Tvangsarbeid, strafferettslig forholdsregel som tidligere i visse tilfeller kunne iverksettes som del av frihetsstraff. I nyere tid ble tvangsarbeid brukt som straff for løsgjengeri og alkoholmisbruk, særlig overfor løsgjengere og alkoholmisbrukere som hadde flere tidligere reaksjoner for samme forhold. Etter hvert som alkoholistomsorgen ble bedre utbygd og frivillige organisasjoner viste stadig større aktivitet for å hjelpe alkoholmisbrukere, gikk tallet på personer anbrakt i tvangsarbeid ned. Bestemmelsen om tvangsarbeid i løsgjengerloven av 31. mai 1900 ble opphevet 1970.

Anstalter for tvangsarbeid har vært Opstad arbeidshus, Eidsberg arbeidshus og Sem tvangsarbeidshus og pleiehjem. Kvinner har vært satt inn på Bredtveit i Oslo. Se også fengsel.

Under rettsoppgjøret etter frigjøringen 1945 ble tvangsarbeid anvendt som straff.

Under den store grunnlovsreformen i 2014 ble det tatt inn en bestemmelse i § 93 om at ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid.

I enkelte land er tvangsarbeid brukt systematisk for å understøtte landets produksjon, som for eksempel i Sovjetunionen før og etter annen verdenskrig, og for å understøtte krigsindustrien, som i Nazi-Tyskland. Se også gulag og konsentrasjonsleir.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.