Finland (Befolkning) (Borgå)

Borgå (finsk: Porvoo) er Finlands nest eldste by, ble grunnlagt 1346, har eldre sentrumsbebyggelse med smale gater og lave trehus. Bak, til venstre, ligger Borgå domkirke, oppført i første halvdel av 1400-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Finland (Befolkning) (Tapiola)

Hagalund (finsk: Tapiola) er et forstadsområde rett vest for Helsingfors, som ble utbygd 1952–1967 etter planer av blant annet Alvar Aalto. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Finland, Helsingfors-havn

Havnen i Helsingfors er islagt i 2–3 vintermåneder, men holdes åpen av isbrytere. Parti fra Södra Hamnen. Helt til venstre sees Stadshuset, ytterst til høyre Presidentpaléet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Finland, Kotka

Kotka er Finlands viktigste eksporthavn og har stor utførsel av blant annet trelast og tømmer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Finlands befolkning består av tre hovedgrupper som hver representerer tre forskjellige koloniseringsbølger: finnene, som utgjør over 93 prosent av folket, finlandssvenskene, som mest bor i sør og vest, og samene.

Etniske forhold

De fleste samene, som til sammen utgjør under 6000 personer, bor i nord. Utenfor nordområdene bor de fleste samene i Helsingfors. Utsjoki er eneste kommune med samisk majoritet. Samisk har siden 1992 hatt status som offisielt språk i noen kommuner i nord. For øvrig har svært mange samer mistet sitt morsmål på grunn av press fra storsamfunnet. Se for øvrig avsnittet under om språk og artikkelen om samer.

Det ble tidligere antatt at de finsk-ugriske grupper stammet fra et felles urhjem i det sentrale Russland. Dette blir nå betraktet som mindre sannsynlig, idet ingen fortidsfunn tyder på en plutselig innvandring av en ny folkestamme. Sannsynligvis skjedde det en gradvis innvandring av forskjellige folkestammer som bodde i områdene rundt Finskebukta.

De etniske forskjellene i befolkningen er i dag meget små, og når det snakkes om befolkningsgrupper som samer, tavastere, karelere og finner fra «Det egentlige Finland», er dette mer for å antyde opprinnelsessted enn for å gi uttrykk for ulik kulturbakgrunn.

Den svensktalende befolkningen har gått tilbake både absolutt og relativt. Tilbakegangen skyldes blant annet lavere naturlig folketilvekst og en stor utvandring både til Sverige og til USA. Den svensktalende befolkningen bor hovedsakelig i kystområdet i sørvest og på Åland. Se også finlandssvensker.

Ut over finsk og svensk er de største gruppene med fremmed morsmål i fallende rekkefølge: russisk, estisk, arabisk, somalisk, engelsk, kurdisk, kinesisk, persisk, albansk, vietnamesisk, thai, spansk, tyrkisk, tysk og polsk.

Befolkningsutvikling

Historisk har folketallet vist en forholdsvis rask økning. Det kan nevnes at Finland i 1965 hadde en befolkning fem ganger så stor som da landet i 1809 ble skilt fra Sverige. Den raske veksten skyldes til dels at emigrasjonen ikke hadde vært så stor som i Norge og Sverige, og at fødselsoverskuddet også var høyt. Emigrasjonen begynte i 1870-årene og nådde sitt største omfang i 1901–1913. Utvandrerne kom mest fra Österbotten og Åland.

Sammenligner man folkemengden i Sverige og Finland i tidsrommet 1880–1905, økte Sveriges befolkning bare med 10 %, mens Finland hadde en økning på 40 %. I tidsrommet 1905–1965 økte Sveriges befolkning med 46 %, mens Finland hadde en økning på 65 %. I 2004 var folketallet 5, 2 mill.

Fødselshyppigheten har sunket siden 1880-årene, først langsomt, men etter 1910 mye raskere. Fødselshyppigheten steg noe straks før og under den annen verdenskrig, men har deretter sunket; i 2004 var den 10,6 ‰. Dødeligheten har også sunket over tid, i 1936–1939 var den 13–15 ‰ og i 2004 9,7 ‰. Spedbarnsdødeligheten hører med til de laveste i verden, 1,9 per 1000 levendefødte i 2015, men ikke lenger tilbake enn i 1938 var den 67,8 per 1000. Gjennomsnittsalderen for førstegangsfødende har økt fra 28,1 år i 2007 til 29,1 år i 2016.

Den gjennomsnittlige levealderen har steget hele tiden, samtidig som fødselshyppigheten har sunket, og dette har ført til at befolkningsstrukturen har endret seg sterkt. Andelen under 15 år og over 60 år er nesten like store. Forventet levealder er 84,1 år for kvinner og 78,4 år for menn (2016).

Finland i tall

1917 2016
Folketall 3 134 300 5 503 297
Forventet levealder for menn 43,4 78,4
Forventet levealder for kvinner 49,1 84,1
Mest populære fornavn for menn Eino Onni
Mest populære fornavn for kvinner Anna Sofia
Studenteksamener 1128 30 617
Inngåtte ekteskap 20 004 24 464
Skilsmisser 368 13 541
Antall rom pr bolig inkludert kjøkken 2,4 3,7
Antall personer pr husholdning 5,3 2,0
Kaffeforbruk pr person 1,7 kg 9,9 kg
Sukkerforbruk pr person 7,1 kg 29,3 kg
Totalt antall biler 1754 3 957 153
Ansatte i jord- og skogbruk 70,1 % 4,1 %
Ansatte i industri 11,5 % 21,8 %
Ansatte i servicenæring og forvaltning 10,9 % 73,7 %

Tall fra Statistikcentralen i Finland.

Bosetningsmønster

Finland har en lav folketetthet (16,2 personer per km2). Folketettheten er størst i den sørvestlige og midtre delen av landet og i en stripe nordover langs kysten. Lappland er til gjengjeld svært tynt befolket (to personer per km2). Det har likevel skjedd en forholdsvis sterk befolkningsøkning i landets nordlige deler. Folkeflyttingen nordover har imidlertid helt avtatt, mens strømmen til byområdene, særlig i sør, har økt i omfang.

Urbaniseringen startet forholdsvis sent i Finland sammenlignet med de øvrige nordiske land, og byene er forholdsvis unge. De er konsentrert til kysten og til lavereliggende områder.

Folketallet i de største kommunene i 2017

Kommune Folketall 2017
Helsingfors 635 181
Esbo 274 583
Tammersfors 228 274
Vanda 219 341
Uleåborg 200 526
Åbo 187 604
Jyväskylä 138 850
Lahtis 119 452
Kuopio 117 740
Kouvola 85 306
Björneborg 85 059
Joensuu 75 848
Villmanstrand 72 872
Tavastehus 67 850
Vasa 67 620
Rovaniemi 62 231
Seinäjoki 62 052
S:t Michel 54 517
Kotka 54 187
Salo 53 546
Borgå 50 144
Karleby 47 723
Lojo 47 149
Hyvinge 46 596
Nurmijärvi 42 010
Träskända 41 529
Raumo 39 614
Kyrkslätt 39 033
Tusby 38 588
Kajana 37 521
Kervo 35 511
Nyslott 35 242

Tall fra Statistikcentralen i Finland.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg