Usbekistan, øk.kart

Usbekistan: Økonomisk aktivitet.

Av /Store norske leksikon ※.

Usbekistan ble ikke like hardt rammet av Sovjetunionens oppløsning i 1991 som mange av de øvrige republikkene. Viktig medvirkende årsaker til dette er at landet er nær selvforsynt med energi og mange jordbruksprodukter. Landet har store naturressurser og er en av verdens største bomullsprodusenter. Næringslivsutviklingen hemmes generelt av mangel på vann

Usbekistans strenge politiske kontroll gjenspeiles i den sterkt sentraliserte økonomien. Markedsøkonomi er blitt gradvis introdusert, men de økonomiske reformprosessene går sakte. Landet har store utfordringer med fattigdom og arbeidsledighet.

Bergverk og energi

Usbekistan har rike naturressurser, særlig av naturgass, råolje og kull, men også gull, sølv, uran, kobber, bly, sink og wolfram. Landet er en betydelig produsent av uran og gull. All uranmalm eksporteres. Usbekistan er verdens femte største uranprodusent, og står for sju prosent av verdens årsproduksjon. Årlig produksjon er rundt 3 500 tonn, men planen er å øke produksjonen til 4 200 tonn per år innen 2030.

Muruntau-gruven i Kysylkum-ørkenen skal være verdens største åpne dagbrudd for gull, og har stått for omkring tre fjerdedeler av landets gullproduksjon. I 2004 åpnet et nytt gruvekompleks 30 kilometer fra Muruntau. Usbekistan er (2022) den tiende største gullprodusent i verden med en årlig produksjon på rundt 100 tonn (3,3 prosent av verdens årsproduksjon).

Tidlig i 1990-årene var Usbekistan verdens 10. største eksportør av naturgass, men siden tusenårsskiftet er det meste av gassen gått til å dekke hjemlig forbruk. Etter 2005 har landet vært nettoimportør av råolje.

To nye oljeraffinerier, åpnet omkring tusenårsskiftet, har økt kapasiteten.

Energi

Landet er langt på vei selvforsynt med energi takket være sine gassforekomster. Utdatert og ineffektiv infrastruktur og manglende finansiering gjør likevel at landet sliter med å møte økende etterspørsel. Regjeringen vedtok en handlingsplan for 2017–2021 som skulle prioritere og forbedre energieffektiviteten, øke produksjonskapasiteten og bruken av fornybar energi, men den har så langt ikke ført til synlige resultater.

Etter 1990 har landets samlede forbruk av primærenergi endret seg lite. Forbruket i 2020 var 1,87 exajoule (EJ) som per innbygger utgjør 59 GJ. Nær ett hundre prosent av forbruket er basert på fossil energi med naturgass som den dominerende energikilden. Naturgass er også den dominerende energikilden for produksjon av elektrisk energi med en årlig produksjon på rundt 65 TWh.

Nær hundre prosent av befolkningen har tilgang til elektrisitet. Årlig sluttforbruk per innbygger er 1800 kWh, mot et gjennomsnittet for verdens befolkning på 3300 kWh.

Jordbruk og fiske

Foto av Aralsjøen

Aralsjøen ligger på grensen mellom Kasakhstan og Usbekistan. Blant annet på grunn av utstrakt bruk av tilløpselvene Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har sjøens størrelse blitt drastisk redusert, og bare små deler gjenstår nå som adskilte, mindre innsjøer. Dersom vanntapet fortsetter i samme tempo som i de senere år vil innsjøen være inntørket innen 2020. I området rundt Aralsjøen sprer ørkenen seg raskt, samtidig øker forurensningsproblemene. Bildet viser skip som har blitt liggende igjen på land.

Av /NTB ※.

Jordbruket utgjør en betydelig del av landets økonomi. I 2008 bidro jordbruket (inklusiv skogbruket) med om lag 30 prosent av BNP og sysselsatte om lag 44 prosent av yrkesbefolkningen. Av landets jordbruksareal på omkring 250 000 kvadratkilometer er kun 10 prosent dyrket mark. Det øvrige nyttes som beitemark. Store deler av jordbruket drives svært intensivt med et stort forbruk av kunstig vanning, kunstgjødsel og plantevernmidler. Det betydelige forbruket av kunstig vanning har forårsaket en økologisk katastrofe i Aralsjøen, som nå har sunket til omtrent 10 prosent av sin opprinnelige størrelse.

De viktigste jordbruksarealene er i elvedalene, særlig ved Aralsjøens sørende, og langs elvene Seravsjan og Syr-Darja og dens bielver. Viktigste jordbruksprodukt er bomull; Usbekistan er verdens femte største bomullsprodusent. Det dyrkes også korn, ris, fôrvekster, grønnsaker og frukt, blant annet meloner og vindruer. Bomull produseres særlig ved Aralsjøens sørende og i beltet BukharaSamarkand, hvor det også dyrkes hvete. Lengst i øst, omkring Tasjkent og i Ferganadalen dyrkes vindruer. Det er også betydelig kvegavl og avl av karakulsau og silkeormer. I 2004 fantes her 6,2 millioner storfe, 10,6 millioner geiter og sauer og 145 000 hester.

Fiskerinæringen er i krise etter at det meste av fisken døde ut i den sterk forminskede og forurensede Aralsjøen. Tidligere var sjøen arbeidsplass for omkring 10 000 fiskere og svarte for vel 10 prosent av innlandsfisket i hele Sovjetunionen. De få gjenværende fiskeforedlingsbedriftene henter noe av råvarene fra Østersjøen.

Industri

I 2008 bidrog industrien (inkludert bergverk) med 33 prosent av BNP og sysselsatte 20 prosent av yrkesbefolkningen, En betydelig del av industrien er basert på foredling av råvarer fra landbruk og gruvedrift. Tekstiler, kunstgjødsel, landbruksmaskiner og andre maskiner blir også produsert.

Turisme

Usbekistan

Tøyselgere på markedet i den gamle handelsbyen Bukhara.

Av /NTB ※.
Usbekistan

En instrumentmaker selger tradisjonelle musikkinstrumenter fra sitt verksted i hovedstaden.

Av /KF-arkiv ※.

Turistnæringen er lite utviklet. De fremste turistattraksjonene er å finne i Bukhara, Samarkand og Khiva (nåværende Hiva). Hovedstaden Tasjkent har derimot, tross sin 2000-årige historie, få minnesmerker. De fleste ble ødelagt under jordskjelvet i 1966.

Utenrikshandel

Usbekistan har lenge vært blant verdens fem største bomullseksportører. Bomullen er viktigste eksportvare. Andre eksportvarer er tekstiler, maskiner, kjemikalier, næringsmidler og brenselsstoffer. Viktigste importvarer samme år var maskiner, lettindustrivarer, næringsmidler og forskjellige råvarer. Viktigste samhandelsland er Russland, Kina, Polen, og Sør-Korea. Usbekistan er i tollunion med Kirgisistan og Kasakhstan.

Samferdsel

Usbekistan har (2008) et jernbanenett på rundt 4000 kilometer og et veinett på 86 500 kilometer, samt 1100 kilometer innenlands vannveier. Den betydelige bruken av Amu-Darja og Syr-Darja til kunstig vanning har redusert elvenes nytteverdi som transportårer. Tasjkent har tre T-banelinjer på til sammen 36 kilometer. Viktigste lufthavn er utenfor Tasjkent. Uzbekistan Airways er regionens dominerende flyselskap, med ruter til de øvrige land i Sentral-Asia, samt til USA, Sørøst-Asia, Midtøsten og Europa.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg