Luxembourg

Konstitusjonelt monarki (storhertugdømme) i Vest-Europa. Liten innlandsstat som grenser til Belgia i vest og nord, Tyskland i øst og Frankrike i sør. Det er to hovedregioner, Ösling i nord og Gutland i sør. Hovedstad er Luxembourg.

Luxembourg, som er litt større enn Vestfold fylke, har 556 319 innbyggere (2014) og er en av de minste nasjonene i Europa og verdens eneste storhertugdømme. Landet har en velutviklet økonomi og har høyest brutto nasjonalinntekt per innbygger. Luxembourg er et av Europas viktigste bank- og finanssentra.

Luxembourg (navnet) er etter borgen Luxembourg som betyr ‘liten borg’.

Luxembourgs nasjonalsang er ‘Ons Heemecht’ (Vårt hjemland).

Landet er 82 kilometer langt nord-sør og opptil 57 kilometer bredt øst-vest. I nord har platålandskapet Ösling lave fjell og åser som er en fortsettelse av den belgiske fjellkjeden Ardennene. Høyeste punkt er Kneiff, 560 meter over havet. De sørlige to tredjedeler av landet (Gutland, ‘Godt land’) har høydedrag og platåer med brede daler og fruktbar jord. Området lenger øst er kupert og skogdekt. Moseldalen langs sørøstgrensen er det lavest beliggende området.

Luxembourgs østre grenser utgjøres av de tre elvene Mosel, Sauer og Our.

Klimaet er vesteuropeisk kontinentalt. Vintrene er milde (middeltemperatur 0 grader i januar) og somrene kjølige (middeltemperatur 16–18 grader i juli). Nedbøren er stor, 750–1000 millimeter i året. Middeltemperaturen er 0 grader i januar og 16–18 grader i juli. De nordlige delene har et noe kjøligere klima enn resten av landet.

42 prosent av landet har dyrkbar jord, mens litt under en fjerdedel er skogdekt. I nord er det mye eik og bøk og langs elvebreddene svartor og pil. Det er mange arter av blomsterplanter. Det er påvist 55 pattedyrarter, 9 krypdyrarter, 16 amfibiearter og 7 arter av ferskvannsfisker. Det er nærmere 300 fuglearter; nasjonalfugl er fuglekonge.

• Les mer om Luxembourgs geografi, Planteliv og dyreliv i Luxembourg.

37 prosent av befolkningen er utlendinger; de fleste er portugisere, franskmenn og italienere. 85 prosent av innbyggerne bor i byer (2010).

Forventet levealder for kvinner er 83,3 år og for menn 76,6 år. Den årlige befolkningstilveksten er på 1,13 prosent (2013).

Luxembourg er en sekulær stat, men 87 prosent er katolske kristne. De øvrige er blant annet protestanter, jøder og muslimer.

• Les mer om Luxembourgs befolkning.

Luxembourg er et arvelig konstitusjonelt monarki, med en storhertug som statsoverhode, og et parlamentarisk demokrati. Regjeringen utnevnes av storhertugen, men utgår fra et flertall i nasjonalforsamlingen deputertkammeret, der de 60 representantene velges i allmenne valg for 5 år. På grunn av stemmeplikt er valgdeltagelsen høy.

Luxembourg er inndelt i 3 distrikter (Diekirch, Grevenmacher og Luxembourg) som er inndelt i 12 kantoner og i 106 kommuner.

Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn. Forsvaret består av en hær; landet er uten flyvåpen og marine. I tillegg til hæren er et gendarmeri på 600 mann.

Det tales 3 språk: tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk som i 1884 ble offisielt språk ved siden av fransk og tysk.

Luxembourg er medlem av FN, Verdens handelsorganisasjon, EU, NATO, OECD og OSSE. Landet er sete for Europadomstolen, Europaparlamentet, Den europeiske investeringsbank og en rekke andre EU-institusjoner. Landet har vært med i eurosamarbeidet siden starten.

• Les mer om Luxembourgs politiske system og Luxembourgs forsvar.

Landets skrevne historie begynner i middelalderen og gjelder borgen Luxembourg som det utviklet seg et bysamfunn omkring. I 963 ble Luxembourg en selvstendig politisk enhet med et grevskap som omfattet det nåværende Luxembourg og den belgiske provinsen Luxembourg. I 1354 ble landet et hertugdømme. Fra 1443 kom Luxembourg under ulike europeiske land og herredømmer.

I 1830 ble Luxembourg delt og den vallonske delen ble underlagt Belgia. Da Belgia løsrev seg fra Nederlandene i 1839, mistet Luxembourg mer enn halvparten av arealet, men ble mer selvstendig. I 1867 ble Luxembourgs selvstendighet og nøytralitet erklært i London-overenskomsten. Landet oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske kong Vilhelm 3. døde.

