forholdstallsvalg

Forholdstallsvalg eller proporsjonal representasjon er valgordninger der mandatene i forsamlingen de velges til, fordeles mellom politiske partier og valglister etter hvor stor andel av stemmene fra velgerne disse partiene eller listene får. I Norge benyttes en form for forholdstallsvalg ved valg til Stortinget og til kommunestyrer og fylkesting. Også i Sverige og Danmark er forholdstallsvalg hovedregelen.

Den andre hovedtypen valgordning er flertallsvalg, der den kandidaten som får flest stemmer i et valgdistrikt får dette distriktets eneste mandat. Flertallsvalg er hovedregelen i blant annet Frankrike, India, Storbritannia og USA.

Noen land, som Tyskland og New Zealand, kombinerer flertallsvalg og forholdstallsvalg i sine nasjonale valg. I disse landene har velgerne to stemmer, slik at velgerne både stemmer på enkeltkandidater i forholdsvis små valgdistrikt med ett mandat, og i tillegg også stemmer på partier eller valglister i større valgdistrikt med flere mandater. Fordi sluttresultatet er mer proporsjonalt enn i rendyrkede flertallsvalg, blir denne blandingsformen regnet som en form for forholdstallsvalg.

Forholdstallsvalg har den konsekvens at det som regel blir enklere for flere enn to partier å oppnå representasjon i nasjonalforsamlingen. For å hindre at at det blir vanskelig å danne stabile regjeringer, har mange land med forholdstallsvalg innført forskjellige terskler eller sperregrenser for små partier å bli representert i et lands parlament.

Utvikling

Flertallsvalg var lenge hovedregelen i de fleste land, mens forholdstallsvalg var sjeldent brukt. I forbindelse med utvidelsene i stemmeretten i mange europeiske land, på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var det flere land som gikk over til mer proporsjonale valgordninger.

I Norge gikk man over til en ordning med forholdstallsvalg med virkning fra stortingsvalget i 1921, som ble det første med forholdstallvalg. I likhet med i en rekke andre land skjedde dette i hovedsak fordi liberale og konservative partier fryktet at flertallsvalg på sikt ville gi flertall i parlamentene til sosialistiske eller sosialdemokratiske partier. Siden denne endringen har Norge endret valgordning flere ganger, mens ideen om proporsjonal representasjon har ligget fast i over hundre år.

I dag er det forholdstallsvalg som er det vanligste i Europa, mens bildet utenfor Europa er mer blandet. Noen steder endres også valgordningen hyppig, ofte for at det vinnende partiet i ett valg skal sikre seg et godt resultat i det neste valget, eller hindre andre partier i å vinne det neste valget. Det finnes i dag svært mange ulike varianter av forholdstallsvalg, og det varierer sterkt hvordan disse valgordningene slår ut for ulike partier eller valglister.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg