forfatteren og litteraturkritikeren Hagar Olsson (1893–1978). De innledet en brevveksling preget av Södergrans intensitet og forventninger. Flere dikt i Rosenalteret er tilegnet venninnen.

I 1921–1922 forsøkte hun å få utgitt et utvalg finske dikt i sin egen tyske oversettelse, men mislyktes.

Selv om hun ofte blir omtalt som misforstått og oversett, viser en nærmere lesning at hun ble anmeldt forholdsvis mye, og til dels nyansert og anerkjennende. Redaksjonen i det kortvarige, modernistiske kulturtidsskriftet Ultra (7 nummer i 1922) løftet henne fram. Det var Elmer Diktonius, Hagar Olsson og Lauri Salava. Hun bidro selv til Ultra med aforismer under tittelen «Tankar om naturen» og med en artikkel om den russiske lyrikeren Igor Severjanin. Hun hadde også en viss kontakt med andre finlandssvenske forfattere, og mottok en gave på 5000 mark fra Finlands svenska författareförening i 1922.

Diktning

Omslaget av debutsamlingen «Dikter»

Södergrans dikt er fulle av paradokser. Agneta Rahikainen oppsummerer dem i sin doktoravhandling som livsbejaende og fulle av dødslengsel, ekstatiske og lavmælte, selvforherligende og selvfornektende, ekkelt ironiske og banalt patetiske. På lignende måte oppsummerer Lunden (2001/2004) diktet «Landet som icke är» som en helt spesiell legering av trøtthet, sorg og triumf. Og Ebba Witt-Brättström oppsummerer det som «en diktning som inte går att sammanfatta, den lever av sina paradoxer, sitt gravallvar och sin överdådiga, stundom lekfulla auktoritet. Bortom lustprincipen gäckas (gjør narr av) den med dödsdriften.»

Södergran var påvirket av tysk ekspresjonisme, russisk futurisme og fransk symbolisme. Mens den første samlingen kan beskrives som dekadent og symbolistisk, er det ekspresjonistiske tydeligere til stede i de tre følgende samlingene. I den siste, posthume samlingen er det naturdikt med en sterkere religiøs undertone.

Samtidig med utgivelsen av Septemberlyran skrev hun et innlegg i Dagens Press 31. desember 1918 hvor hun legger fram sitt litterære program. Dette er en av de tidligste poetiske programerklæringer av en kvinnelig forfatter i Norden. Både dette innlegget, et kort forord i Septemberlyran og de mer åpenbare referansene til Nietzsche i diktene kan oppfattes som et svar på reaksjonene etter debutsamlingen. Hun vil vise at hun er en gjennomtenkt og kunnskapsrik lyriker. I forordet skriver hun at «Min självsäkerhet beror på att jag har upptäckt mina dimensioner. Det anstår mig icke att göra mig mindre än jag är.»

Det kan diskuteres om det i det hele tatt er mulig å påvise faser og utvikling gjennom forfatterskapet. Lunden (2001/2004) peker på at de fire diktsamlingene utkom tett, og at mange av diktene i de senere samlingene allerede forelå samtidig med de første samlingene. Hun ble for eksempel ikke kjent med Rudolf Steiners tanker før høsten 1919, da manuset til Framtidens skugga var ferdig. Påvirkningen fra Steiner kan med andre ord best knyttes til den posthume diktsamlinga, men også der var mange av diktene skrevet tidligere.

Diktene bygger opp under et bilde av den geniale poeten, og poeten er samtidig en kvinne som evner å omskape seg selv. I diktet «Den speglade brunnen» fra debutsamlingen tar selvoppholdelsen makt over skjebnen: «Ödet sade: vit skall du leva eller röd skall du dö! / Men mitt hjärta beslöt: röd skall jag leva.» I diktet «Vierge moderne» fra den samme samlingen framstilles et «jeg» der motstridende egenskaper forenes. Lignende anaforiske opplistinger er et trekk ved flere av diktene, gjerne slik at emner som lykke, død, smerte, skjønnhet eller mannen defineres gjennom paradokser.

Som kvinnelig, overskridende forfatter bidro hun til å definere og introdusere «den nye kvinnen» i nordisk litteratur. Med det paradoksale utsagnet «Jag är ingen kvinna» overskred hun fastlagte sannheter om kvinnen, og «skapar av henne en ny människa i ett undergående, krigshärjat patriarkat» – ifølge Ebba Witt-Brättström (2011).

Et gjennomgående trekk ved flere av diktene er vekslingen mellom konkrete observasjoner og metaforiske refleksjoner.

Noen av særtrekkene ved hennes dikt kan forklares med at hun aldri fikk noen grunnleggende undervisning i svensk. Finlandssvensk er gjerne mer arkaisk enn rikssvensk, og det eksilsvenske språket som hun møtte hjemme og i sine omgivelser var muligens enda mindre ledig.

Södergran i ettertid

Agneta Rahikainens bok fra 2014 bidro til ny forståelse av Södergrans liv og diktning.

.

Grava i Raivola fikk i 1933 en minnesten bekostet av Finlands svenska författareförening. Under Vinterkrigen i 1939–1940 ble både grava, kirka og Södergranfamiliens hus ødelagt. Etter Vinterkrigen ble Raivola og det øvrige Karelen en del av Sovjetunionen, nå under navnet Rosjtjino.

Södergrans vennskap med Olsson var ikke friksjonsfritt, men Olsson var i alle fall den som sto henne nærmest, og hun fikk raskt en rolle som forvalteren av Södergrans litterære arv. Sammen med Diktonius redigerte Olsson den posthume diktsamlingen Landet som icke är, og hun skrev fra 1925 og framover en rekke essays om Södergran, blant annet «Diktaren som skapade sig själv» som forord til utvalgte dikt (1940). Olsson samarbeidet også med Gunnar Tideström om en biografi som utkom i 1949, og som lenge preget bildet av Södergran.

