Hedmark har gjennom mer enn hundre år hatt en nesten kontinuerlig nedgang i andelen av landets folkemengde.

År Andel av landets befolkning
1801 6,9 prosent
1900 5,6 prosent
1960 4,9 prosent
2017 3,7 prosent

Denne utviklingen skyldes betydelig utflytting fra fylket. Fram til første verdenskrig særlig som emigrasjon til oversjøiske områder, senere til andre deler av landet, spesielt Oslofjord-området. Utflyttingen fra fylket var særlig stor etter 1945 og fram til midt i 1960-årene, og må sees i lys av den tidligere store andelen av befolkningen sysselsatt i jord- og skogbruk i fylket. Etter 1970 har fylket hatt en moderat netto innflytting; i senere år særlig fra utlandet. Etter 1975 har Hedmark hatt negativ naturlig tilvekst (flere døde enn fødte), et resultat av tidligere langvarig nettoutflytting fra fylket som har ført til relativt få kvinner i fruktbar alder og i tillegg en generell reduksjon i fruktbarheten. Hedmark hadde i 2016 et samlet fruktbarhetstall på 1,61 (landsgjennomsnitt 1,71). Totalt sett er likevel tilbakegangen i folketall på 1980- og 1990-tallet snudd til vekst på 2000-tallet, først og fremst takket være innvandring.

Hedmark er sammen med Oppland det minst urbaniserte fylket i landet. Andelen av folkemengden i byer og tettsteder var 57 prosent i 2016, mot 81 prosent for landet som helhet. Også befolkningstettheten er blant de laveste av fylkene, 7 innbyggere pr km2 landareal mot 17 i landet som helhet.

Befolkningen er svært ulikt geografisk fordelt i fylket, og utviklingen i folketallet er likeledes ujevn. Hedmarken med bare 10 prosent av fylkets areal har i alt 46 prosent av folketallet (2008). Hedmarkens betydelige bosetning skyldes både at man her finner fylkets største by, Hamar, og det omfattende jordbruket som i sin tur har gitt støtet til utviklingen av et nett av mindre tettsteder, til dels med en velutviklet industri i stor grad basert på jord- og skogbruket. Østerdalen har til sammenligning 71 prosent av fylkets areal, men bare 26 prosent av folkemengden.

Den ujevne geografiske fordelingen av befolkning og bosetning i fylket synes å forsterkes over tid. 

Område Befolkningsvekst 1999-2009
Hedmarken 4,3 prosent
Østerdalen 0,1 prosent
Glåmdalen -1,2 prosent.

Glåmdalen er det særlig Solørbygdene som har tilbakegang, i perioden 1999-2009 med -6,0 prosent.

I Østerdalen er Elverum og Tynset eneste kommuner med vekst i folketall i et noe lenger tidsperspektiv (mellom 1950 og 2009). I Glåmdalen var det bare Kongsvinger og Åsnes som hadde vekst i folketallet 1950-2009. Til sammenligning hadde alle kommunene på Hedmarken vekst i folkemengden i denne perioden.

Befolkningens utdanningsnivå ligger under landsgjennomsnittet. 38 prosent av Hedmarks voksne befolkning har grunnskole som høyeste utdanning (landsgjennomsnittet er 31 prosent). 19 prosent har universitets- eller høyskoleutdanning (landsgjennomsnittet er 26 prosent). Dette er den laveste andel med høyere utdanning blant landets fylker.

Kommune Folketall 1.7.2017
0402 Kongsvinger 17903
0403 Hamar 30671
0412 Ringsaker 34010
0415 Løten 7628
0417 Stange 20463
0418 Nord-Odal 5110
0419 Sør-Odal 7877
0420 Eidskog 6155
0423 Grue 4756
0425 Åsnes 7328
0426 Våler 3713
0427 Elverum 21039
0428 Trysil 6559
0429 Åmot 4434
0430 Stor-Elvdal 2516
0432 Rendalen 1864
0434 Engerdal 1289
0436 Tolga 1597
0437 Tynset 5609
0438 Alvdal 2440
0439 Folldal 1590
0441 Os 1952
Tettsted Folketall 1.1.2017
Hamar 27324
Elverum 14877
Kongsvinger 12014
Brumunddal 10006
Bekkelaget 6347
Moelv 4239
Stange 3024
Løten 2805
Tynset 2730
Skarnes 2397
Innbygda 2344
Rena 2263
Flisa 1644
Skotterud 1301
Kirkenær 1264
Våler 1179
Koppang 1157
Sand 1041

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

28. november 2017 skrev Jon Richardsen

Feilmelding (404) på linkene til både til Våler kommune og til Folldal kommune.

6. desember 2017 svarte Guro Djupvik

Hei Jon,
Takk for at du gjorde oss oppmerksomme på det. Jeg har rettet opp lenkene.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.