Folkemusikken varierer sterkt regionalt. Bukhara-Samarkand-regionen er musikalsk preget av det kosmopolitiske Samarkand, som har tilført musikken impulser fra Persia, Arabia, Tyrkia, Kina og andre land. Blant halvnomadene i Surkhandarya-Kashkadarya-regionen finnes pastorale varianter av fløyter, fele og lutt som ikke er kjent andre steder. Tasjkent-Fergana-regionen utmerker seg ved at kvinnene spiller dutar (to-strenget lutt), og har et uvanlig rikt sangrepertoar. Khorezm-regionen har en særegen kunstmusikktradisjon med historiske røtter i riket under Khwarizmshahene, som ble knust av Dsjengis-khan. I nyere tid har regionen adoptert trekkspillet, som resultat av russisk påvirkning.

Moderniseringen av musikklivet startet som følge av den russiske okkupasjonen av Tasjkent i 1867. Det ble dannet europeiske musikkselskaper, og rundt 1900 var byen et av de livligste musikksentre i det russiske riket. Musikkonservatoriet i Tasjkent ble grunnlagt i 1934, studier av folkemusikk ble etablert og folkeinstrumenter ble modernisert for å brukes i samtidsmusikken. Sovjetforfattere holdt frem musikkskoler og amatørensembler i Usbekistan som en modell for musikkutvikling i den tredje verden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.