Södergrans brev til Olsson ble utgitt i 1955 med forord og kommentarer av Olsson, og ungdomsdiktene ble utgitt i 1961 med kommentarer av Olof Enckell.

Ernst Brunners biografiske roman Edith (1992) skapte en bølge av debatt hvor han ble kritisert for å skape et konvensjonelt bilde av «den sjuke kvinna». Ebba Witt-Brättström (1997) drøftet Brunners og Tideströms mannsperspektiv.

Med Agneta Rahikainens doktoravhandling og biografi i 2014 kom en revurdering av Hagar Olssons framstilling av Södergran. Rahikainen mener at Södergran i Olssons versjon framstår som barnslig, halvgal og eksentrisk; «sierskan, huldran och den ständigt döende poeten». Rahikainen mener på sin side at Södergran må oppfattes som selvbevisst, selvironisk, ukonvensjonell, velutdannet, reisevant, opprørsk og livsglad.

Edith Södergran-sällskapet ble stiftet i 1985, og deler med ujevne mellomrom ut Edith Södergran-priset, første gang for 1984.

Södergrans Samlade skrifter utkom i 3 bind i 1990–2016.

Södergran i Norge

Södergran ble introdusert i Norge gjennom en artikkel av Hagar Olsson i tidsskriftet Samtiden i 1929.

Det samme året møtte Halldis Moren Vesaas forfatterskapet for første gang, og hun skulle senere holde mange foredrag og skrive flere artikler om Södergran, først i 1948.

Bibliografi

  • Dikter. 1916
  • Septemberlyran. 1918
  • Brokiga iakttagelser. 1919. Aforismer
  • Rosenaltaret. 1919
  • Framtidens skugga. 1920
  • Landet som icke är. 1925. Posthume dikt
  • Ediths brev, Brev från Edith Södergran till Hagar Olsson. 1955. Redigert av Hagar Olsson
  • Vaxdukshäftet. 1961. Redigert av Olof Enckell
  • Som en eld över askan, Edith Södergrans fotografier. 1993. Redigert av Agneta Rahikainen

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Arnell, Annette mfl. 5 artikler med ulike analyser av diktet 'Dagen svalnar'. Edda, nr 1, 1988
  • Backman, Carita & Siv Storå: Åttio år Edith Södergran : verk och reception 1916–1995: en bibliografi, 1996
  • Brunner, Ernst. Edith. Stockholm 1992, norsk utgave 1993. Biografisk roman
  • Brunner, Ernst: Till fots genom solsystemen: en studie i Edith Södergrans expressionism, 1985
  • Enckell, Olof: Esteticism och nietzscheanism i Edith Södergrans lyrik, 1949
  • Evers, Ulla: Hettan av en gud: en studie i skapandetemat hos Edith Södergran, 1992
  • Grønstøl, Sigrid Bø. «'Eros du grymmaste' ... diktaren Edith Södergran». I: Grønstøl og Unni Langås' Tanke til begjær: nylesingar i nordisk lyrikk. 2001
  • Hackman, Boel: Jag kan sjunga hur jag vill: tankevärld och konstsyn i Edith Södergrans diktning, 2000
  • Häll, Jan. Vägen till landet som icke är, en essä om Edith Södergran och Rudolf Steiner. Stockholm, 2006
  • Hedberg, Johan: Eros skapar världen ny: apokalyps och pånyttfödelse i Edith Södergrans lyrik, 1991
  • Lunden, Eldrid. «'Ett solens barn' – Edith Södergran på ny». Vinduet, nr 2-3, 2001. Opptrykt i Lundens bok Kvifor måtte Nora gå? 2004. En god introduksjon til liv og forfatterskap.
  • Norrlind, Eva Lilja: Studier i svensk fri vers, 1981
  • Olsson, Hagar. «Ett diktaröde». Samtiden, 1929
  • På fria villkor, Edith Södergran-studier. Redigert av Arne Toftegaard Pedersen. Helsingfors, 2011.
  • Rahikainen, Agneta. Kampen om Edith, biografi och myt om Edith Södergran. Stockholm, 2014. (Anmeldt av Kjerstin Moody i Edda nr 2, 2016)
  • Rahikainen, Agneta. Poeten och hennes apostlar, En biomytografisk analys av Edith Södergranbilden. Doktoravhandling, 2014. (pdf)
  • Rahikainen, Agneta. «Sierskan, huldran ogch den ständigt döande poeten. Hagar Olssons Edith Södergranbilder». Nordisk tidsskrift, nr 2, 2015
  • Stegane, Idar. «Edith Södergran i Noreg». Gränser i nordisk litteratur = Borders in Nordic Literature; Vol II. Redigert av Clas Zilliacus. Åbo, 2008. Foredrag fra IASS XXVI 2006, International Association of Scandinavian Studies 26. konferanse, Åbo 2006.
  • Ström, Eva. Edith Södergran. Stockholm, 1994
  • Tideström, Gunnar. Edith Södergran. Stockholm, 1949. Klassisk og regelmessig opptrykt biografi, skrevet i samarbeid med Hagar Olsson.
  • Ulmaja, Nina. En annan Edith. Stockholm, 2023. Spørrende biografi i du-form.
  • Vesaas, Halldis Moren. «Edith Södergran». Kvinnen og tiden, 1948. Opptrykt i Livet verdt, prosa i utval, 1998
  • Witt-Brattström, Ebba. Ediths jag, Edith Södergran och modernismens födelse. Stockholm, 1997. Polemisk mot Brunners ensidige kvinneliggjøring i romanen fra 1992.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg