Folkemusikken varierer sterkt regionalt. Bukhara-Samarkand-regionen er musikalsk preget av det kosmopolitiske Samarkand, som har tilført musikken impulser fra Persia, Arabia, Tyrkia, Kina og andre land. Blant halvnomadene i Surkhandarya-Kashkadarya-regionen finnes pastorale varianter av fløyter, fele og lutt som ikke er kjent andre steder. Tasjkent-Fergana-regionen utmerker seg ved at kvinnene spiller dutar (to-strenget lutt), og har et uvanlig rikt sangrepertoar. Khorezm-regionen har en særegen kunstmusikktradisjon med historiske røtter i riket under Khwarizmshahene, som ble knust av Dsjengis-khan. I nyere tid har regionen adoptert trekkspillet, som resultat av russisk påvirkning.

Moderniseringen av musikklivet startet som følge av den russiske okkupasjonen av Tasjkent i 1867. Det ble dannet europeiske musikkselskaper, og rundt 1900 var byen et av de livligste musikksentre i det russiske riket. Musikkonservatoriet i Tasjkent ble grunnlagt i 1934, studier av folkemusikk ble etablert og folkeinstrumenter ble modernisert for å brukes i samtidsmusikken. Sovjetforfattere holdt frem musikkskoler og amatørensembler i Usbekistan som en modell for musikkutvikling i den tredje verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.