forholdstallsvalg

Forholdstallsvalg eller proporsjonal representasjon er valgordninger der mandatene i forsamlingen de velges til, fordeles mellom politiske partier og valglister etter hvor stor andel av stemmene fra velgerne disse partiene eller listene får. I Norge benyttes en form for forholdstallsvalg ved valg til Stortinget og til kommunestyrer og fylkesting. Også i Sverige og Danmark er forholdstallsvalg hovedregelen.

Den andre hovedtypen valgordning er flertallsvalg, der den kandidaten som får flest stemmer i et valgdistrikt får dette distriktets eneste mandat. Flertallsvalg er hovedregelen i blant annet Frankrike, India, Storbritannia og USA.

Noen land, som Tyskland og New Zealand, kombinerer flertallsvalg og forholdstallsvalg i sine nasjonale valg. I disse landene har velgerne to stemmer, slik at velgerne både stemmer på enkeltkandidater i forholdsvis små valgdistrikt med ett mandat, og i tillegg også stemmer på partier eller valglister i større valgdistrikt med flere mandater. Fordi sluttresultatet er mer proporsjonalt enn i rendyrkede flertallsvalg, blir denne blandingsformen regnet som en form for forholdstallsvalg.

Forholdstallsvalg har den konsekvens at det som regel blir enklere for flere enn to partier å oppnå representasjon i nasjonalforsamlingen. For å hindre at at det blir vanskelig å danne stabile regjeringer, har mange land med forholdstallsvalg innført forskjellige terskler eller sperregrenser for små partier å bli representert i et lands parlament.