Spettene, Picinae, er en underfamilie av Spettefamilien. Spettene omfatter 216 arter fordelt på 28 slekter. De finnes i skog fra havnivå til høye fjellområder og er utbredt på alle kontinenter unntatt Australia, oseaniske øyer og Antarktis.

Våre moderne spetter antas å ha blitt dannet for omtrent fem millioner år tilbake, og det er blant våre eldste fuglegrupper. De er spesialiserte fugler med noen helt spesielle særtrekk.

De har klatrefot, hvor to tær er vendt fremover og to bakover, kraftig nebb og stive halefjær som fungerer som støtte når spettene klatrer. De har også en meget lang tunge som kan strekkes langt utenfor nebbspissen og som gjør at spettene kan få tak i insekter i dype barksprekker.

Spettene har støtdempende bygningstrekk i hodet som gjør at de kan hakke selv i hardt trevirke uten å få hjernerystelse. Denne evolusjonære tilpasningen finnes bare hos spetter.  

Også hekkebiologien er spesiell og forskjellig fra andre fuglearter. De fleste hakker ut et reirhull hvert år, noe som gjør dem viktige for andre fugler som ikke hakker reirhull. De legger relativt små egg som ruges i kort tid. I motsetning til de fleste andre fugler, er det hannen som oftest utfører det meste av reirhakkingen.

Utbredelse

Av Europas 9 arter, hekker 7 i Norge. Den største av alle spettene, svartspetten, de to grønnaktige grønnspett og gråspett, og de fire svart-hvite dvergspettflaggspetthvitryggspett og tretåspett. De fleste finnes mer eller mindre vanlige i Sør-Norge, mens dvergspett og tretåspett finnes over det meste av landet. Mellomspett og syriaspett finnes henholdsvis på Kontinentet og i Sør-Øst-Europa.

Næring

Hovedføden til de fleste artene er insekter og insektlarver. Flaggspetten spiser i tillegg egg og fugleunger, og frø fra gran- og furukongler vinterstid.

Vandringer

De fleste er stand- og streiffugler. I enkelte år kan flere arter foreta massevandringer og sees da i langt større antall enn vanlig.

Beskrivelse

Kroppen er kraftig og muskulær, og huden er tykkere enn hos de fleste andre fugler av tilsvarende vekt og størrelse. Hode og hjerne tåler de kraftige rystelsene takket være et tykkvegget og robust kranium og at knoklene mellom nebb og kranium er bevegelige og kan gli noe over de andre knoklene slik at de harde støtene bare delvis blir overført til hodet og hjernen.

Nebbet er rett og spisst, og er et ypperlig redskap for uthakking av reirhull. Til tross for sterkt slitasje, holdes det alltid spisst fordi midtre del er hardere enn sidene. Dessuten vokser nebbet kontinuerlig. En svartspett, med sitt 6 cm lange nebb, sliter faktisk mer enn en nebblengde i året. Den svært lange og sylindriske tunga er klebrig, og tungespissen har følsomme sanseorganer. Grønnspetten kan stikke tunga hele 10 cm ut fra nebbet. Legger og føtter er kraftige, og tærne har krumme og klør; en tilpasning til et levevis i trær. Stjerten er spesiell med sine midtre, svært stive fjær som tjener som støtte under klatringen på trestammer.

De fleste har en bølgende flukt, spesielt grønnspett, gråspett og flaggspett. Svartspetten flyr som regel rettlinjet, men ofte litt buet over korte strekninger.

Forplantning

Spettene har en spesiell reproduksjon som er forskjellig fra andre arters. De hakker selv ut hull for hekking og overnatting, legger relativt små hvite egg, har små kull og en av de korteste rugeperiodene blant alle fugler. Eggene har svært liten plomme og inneholder lite energi og er relativt billig å produsere. Siden de europeiske spettene lever relativt lenge, kan det tenkes å være en lønnsom strategi for spettene å minimalisere de årlige kostnadene ved reproduksjonen og derved øke deres livstids reproduktive suksess.

Ungene klekkes nakne og blinde og veier bare om lag 5 % av hunnens vekt. Spettene har tynnere eggskall enn det vi finner hos sekundære hullrugende arter.

Gjennomsnittlig reirtid hos ungene av norske spetter (24,3 dager) er klart lengre enn hos de sekundære hullrugende spurvefuglene (18,5 dager). 

