valnøtt

Valnøtt, planteslekt i valnøttfamilien. 15 arter, de fleste er store trær. Bladene er finnet og sterkt aromatiske; hannblomster i tykke, hengende rakler, hunnblomstene er grønne og uanselige. Valnøtten (nøtt fra Valland, dvs. fra Frankrike og Italia) er egentlig en steinfrukt med et ytre, grønt, saftig lag; men dette tørker, sprekker opp i flak og skrelles av ved modningen. Kjernen er meget velsmakende, den inneholder 60 % fett. Vanlig valnøtt, J. regia, er viltvoksende fra de østlige middelhavslandene til India. De har vært dyrket fra gammel tid av. De nevnes allerede i Salomos høysang. Skall av valnøtt ble funnet i Osebergskipet. Trær som finnes plantet i kyststrøk nord til Trøndelag, bærer modne nøtter i gode somrer. Smørvalnøtt, J. cinerea, og andre amerikanske arter plantes som prydtrær.

Kjerneveden hos vanlig valnøtt er gråbrun med mørkere tegninger, mens f.eks. amerikansk valnøtt, J. nigra, er vesentlig mørkere, sjokoladebrun til mørkfiolett, og har mindre markerte årer. Fargen varierer for øvrig noe med voksestedet. Densiteten ved 15 % trefuktighet er henholdsvis 0,68 og 0,61 g/cm³. Styrken er god. Treet tørker langsomt, og stabiliteten er best hos vanlig valnøtt-tre. Valnøtt anvendes først og fremst som dekkfinér til møbler, til dreiearbeider og til treskjæring.