Landet var okkupert av Tyskland 1914–1918 og 1940–1944. Dette førte til at landet forlot nøytralitetsprinsippet i 1948 og ble en av grunnleggernasjonene i FN, EU og NATO. Luxembourg er et av de 3 medlemmene i Benelux.

Xavier Bettel fra det demokratiske partiet har vært statsminister siden 2014.

• Les mer om Luxembourgs historie.

Luxembourg er et internasjonalt senter for bank- og finansieringsvirksomhet som sammen med jern – og stålindustri er landets betydeligste næringsveier. Industrien er i senere år blitt mer differensiert med blant annet fremstilling av kjemikalier, lær, tekstiler, sement og høyteknologisk produksjon. Det er forekomster av antimon, bly og kobber, men beskjeden utvinning.

Jordbruket spiller en beskjeden rolle med under 5 prosent av arbeidsstyrken. Viktige produkter er korn og rotvekster i nord og frukt, vindruer og vin samt sukkerbete i sør. Skogbruk spiller en viss rolle.

Den store veksten i tjenesteytende næringer har i senere år kompensert for en nedgang i jern- og stålindustrien. Tjenesteytende næringer bidrar med 85 prosent av sysselsettingen. Mange utenlandske firmaer har kontor i Luxembourg på grunn av landets liberale skatte- og bedriftslover.

Vakker natur og middelalderborger trekker mange til landet som besøkes av dobbelt så mange turister som antallet innbyggere.

De viktigste handelspartnerne er Tyskland, Frankrike og Belgia.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Luxembourg og Mynt, mål og vekt i Luxembourg.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn fra 6 til 15 år. Barneskolen er 6-årig. Når barna er 12 år, må de velge mellom å fortsette i allmennfaglig videregående skole eller ta en teknisk og yrkesrettet utdannelse. Universitetet i Luxembourg er landets eneste. Mange unge studerer i utlandet.

Luxembourg har to store og noen mindre dagsaviser. De største er de tyskspråklige avisene Luxemburger Wort og Tageblatt. Det er flere radio- og fjernsynsstasjoner (Radio Luxembourg, RTL-gruppen).

Codex Mariendalensis er et manuskript fra tidlig på 1300-tallet som ble oppdaget i 1999. Det er et versedikt på 5963 linjer om Yolanda av Vianden som trolig ble skrevet av Hermann von Veldeutz.

Litteraturen skrives på de tre språkene tysk, fransk og letzebuergesch. Lyrikken har en fremtredende plass og har internasjonalt ry med navn som Gregor Stein (pseudonym for Pierre Gregoir), Anise Koltz, Jean Portante og Jean Krier. Viktige romanforfattere etter siste krig er Guy Rewerig og Roger Manderscheid.

Folkemusikken har røtter i middelalderen, blant annet med instrumenter som munnharpe og sekkepipe. I middelalderen ble det skrevet kirkemusikk ved abbediet i Echernau. I 1794 ble det første filharmoniske selskap stiftet i Wiltz. Luxembourgs nasjonalkomponist er Laurent Menager (1835-1902).

Siden 1999 har Luxembourg Sinfonietta-orkesteret fremmet samtidsmusikk også internasjonalt. Den nasjonale radiostasjonen Radio Luxembourg har lyttere i hele Europa. I hovedstaden er det et blomstrende jazzmiljø.

Den rikeste periode i luxembourgsk maleri representeres av impresjonister og ekspresjonister tidlig på 1900-tallet. Abstrakt kunst kom i fokus etter den andre verdenskrig. Fremstående navn innen samtidskunst er maleren Gust Graas, skulptøren Lucien Wercollier og videokunstneren Su-Mei Tse.

Innen byggekunst kan middelalderslottet i Vianden, en rekke kirker og flere broer fremheves.

• Les mer om Skole og utdanning i Luxembourg, Massemedia i Luxembourg, Luxembourgs litteratur, Musikk i Luxembourg og Kunst i Luxembourg.

Diplomatiske forbindelser mellom Luxembourg og Norge ble opprettet i 1931. Den norske ambassade i Nederland (Den Haag) er sideakkreditert til Luxembourg, og Luxembourgs ambassade i Danmark (København) er sideakkreditert til Norge. Norge har konsulat i Luxembourg.

Cirka 300 norske borgere er bosatt i Luxembourg. Den norske foreningen ble stiftet i 2000. Samhandelen mellom Norge og Luxembourg er beskjeden. Norske bedrifter i Luxembourg er blant annet Norsk Hydro, DNB Luxembourg og Nordea.

• Om Luxembourg på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Luxembourg
• BBCs landside om Luxembourg
• CIA World Factbook om Luxembourg
• Offisiell statistikk