Aleksis Kivi, finsk forfatter; likesom Elias Lönnrot var han en sønn av en fattig bygdeskredder. Han var student 1857, levde siden som forfatter, for det meste under trange og vanskelige forhold; døde som psykisk syk.

Kivi la grunnen til den dramatiske diktningen på finsk språk; man kan dessuten regne ham som grunnleggeren av den moderne finske prosadiktningen. Den lille enakteren Lea (med emne fra Bibelen, fra Kristi tid) var det første stykke som ble oppført på finsk. Komediene Bygdeskomakerne, oppført på Det Norske Teatret 1930, og Forlovelsen, overs. av G. Wied i Kærlighed, 1909, er ypperlige folkelivsbilder fra Tavastland.

Kivis store roman De syv brødrene (1870, norsk overs. 1939) er et sentralt verk i finsk litteratur, uovertruffet som realistisk folkeskildring, med vidunderlige naturstemninger og en fast, målbevisst komposisjon, på tross av de innflettede dialoger, de fantastiske eventyr og drømmesynene, og som grunnlag for det hele en ukuelig optimisme. Noen av Kivis dikt hører til det beste i finsk lyrikk. Den sterkt idealistisk anlagte og vel også formalistiske litteraturkritikken i hans samtid forstod ikke storheten ved Kivi. Men ettertiden har satt hans diktning opp ved siden av Kalevala som grunnlaget for en finsk litteratur på finsk mål, ekte finsk tvers igjennom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.