Ruging og ungepass

Spettenes foreldreroller er motsatt av det vi finner hos de fleste andre fugler. Hannen jobber mest med reirhullet og tar seg av det meste av ruging og ungepass. Han tar også nattskiftet – det er alltid han som holder seg i reiret når paret har egg eller unger. Om dagen trengs imidlertid begge foreldrene for å ruge ut eggene og mate ungene. Men selv da bidrar hannen mer enn hunnen hos mange arter.

Låt og tromming

Bortsett fra svartspetten som har et ganske stort repertoar av høylydte lyder, er de fleste artene relativt tause. Det vokale repertoaret består stort sett av korte og skarpe «kikk»-rop. Men spettene trommer – en adferd som er unik i fugleverdenen. Bare spettene trommer. Det er en form for sang – en måte å kommunisere på, og har ikke noe med uthakking av reirhull å gjøre. Fuglene hamrer nebbet mot et underlag slik at det lages høye og rytmiske serier av lyder. Fuglene velger seg ut spesielle tørre trær eller tørrgreiner hvor de trommer for å annonsere overfor andre spetter at «dette er mitt territorium», for å tiltrekke seg make eller for å styrke forholdet mellom makene. Trommevirvlene er artsspesifikke og så vidt forskjellige at erfarne fuglekjennere kan skille artene. Antall slag per sekund, styrke og rytme er viktig, likeså varighet, intensitet og variasjon i tempoet.

Art Tid sek Kjennetegn
Svartspett 2-3 Kraftig og langvarig, tempo kan avta noe mot slutten. Kan høres opp til 4 km avstand.
Hvitryggspett 1,6-2,1 Rolig start, avtar i styrke men tempoet øker mot slutten.
Gråspett 1-2 Kraftig og rask, ofte kraftigst mot slutten.
Grønnspett 1,5 Rask og lavmælt. Trommer sjeldent, mest nær reirhullet.
Dvergspett 1-2 Rask, tempo konstant til slutten. Høytonet, ofte flere hundre trommevirvler per dag, gjerne fra faste poster.
Tretåspett 1-1,5 Ganske kraftig. Starter litt nølende, øker i tempo og styrke, tempo konstant til slutten.
Flaggspett 0,5-1 Kort og svært rask med tverr avslutning. Trommer også utenom hekkesesongen.

Spettene som nøkkelarter

De fleste spettene hakker ut nytt reirhull hvert år. En skog med spetter inneholder derfor gamle reirhull, noe som er mangelvare for mange av våre skogens arter som ikke hakker ut hull selv. Tetthet og utbredelse er ofte begrenset av tilgangen på reirhull. Blant spurvefuglene er kaie, stær, de fleste av våre meiser, spettmeis, rødstjert og svarthvit fluesnapper slike «sekundære hullrugere». I tillegg kommer større fugler som bl.a. kvinand, skogdue, spurveugle, perleugle og kattugle. Gamle reirhull er også viktig som sovehull for mange arter vinters tid.

Spettene er også brukt som indikatorer for mangfoldet i skog. Tetthet og bestandsvariasjon hos de spesialiserte spettene reflekterer skogshabitatet; alderssammensetningen og innslag av løvtrær. 

Dagens effektive skogbruk med avvirkning av store arealer virker negativt for spettene, og dermed også for flere andre arter.

Hekkebestand

Norsk Ornitologisk Forening har i Norsk fugleatlas gitt følgende estimater av spettenes hekkebestand (antall par) i Norge: 

Art Hekkebestand i Norge (antall par)
Grønnspett 2 000 – 10 000
Gråspett 1 000 – 2 500
Svartspett 2 000 – 4 000
Flaggspett 5 000 – 15 000
Hvitryggspett 1 000 – 2 000
Dvergspett 1 000 – 5 000
Tretåspett 5 000 – 10 000

Predasjon

Spettene er overraskende lite utsatt for predasjon, trolig fordi de hekker og overnatter i hulrom. Hønsehauk og spurvehauk er farlige fiender for de største spettene. Også ugler kan drepe spetter, men siden spettene er dagaktive og de fleste ugler nattaktive, reduseres kontakten mellom dem. Kråke og skjære drar spetteunger ut fra reiråpningen mens de venter på mat.

På den andre siden kan flaggspett etter å ha hakket seg gjennom reirveggen ta unger av spurveugle og perleugle

Utvalgt lenke

Videre lesning

Hogstad, O. 2009. Hakkespettene, en av våre eldste fuglegrupper – og blant de merkeligste. Vår Fuglefauna 32: 10-19.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 30.10.2015

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.