Valnøtt-finér. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

valnøtt

kallet på det vi kaller nøtta er den indre delen av fruktveggen. På bildet er en moden valnøtt der den midtre og ytre delen av fruktveggen er sprukket opp.

Valnøtt. Umodne frukter på treet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Valnøtt. Moden frukt på treet. Det ytre, opprinnelig grønne og saftige laget har tørket inn og sprukket opp.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Valnøtt er en planteslekt i valnøttfamilien med om lag 20 arter, de fleste er store trær. Flere arter i slekta har frukter med spiselige frø. Valnøtt brukes også som norsk navn på kjernen i fruktene og som navn på den viktigste arten i slekta, Juglans regia, som dyrkes mange steder for produksjon av valnøtter.

Faktaboks

Uttale

vˈalnøt

Etymologi
av norrønt valhnot, egentlig ‘velsk nøtt’
Vitenskapelig navn
Juglans
Beskrevet av
Carl von Linné

Beskrivelse

Artene i slekta er trær på opptil 40 meter med finna blader som kan ha opptil 25 småblader og total lengde på opp mot en meter. Valnøttartene er løvfellende. Artene er vindpollinerte og har atskilte hunn- og hannblomster på samme individ, det vil si de er sambu. Hannblomstene er inntil ti centimeter lange, hengende rakler med mange små, enkle blomster. Hunnblomstene sitter i små samlinger også de med redusert blomsterdekke.

Fruktene hos valnøtt er steinfrukter, det vil si at fruktene har grønt fruktkjøtt rundt en steinhard kjerne med frøet inni. Det er denne steinkjerna som kalles valnøtt, men dette er ikke nøtter i botanisk forstand.

Utbredelse

Artene i valnøttslekta finnes opprinnelig i nordlige tempererte sone fra Øst-Europa østover til Japan og gjennom temperert Nord-Amerika fra California til østlige Canada. I tillegg finnes arter sør til Argentina på vestsida av Amerika.

Valnøtt, Juglans regia, er opprinnelig viltvoksende fra de østlige middelhavslandene til India. Denne arten har vært dyrket fra gammel tid av. De nevnes allerede i Salomos høysang. Skall av valnøtt ble funnet i Osebergskipet.

Valnøtt klarer seg i gunstige områder i Norge og trær i kyststrøk nord til Trøndelag, bærer modne nøtter i gode somrer. Andre arter i slekta som smørvalnøtt, Juglans cinerea, og andre amerikanske arter plantes som prydtrær.

Valnøtten

Valnøtt-navnet kommer av det norrøne ordet for landet der kelterne bodde, Valland, det vil si særlig Nordvest-Frankrike.

Nøtten er egentlig en steinfrukt med et ytre, grønt, saftig lag; men dette tørker, sprekker opp i flak og skrelles av ved modningen. Kjernen er meget velsmakende, den inneholder 60 prosent fett.

Største produsentland 2020

Land 1000 tonn
Verden totalt 3324
Kina 1100
USA 708
Iran 357
Tyrkia 287
Mexico 165
Chile 158
Ukraina 113

Kilde: FAO

Trevirke

Kjerneveden hos vanlig valnøtt er gråbrun med mørkere tegninger, mens for eksempel den amerikanske valnøttarten, Juglans nigra, er vesentlig mørkere, sjokoladebrun til mørkfiolett, og har mindre markerte årer. Fargen varierer for øvrig noe med voksestedet. Densiteten ved 15 prosent trefuktighet er henholdsvis 0,68 og 0,61 gram per kubikkcentimeter. Styrken er god.

Treet tørker langsomt, og stabiliteten er best hos vanlig valnøtt-tre. Valnøtt anvendes først og fremst som dekkfinér til møbler, til dreiearbeider og til treskjæring.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

valnøtt
Juglans
Artsdatabanken-ID
102160
GBIF-ID
3054350

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg