Faktaboks

Helsingfors

Helsinki (finsk)

Etymologi
Navnet er en sammensetning av stedsnavnet Helsinge og svensk fors ‘foss’. Byen ble grunnlagt 1550ved Gammelstadsforsen, som er en foss like ved utløpet av Vanda å, i daværende Helsinge sokn. Det finske navnet Helsinki kommer av stedsnavnet Helsinge.
Uttale

helsingf'års

Helsinki (sentrumskart)

Kart over sentrum.

Av /Store norske leksikon ※.
Helsingfors (finsk: Helsinki)
Helsingfors by
Helsingfors (finsk: Helsinki)
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Helsingfors, på finsk Helsinki og på samisk Helsset, er hovedstaden i Finland og landets største by. Byen ligger i landskapet Nyland, ved Finskebukta på sørkysten. Den har et landareal på 214 km2 og 630 000 innbyggere (2017), hvorav 5,7 prosent er svensktalende. Helsingfors-regionen har rundt 1,2 million innbyggere (2017).

Helsingfors, også kalt «Østersjøens datter», ligger vakkert til på en halvøy i Finskebukta, omgitt av mange småøyer, som delvis er knyttet sammen med broer. Landskapet er småkupert med høyder på 30–60 meter. Byen kalles også ofte «Nordens hvite by» på grunn av den hvite granitten som preger den monumentale arkitekturen i bykjernen. Helsingfors var europeisk kulturby i år 2000.

Næringsliv

Helsinki
Utsikt mot Salutorget. Storkyrkan midt i bildet.

Helsingfors er Finlands viktigste sentrum for administrasjon, handel og kultur, og handel og servicenæringer er de viktigste næringsveiene. Helsingforsregionen er en av de raskest voksende storbyområdene innen EU. Byen er også en viktig industriby med i overkant av 10 prosent av landets industri. Industrien er svært allsidig, med blant annet betydelig høyteknologisk industri, men også skipsverft, støperier, tekstil-, maskin-, papir- og næringsmiddelindustri, samt den kjente keramiske fabrikken Arabia. Størst konsentrasjon av arbeidsplasser finnes i områdene sentrum, Böle, Drumsö, Mejlans og Sockenbacka.

Samferdsel

Havnen er god og romslig, men må holdes åpen av isbrytere i 2–3 vintermåneder. Helsingfors er Finlands viktigste importhavn med omtrent halvparten av landets import. Om lag en tredjedel av eksporten går også over byens havn. Havneanleggene omfatter blant annet Västra hamnen, som tar mye av den transatlantiske godstrafikken, og Södra hamnen (kyst- og persontrafikk). Det er forbindelse til Tallinn, Stockholm og Travemünde som flere rederier trafikkerer, blant annet Silja Line, Viking Line, Tallink og Eckerö Line.

Helsingfors er videre landets viktigste jernbaneknutepunkt. Alle store byer i Finland har jernbaneforbindelse til Helsingfors, men også Moskva og St. Petersburg har daglig togforbindelse.

Byen har to lufthavner, Helsingfors-Vanda, der den internasjonale flytrafikken foregår, og Helsingfors-Malm. Den førstnevnte ligger 19 km nord for Helsingfors, og er landet største lufthavn. De interne kommunikasjonene omfatter blant annet et tunnelbanesystem.

Offentlige institusjoner og kultur

Riksdagshuset
Riksdagshuset (Eduskuntatalo) i Helsingfors er sete for den finske riksdagen.

Byen er sete for landets regjering og andre sentrale forvaltningsorganer og kulturinstitusjoner. Universitetet, grunnlagt i Åbo (finsk: Turku) 1640 og flyttet til Helsingfors i 1828, er landets største. Det finnes teknisk høyskole (i forstadskommunen Esbo), både finsk- og svenskspråklig handelshøyskole, veterinærhøyskole, militær høyskole og en rekke andre læreanstalter. Til de viktigste kulturinstitusjonene hører Sibeliusakademiet, nasjonalmuseum og andre kunstsamlinger, det svenske teater, det finske teater, opera, riksarkivet med mer. Byen har også olympiastadion fra de olympiske sommerleker i 1952.

I 2018 åpnet det nye hovedbiblioteket ODE som ble det nyeste tilskuddet til stammen av kulturbygg rundt Medborgartorget i Tölöviken. Fra før av ligger konserthuset Finlandiahuset, Nasjonalmuseet, Musikkhuset, Riksdagshuset og museet for moderne kunst Kiasma her.

Bybeskrivelse

Riddarhuset
Det finske Riddarhuset (Ritarihuone) i Helsingfors.
Uspenskijkatedralen
Uspenskijkatedralen. Den største ortodorske katedralen i nord og vest Europa. Ferdigstilt i 1868
Uspenskijkatedralen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Sibeliusparken
Monumentet over finlands medst kjente komponist J. Sibelius i Sibeliusparken.
Sibeliusparken
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Helsingfors er en moderne by, med svært få eldre bygninger. Bebyggelsen har gradvis vokst seg utover hele halvøya og spredt seg til de omkringliggende øyer og selve fastlandet. Den eldste delen av byen ligger på halvøyas østside. Her er Salutorget med Stadshuset (rådhuset), presidentpalasset og Uspenskijkatedralen, samt Senatstorget med Storkyrkan (domkirken), universitetet, universitetsbiblioteket og Trefoldighetskirken. Av andre bygninger i nærheten kan nevnes Finlands bank og Riddarhuset. Helsingfors har seksti bydeler som hver deles inn i mindre områder, men for å forenkle administrasjonen deles byen også inn i åtte stordistrikter.

Byens administrative sentrum domineres av bebyggelse i nyklassisistisk stil utformet blant annet av arkitektene Carl Ludvig Engel og J. A. Ehrenström. Langs Södra Esplanadgatan og Alexandersgatan ligger moderne kontor- og forretningsgårder. Rundt Järnvägstorget ligger kunstmuseet Ateneum, utenfor står W. Aaltonens statue av Aleksis Kivi. Den største forretningsgaten er Mannerheimvägen, her ligger Svenska teatern, posthuset med rytterstatuen av Mannerheim utenfor, Riksdagshuset, Nasjonalmuseet, Michael Agricola-kyrkan og det nye museet for samtidskunst, Kiasma. De nyere bydelene rommer fremragende eksempler på moderne byplanlegging, blant annet har Hagalund (finsk: Tapiola) i Esbo vakt internasjonal oppmerksomhet for sin varierte boligbebyggelse, friområder og offentlige bygninger.

Store arealer er lagt ut til parker og kolonihager. I denne sammenheng er det bygd ut mange store idrettsanlegg og friområder som Djurgården med Olympiastadion (til olympiske sommerleker 1952), og Sanduddens friluftsbad, Sibeliusparken og Tölöområdet. Rundt fastlandet finnes øyer som Högholmen med zoologisk hage, Blåbärslandet og Rönnskär sjøbad, Sveaborg med tradisjonsrike festningsanlegg og historisk museum.

Historie

Helsingfors ble grunnlagt av Gustav Vasa i 1550 for å konkurrere med hansabyen Reval (Tallinn) om handelen fra Russland. Helsingfors er den yngste hovedstad i Norden, og byen lå opprinnelig et annet sted enn der den ligger i dag, ved Forsby (finsk: Koskela) i Helsinge län (derav navnet), nå del av Helsingfors, ved utløpet av elven Vanda å (finsk: Vantaanjoki). Beliggenheten var mindre heldig for skipsfarten, og hele byanlegget ble derfor flyttet i 1640 noen kilometer mot sørvest til området mellom det nåværende Senatstorget og Norra hamnen. Byens vekst ble hemmet av flere bybranner, i 1654, 1713, da byen ble brent av tilbaketrekkende svenske soldater, og 1808 ved den nye russiske erobringen. Helsingfors var lenge bare en småby; i 1810 hadde den 4000 innbyggere.

På midten av 1700-tallet kom en økonomisk oppblomstring i forbindelse med anlegget av festningen Sveaborg, og etter at Finland i 1809 var blitt en del av Russland, ble Helsingfors i 1812 gjort til hovedstad i det selvstendige storfyrstedømmet. Hensikten var å svekke de båndene til Sverige som Åbo representerte. Etter at Åbo brant i 1827 ble også universitetet flyttet til Helsingfors. Omkring 1840-årene stod det nye Helsingfors ferdig med sine bygninger i nyklassisk stil. Byen fikk jernbaneforbindelse med Tavastehus 1862 og St. Petersburg 1870. Under frihetskrigen i 1918 ble byen beleiret av russerne, og under vinterkrigen 1939–1940 ble byen flere ganger utsatt for russiske bombeangrep.

