Dommer, ethvert medlem av en domstol når vedkommende kan treffe eller være med i dømmende avgjørelser. I Norge bruker man i lovspråket betegnelsen dommer både om de fast utnevnte embetsdommere og om dem som bare gjør tjeneste for en tid (f.eks. dommerfullmektig) eller i en enkelt sak (f.eks. meddommere). Lagrettemedlemmer (jurymedlemmer) kalles likevel ikke dommere. Medlemmer av forliksrådet regnes derimot som dommere, jf. domstolloven av  13. august 1915 § 52.

Faste høyesterettsdommere, førstelagmenn, lagmenn, lagdommere og tingrettsdommere samt faste dommere i jordskifterettene og jordskifteoverrettene er embetsmenn. Det er siden 2003 også leder og nestleder i Arbeidsretten. Det er et viktig prinsipp at dommeren skal utøve sin funksjon i full uavhengighet og frihet. Det følger av Grunnlovens § 22 at embetsdommere i likhet med andre embetsmenn er uavsettelige i den forstand at de ikke kan sies opp eller gis avskjed. De kan imidlertid avsettes ved dom. De kan heller ikke forflyttes mot sin vilje. Også for embetsdommere gjelder dog at de kan avskjediges uten dom når de har nådd en aldersgrense som er fastsatt ved lov.

Dommere i Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Høyesterettsdommere, førstelagmenn og lagmenn må dessuten ha fylt 30 år, mens lagdommere og tingrettsdommere må ha fylt 25 år. Dommerfullmektiger må ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap og være fylt 21 år. For valg av meddommere gjelder særlige regler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.