Luxembourg

Landet er 82 kilometer langt nord-sør og opptil 57 kilometer bredt øst-vest. I nord har platålandskapet Ösling lave fjell og åser som er en fortsettelse av den belgiske fjellkjeden Ardennene. Høyeste punkt er Kneiff på 560 meters høyde over havet. De sørlige to tredjedelene av landet (Gutland, ‘Godt land’) har høydedrag og platåer med brede daler og fruktbar jord. Området lenger øst er kupert og skogdekt. Moseldalen langs sørøstgrensen er det lavest beliggende området.

Luxembourgs østlige grenser utgjøres av de tre elvene Mosel, Sauer (fransk Sûre) og Our.

Klimaet er vesteuropeisk kontinentalt. Vintrene er milde med middeltemperatur 0 °C i januar, og somrene er kjølige med middeltemperatur 16–18 °C i juli. Nedbøren er stor, 750–1000 millimeter i året. De nordlige delene har et noe kjøligere klima enn resten av landet.

42 prosent av landet har dyrkbar jord, mens litt under en fjerdedel er skogdekt. I nord er det mye eik og bøk og langs elvebreddene svartor og pil. Det er mange arter av blomsterplanter. Det er påvist 55 pattedyrarter, ni krypdyrarter, seksten amfibiearter og syv arter av ferskvannsfisker. Det er nærmere 300 fuglearter, og nasjonalfuglen er fuglekonge.

• Les mer om Luxembourgs geografi, Planteliv og dyreliv i Luxembourg.

Bosetningen er tettest omkring hovedstaden, i industriområdene helt i sør og i jordbruksområdene i Gutland. 91,5 prosent av befolkningen bor i urbane strøk (2020).

Regnet etter nasjonalitet er de tre viktigste befolkningsgrupper: luxembourgere 51,1 prosent, portugisere 15,7 prosent og franskmenn 7,5 prosent.

Forventet levealder for kvinner er 85,39 år og for menn 80,31 år (2021)

Luxembourg er en sekulærstat, men 70,4 prosent er katolske kristne. 2,3 prosent av innbyggerne er muslimer. Protestantiske kristne, buddhister, hinduer og jøder utgjør til sammen 0,5 prosent av befolkningen, mens 26,8 prosent av innbyggerne ikke er tilsluttet noe trossamfunn (2010).

• Les mer om Luxembourgs befolkning.

Luxembourg er et arvelig konstitusjonelt monarki, med en storhertug som statsoverhode og et parlamentarisk demokrati. Regjeringen utnevnes av storhertugen, men utgår fra et flertall i nasjonalforsamlingen deputertkammeret, der de 60 representantene velges i allmenne valg for fem år. På grunn av stemmeplikt er valgdeltagelsen høy.

Luxembourg er inndelt i tolv kantoner og 106 kommuner.

Militærtjeneste er frivillig for kvinner og menn. Forsvaret består av en hær. Landet er uten flyvåpen og marine. I tillegg til hæren finnes et gendarmeri på 600 mann.

Det tales tre språk: tysk og fransk samt det lokale luxembourgsk som i 1984 ble offisielt språk ved siden av fransk og tysk.

Luxembourg er medlem av FN, Verdens handelsorganisasjon, EU, NATO, OECD og OSSE. Landet er sete for Europadomstolen, Europaparlamentets sekretariat (men ikke hovedsetet), Den europeiske investeringsbank og en rekke andre EU-institusjoner. Landet har vært med i eurosamarbeidet siden starten.

• Les mer om Luxembourgs politiske system og Luxembourgs forsvar.

Landets skrevne historie begynner i middelalderen og gjelder borgen Luxembourg som det utviklet seg et bysamfunn omkring. I 963 ble Luxembourg en selvstendig politisk enhet med et grevskap som omfattet det nåværende Luxembourg og den belgiske provinsen Luxembourg. I 1354 ble landet et hertugdømme. Fra 1443 kom Luxembourg under ulike europeiske land og herredømmer.

I 1830 ble Luxembourg delt og den vallonske delen underlagt Belgia. Da Belgia løsrev seg fra Nederlandene i 1839, mistet Luxembourg mer enn halvparten av arealet, men ble mer selvstendig. I 1867 ble Luxembourgs selvstendighet og nøytralitet erklært i London-overenskomsten. Landet oppnådde full uavhengighet i 1890 da den nederlandske kong Vilhelm 3 døde.

Luxembourg var okkupert av Tyskland mellom 1914 og 1918 og 1940 og 1944. Dette førte til at landet forlot nøytralitetsprinsippet i 1948 og ble en av grunnleggernasjonene i FN, EU og NATO. Luxembourg er ett av de tre medlemmene i Benelux.

Xavier Bettel fra det demokratiske partiet har vært statsminister siden desember 2013.

• Les mer om Luxembourgs historie.

Luxembourg er et internasjonalt senter for bank- og finansieringsvirksomhet som sammen med jern- og stålindustri er landets betydeligste næringsveier. Industrien er i de senere år blitt mer differensiert med blant annet fremstilling av kjemikalier, lær, tekstiler, sement og høyteknologisk produksjon. Det er forekomster av antimon, bly og kobber, men beskjeden utvinning. 20 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i industrien (2013).

Jordbruket er basert på små familieeide enheter som drives mekanisert og effektivt. Luxembourg er selvforsynt med noen jordbruksprodukter. Viktige produkter er korn og rotvekster i nord og frukt, vindruer og vin samt sukkerbete i sør. Skogbruk spiller en viss rolle. 1,1 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i landbruket (2013).

Den store veksten i tjenesteytende næringer har kompensert for en nedgang i jern- og stålindustrien. 78,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen er sysselsatt i de tjenesteytende næringene. Mange utenlandske firmaer har kontor i Luxembourg på grunn av landets liberale skatte- og bedriftslover.

Vakker natur og middelalderborger trekker mange til landet. I 2018 ble Luxembourg besøkt av 1 139 000 turister; det vil si at det da var cirka dobbelt så mange turister som innbyggere i Luxembourg.

De viktigste handelspartnerne er Tyskland, Belgia og Frankrike.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Luxembourg og Mynt, mål og vekt i Luxembourg.

Det er obligatorisk og gratis skolegang for barn i alderen 6 til 15 år. Barneskolen er seksårig. Når barna er tolv år, må de velge mellom å fortsette i allmennfaglig videregående skole eller å ta en teknisk og yrkesrettet utdannelse. Universitetet i Luxembourg er landets eneste. Mange unge studerer i utlandet.

Luxembourg har to store og noen mindre dagsaviser. De største er de tyskspråklige avisene Luxemburger Wort og Tageblatt. Det er flere radio- og fjernsynsstasjoner, som Radio Luxembourg og RTL-gruppen.

Codex Mariendalensis er et manuskript fra tidlig på 1300-tallet som ble oppdaget i 1999. Det er et versedikt på 5963 linjer om priorinnen Yolanda av Vianden (1231–1283) som trolig ble skrevet av Hermann von Veldenz.

Litteraturen skrives på de tre språkene tysk, fransk og luxemburgsk (letzeburgesch). Lyrikken har en fremtredende plass og har internasjonalt ry med navn som Gregor Stein (pseudonym for Pierre Gregoir), Anise Koltz, Jean Portante og Jean Krier. Viktige romanforfattere etter andre verdenskrig er Guy Rewenig og Roger Manderscheid.

Folkemusikken har røtter i middelalderen, blant annet med instrumenter som munnharpe og sekkepipe. I middelalderen ble det skrevet kirkemusikk ved abbediet i Echernau. I 1794 ble det første filharmoniske selskapet stiftet i Wiltz. Luxembourgs nasjonalkomponist er Laurent Menager (1835–1902).

Siden 1999 har Luxembourg Sinfonietta-orkesteret fremmet samtidsmusikk også internasjonalt. Den nasjonale radiostasjonen Radio Luxembourg har lyttere i hele Europa. I hovedstaden er det et blomstrende jazzmiljø.

Den rikeste perioden i luxembourgsk maleri representeres av impresjonister og ekspresjonister tidlig på 1900-tallet. Abstrakt kunst kom i fokus etter andre verdenskrig. Fremstående navn innen samtidskunst er maleren Gust Graas, skulptøren Lucien Wercollier og videokunstneren Su-Mei Tse.

Innen byggekunst kan middelalderslottet i Vianden, en rekke kirker og flere broer fremheves.

• Les mer om Skole og utdanning i Luxembourg, Media i Luxembourg, Luxembourgs litteratur, Musikk i Luxembourg og Kunst i Luxembourg.

Diplomatiske forbindelser mellom Luxembourg og Norge ble opprettet i 1931. Den norske ambassade i Nederland (Haag) er sideakkreditert til Luxembourg, og Luxembourgs ambassade i Danmark (København) er sideakkreditert til Norge. Det er et honorært norsk konsulat i Luxembourgs hovedstad.

I 2020 utgjorde Norges eksport til Luxembourg 366 millioner norske kroner, mens importen beløp seg til 808 millioner norske kroner.

Statens pensjonsfond utland (SPU) har investert 5,4 milliarder norske kroner i rentepapirer i Luxembourg (per 31. desember 2020).

Norske bedrifter i Luxembourg er blant annet Norsk Hydro, DNB og Nordea. Om lag 300 norske borgere er bosatt i Luxembourg. Den norske foreningen ble stiftet i 2000.

• Europa
• Benelux-unionen

• Om Luxembourg på Globalis.no
• Utenriksdepartementets landsider om Luxembourg
• Webkart
• BBCs landside om Luxembourg
• CIA World Factbook om Luxembourg