Kommunisme

Merket bestående av hammer og sigd i en rød femstjerne er et symbol på kommunisme.

Kommunisme
Av .
Lisens: fri

Kommunistiske partier er politiske partier som bygger på en kommunistisk ideologi. Hovedkjennetegnet til denne type partier har vært ideal om å avskaffe det kapitalistiske systemet, og erstatte det med et sosialistisk system med et klasseløst samfunn som endelig mål. En vanlig, men ikke enerådende, oppfatning har vært at dette måtte skje gjennom en revolusjon.

I de fleste europeiske land finner vi partier som hører hjemme i den kommunistiske partifamilien. I dag er disse partiene som oftest små og med liten innflytelse, og i Europa er kommunistiske partier hovedsakelig interessante for den rollen de tidligere hadde.

Noen få diktaturer, slik som Kina, Cuba og Nord-Korea, er kommunistiske ettpartistater. Her finner vi også kommunistpartier, men da som eneste tillatte parti. Tidligere var også Sovjetunionen, og europeiske land med tilknytning til østblokken, kommunistiske ettpartistater.

Sovjetunionen som forbilde

Utgangspunktet til kommunistpartiene er den russiske revolusjonen i 1917. Etter revolusjonen klarte kommunistene å ta makten i det som ble Sovjetunionen. Sovjetiske myndigheter oppfordret kommunistiske partier over hele verden til å bli med i en større sammenslutning, Den kommunistiske internasjonalen (Komintern). Målet var å fremme en revolusjonær utvikling over hele verden.

Prestisjen fra Sovjetunionen som det første landet som hadde gjennomført en vellykket revolusjon førte til at den sovjetiske tenkemåten fikk stor innvirkning på kommunistpartier også utenfor Sovjetunionen. Kommunistiske partier ble dermed preget av Vladimir Lenins ideer (leninismen), spesielt den demokratisk sentralisme.

Norge

I Norge var Arbeiderpartiet medlem av Komintern mellom 1919 og 1923. Medlemskapet i Komintern var omstridt, og bruddet i 1923 førte til splittelse av partiet. En stor fraksjon meldte seg ut og opprettet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Majoriteten ble værende i Arbeiderpartiet, og etter 1923 utviklet partiet seg gradvis til igjen å bli et sosialdemokratisk parti. Med unntak av stortingsvalgene etter splittelsen i 1923 og kort etter andre verdenskrig har NKP hatt liten suksess og spiller i dag ingen politisk rolle.

Europa

De fleste vest-europeiske kommunistiske partier hadde en tid en viss suksess i mellomkrigstiden, og spesielt umiddelbart etter den andre verdenskrig. Senere har de fleste av disse partiene blitt mer moderate og forandret seg til enten sosialistiske partier eller sosialdemokratiske partier. I europeiske demokratier oppsto rundt midten av 1970-tallet en egen retning som ble kalt eurokommunisme.

Etter oppløsningen av Sovjetunionen og den tidligere østblokken har partier med røtter i kommunistpartiene som tidligere styrte, gått i ulike retninger. Eksempler kan være Tsjekkias kommunistparti og tyske PDS (fra 2005 innlemmet i Die Linke).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg