Ambassadør, diplomatisk utsending av høyeste rang, ansees som personlig representant for statsoverhodet med krav på særlige rettigheter.

Før 1914 var det praksis at bare stormaktene utvekslet ambassadør. Under den annen verdenskrig tilbød president Theodore Roosevelt å utveksle ambassadør med flere små, allierte stater, og etter hvert er det blitt alminnelig at sendemenn har status som ambassadør.

En ambassadør leder enten en ambassade eller en fast delegasjon til en internasjonal organisasjon. Pr. 1. januar 2014 hadde Norge 85 ambassader. En rekke av ambassadørene er sideakkreditert til andre land. I tillegg har Norge 7 faste delegasjoner. Det dreier seg om delegasjonene til EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, FN i New York, FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, NATO i Brussel, OECD i Paris og OSSE i Wien. Er ambassadøren fraværende ledes ambassaden/delegasjonen av en chargé d'affaires a.i.

For oversikt over Norges stasjoner i utlandet, se artikkelen utenrikstjenesten - norske stasjoner i utlandet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.