Fløyteinstrumenter. Tverrfløyte.

Anon. begrenset

Fløyte er en svært gammel blåseinstrumentfamilie. Tonen i fløytene dannes ved at en laminær luftstrøm treffer kanten av en åpning og dermed setter luftmassen inne i instrumentet i svingninger.

Luftstrømmen kan være styrt av spillerens lepper mot en skarp kant, enten ved den åpne rørenden (kantfløyte, f.eks. panfløyte) eller ved et blåsehull på siden av røret (som tverrfløyte). Luftstrømmen kan også ledes gjennom en spalte i instrumentet (spaltefløyte, f.eks. seljefløyte, blokkfløyte eller orgelpipe).

Tverrfløyten, som i Europa brukes som orkester- og soloinstrument, og regnes blant treblåseinstrumentene, er stemt i C, med spilleomfang c1–c4, og er utstyrt med fingerhull og klaffer. 

Blokkfløyte lages i tre (skolemodeller også i plast), mens materialet i tverrfløyte kan være sølv eller andre legeringer. Stemmingen reguleres ved å finjustere lengden eller ved hjelp av en propp i den ene enden.

I hinduismen står Krishnas fløyte for evighetens stemme. I Kina representerer fløyten harmoni. Hos oldtidens grekere var fløyten en attributt til sirenene, som representerte forførelse og sterke følelser.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.