Barnearbeid, arbeid som utføres av barn og ungdom. Barnearbeid reguleres i Norge av arbeidsmiljølovens kapittel 11. Barn som er under 15 år skal som hovedregel ikke utføre arbeid. Det samme gjelder skolepliktige barn over 15 år. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når det er 15-16.

Det er gjort unntak for kulturelt eller lignende arbeid. Et annet unntak gjelder lett arbeid (for eksempel visse former for budtjeneste eller rengjøring) for barn over 13 år. Det er også gjort unntak for arbeid for barn over 14 år som er ledd i skolegangen (for eksempel utplassering eller lærlingarbeid) eller i praktisk yrkesorientering som er godkjent av skolemyndighetene.

Nærmere regler er fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet i forskrift om arbeid av barn og ungdom av 30. april 1998.

Restriksjonene i loven forhindrer ikke at barn utfører vanlig arbeid som ledd i en familiesituasjon, såsom rydding og renhold av eget rom, klesvask, oppvask osv., så lenge arbeidet holdes innen de rammer som følger av et vanlig familieforhold. Slikt arbeid ansees ikke for å være utført i en virksomhet, jf. aml. § 2.

Hovedregelen om ungdomsarbeid er at ungdom under 18 år ikke må utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang.  Arbeidsmiljøloven setter også bestemte krav til arbeidstidens lengde for barn og ungdom samt hvilepauser og fritid. Overtids- og nattarbeid kan bare utføres rent unntaksvis.

Internasjonalt er barnearbeid forbudt og nærmere regulert gjennom forskjellige konvensjoner. Særlig viktig er barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. nov. 1989), som med menneskerettighetsloven av 2003 er gjort til norsk lov. Konvensjonen fastsetter blant annet at barn har rett til hvile og fritid, at de skal være beskyttet mot farlig og skadelig arbeid, og at deres arbeidstid og arbeidsforhold skal være passende regulert (art. 31–32).

Konvensjonen pålegger også statene å fastsette minstealder eller –aldre for sysselsetting og passende regulering av arbeidstid og arbeidsforhold for barn.

ILO satte tidlig barnearbeid på sin dagsorden, og en rekke ILO-konvensjoner fastsetter minstealder for forskjellig arbeid, og fastsetter nærmere regler om nattarbeid, helseundersøkelse mv. Allerede ILO-konvensjon nr. 5 (1919) satte således forbud mot at barn under 14 år utførte arbeid i industrien.

Det gjelder generelt at arbeid for personer under 18 år ikke må være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling, og Direktoratet for arbeidstilsynet har i forskriften fastsatt nærmere regler om listeføring (aml. § 34).

Arbeidstiden skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller at de ikke drar nytte av undervisningen, og barn må ikke nyttes til overtidsarbeid (aml. § 36). For barn som er under 15 år, eller som er skolepliktige, må arbeidstiden i alminnelighet ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken (aml. § 36).

For ungdom mellom 15 og 18 år, og som ikke er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken. Slik ungdom må i alminnelighet ikke nyttes til arbeid mellom kl. 22 og kl. 06, eller kl. 23 og 07 (nattarbeid).

Dersom barn eller ungdom har arbeid hos flere arbeidsgivere, skal arbeidstiden beregnes samlet, og arbeidsgiver plikter å skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos de andre arbeidsgiverne (aml. § 36).

Barn har i årtusener deltatt i arbeid blant annet i jordbruket og som del av familiebedrifter, og senere også i industrien. Den store økningen i omfanget av barnearbeid falt sammen med den industrielle revolusjon. Da var det et stort behov for arbeidskraft, samtidig som barn egnet seg spesielt godt til enkelte arbeidsoppgaver, bl.a. i gruvedrift og som skorsteinsfeiere. Denne rovdriften på barnearbeidskraften var i disse land særlig sterk i perioden 1800–50.

Lovbestemmelser som tok sikte på å begrense og kontrollere barnearbeid, ble først gjennomført på begynnelsen av 1800-tallet i England og Tyskland. I 1819 ble det forbudt å sysselsette barn under ni år i bomullsspinnerier, i 1842 ble det forbudt å bruke barn under ti år i gruvene, og i 1864 ble det forbudt å bruke barn som skorsteinsfeiere (aldersgrensen fra 1788 var åtte år).

Gradvis ble barnearbeid i de industrialiserte land avviklet, i takt med økt satsing på offentlig og obligatorisk skolegang. Storbritannia fikk sin første lov om obligatorisk skolegang 1870. På 1900-tallet har barnearbeid stort sett vært forbudt i de industrialiserte land, men har forekommet mer eller mindre skjult over hele verden, uavhengig av nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner.

I mange ny-industrialiserte land (blant annet i Asia) er barnearbeid en viktig, effektiv og billig forutsetning for den økonomiske utviklingen. Eksempelvis har Pakistan vært i søkelyset på grunn av utstrakt barnearbeid i teppeproduksjonen. På det internasjonale plan pågår det arbeid siden 1990-årene for å få bukt med denne økonomiske utnyttingen av små barn.

I Norge var det vanlig at barn endog under 12 år arbeidet før fabrikktilsynsloven kom i 1892. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. Tobakksindustrien var en typisk «barneindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under 12 år, mange var til og med under 10 år.

I sagbrukene var femteparten av barna under 12 år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt.

I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.

  • Coninck-Smith, Ning de m.fl., red.: Industrious children : work and childhood in the Nordic countries 1850-1990, 1997, isbn 87-7838-269-6, Finn boken
  • Grimsrud, Bjørne & Arne Melchior, red.: Barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, 1996 (Fafo-rapport, 187), isbn 82-7422-147-8, Finn boken
  • Haspels, Nelien & Michele Jankanish, red.: Action against child labour, 2000, isbn 92-2-110868-6, Finn boken
  • Schrumpf, Ellen: Barnearbeid - plikt eller privilegium? : barnearbeid og oppvekst i to norske industrisamfunn [...], 1997, isbn 82-7634-113-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.