Siden slutten av 1800-tallet har byen hatt sterk innvandring fra innlandet, noe som har ført til at andelen av svenskspråklige har gått gradvis tilbake. Helsingfors arrangerte olympiske sommerleker 1952 og var etter andre verdenskrig – som hovedstad i et nøytralt land – vertskap for mange internasjonale konferanser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (4)

skrev Per Perald

Helsinki brukes ikke i dagligtale i Finland, mest brukt er Hesa og Hesari, som også er daglignavnene på avisen Helsingin Sanomat.Det offisielle navnet på byen er Helsingfors, noe som ble for vanskelig å uttale for finner, derfor laget de varianten Helsinki(som ikke betyr noe på finsk), og in dag er Helsinki også offisilet navn på byen ved siden av Helsingfors.De norske, svenske, finske og nordiske språkrådene tilrår bruken av originalnavnet Helsingfors, og det gjelder også for andre byer med etablerte svenske navn.Dere kan jo fortsatt lenke fra de finske formene til de svenske.14% av befolkningene i Helsingfors og Åbo har svensk som morsmål, men argumentet om at flertallet av språkbrukere skal bestemme lyder hult. For landet Finland står jo under Finland, og ikke Suomi, som jo er det navnet "flertallet av befolkningen bruker", som jo liksom skal være aksiomet her.....Hvorfor står da Japan under Japan og ikke under Nippon eller Nihon?De skandinaviske språk er søsken, og 6% av befolkningen i Finland er finske med svensk som nmorsmål. De er ikke okkupanter, de har samme DNA som flertallet, men de snakker svensk.Som et eksempel på fennomanien i Finland så var landsnavnforkortelsen lenge SF for Suomi Finland, men den endret finnne til FIN for Finland.

skrev Georg Kjøll

Hei Per (denne diskusjonen er en fortsettelse av et svar under oppføringen på http://snl.no/Helsingfors). Det er ikke et poeng å etablere "mest brukte navn lokalt" som aksiom. Det er også en forskjell mellom det internasjonale navnet på et sted og tilfeller hvor vi har to likestilte, offisielle navn. Hva innbyggere bruker som kallenavn på sin egen by kan jeg heller ikke skjønne at skal være relevant. Hva gjelder Helsinki/Helsingfors er det snakk om to sidestilte former som er omtrent like frekvente på norsk, og som begge er greie å hanskes med fonologisk. Når jeg ikke kan finne noen gode historiske grunner til å bruke den svenske formen over den finske (Språkrådet spesifiserer ihvertfall ikke dette) er det da naturlig å bruke betegnelsen til den språklige majoriteten på stedet som omtales. Det samme vil selvsagt gjelde på Åland, hvor de svenske navnene, ikke Ahvenanmaa, Maarianhamina etc., er brukt som hovedoppslagsord. En fortsatt fin søndag ønskes! Georg Kjøll Redaktør

skrev Jørgen Thinn

Hei Ser folk tidligere har vært innpå dette, men for meg er det fortsatt ganske overraskende at dere fortsetter å bruke ''Helsinki'' til tross for at både norsk språkråd så vel som tilsvarende organer både i øvrige skandinaviske land og nordisk råd foretrekker ''Helsingfors'' - et navn som åpenbart er nærmere beslektet norsk språk enn ''Helsinki'' er. Så jeg må bare spørre hvorfor? Dere hadde helt sikkert funnet dette selv, men vedlagt er lenker til språkrådets egne sider, bare som referanse. - http://www.sprakradet.no/svardatabase/sporsmal-og-svar/bynavn-i-finland-pa-finsk-eller-svensk/ - http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Geografiske_namn/

svarte Marte Ericsson Ryste

Hei Jørgen. Takk for kommentar - og beklager litt sen respons. Bruken av finske stedsnavn på de stedene i Finland som har en majoritet av finskspråklige innbyggere ble etablert av den forrige redaksjonen i Kunnskapsforlaget. Vi har arvet og videreført denne politikken fordi vi den er i tråd med våre retningslinjer for øvrig. Blant annet er vi opptatt av at vi skal bruke den mest frekvente formen som hovedoppslagsord for å sikre at flest mulig gjenfinner artiklene, med mindre det er gode faglige grunner til å avvike. Et eksempel på sistnevnte er bruken av indianer vs. amerikansk urbefolkning. Hva gjelder Helsinki/Helsingfors ser Helsinki ut til å være den klart mest frekvente formen i Norge i dag, særlig blant yngre språkbrukere. Vi ser ikke at de faglige grunnene er tungtveiende nok til å trumfe dette. Språkrådet har, siden sist dette blitt diskutert hos oss, lagt ut en begrunnelse for å bruke Helsingfors på sine nettsider, hvor de hevder at det bunner i et ønske om å støtte opp om et mindretallsspråk «under økende press». At et mindretallsspråk er under press er imidlertid tilfellet veldig mange steder i verden, uten at Språkrådet eller andre ser noen grunn til å kalle for eksempel Baskerland for Euskal Herria. Dessuten er det vanskelig å forstå at svensk språk skal være under press all den tid dobbelt så mange mennesker har det som morsmål, sammenliknet med finsk. Med vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg