Ambassadør er en diplomatisk utsending av høyeste rang. Ambassadøren ansees som personlig representant for sitt statsoverhode, og har krav på særlige rettigheter.
Før 1914 var det praksis at bare stormaktene utvekslet ambassadør. Under andre verdenskrig tilbød president Theodore Roosevelt å utveksle ambassadør med flere små allierte stater, og etter hvert er det blitt alminnelig at sendemenn har status som ambassadør.
En ambassadør leder enten en ambassade eller en fast delegasjon til en internasjonal organisasjon. Per februar 2017 hadde Norge 81 ambassader. En rekke av ambassadørene er sideakkreditert til andre land. I tillegg har Norge syv faste delegasjoner. Det dreier seg om delegasjonene til EU i Brussel, Europarådet i Strasbourg, FN i New York, FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, NATO i Brussel, OECD i Paris og OSSE i Wien. Er ambassadøren fraværende, ledes ambassaden/delegasjonen av en chargé d'affaires ad interim.
For oversikt over Norges stasjoner i utlandet, se artikkelen utenrikstjenesten – norske stasjoner i utlandet.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.