Arabere, avledning av et ord som i før-islamsk tid betydde ørkennomader og ennå (som i Koranen) brukes synonymt med beduiner; betegner i dag mer generelt alle arabisktalende folk. Sitt utvidete betydningsinnhold fikk det ved at Arabia i århundret etter Muhammeds død i 632 ble utgangspunkt for en rekke religiøst motiverte erobringskriger i middelhavslandene og Orienten, fra Den iberiske halvøy i vest til India i øst. En lang rekke ulike folk i dette området ble språklig assimilert, og smeltet etter hvert sammen med erobrerne. Som følge av dette oppviser vår tids arabiske befolkninger stor variasjon i fysiske kjennetegn og et bredt spektrum av forskjeller i kultur. Imidlertid har islam, og ikke minst Koranens sivilrettslige regler, gitt et felles mønster for hovedtrekk i sosialt liv. Sammen med fellesskapet i språk, historie og tradisjoner utgjør dette sterke enhetsskapende faktorer bak fremveksten av den pan-arabiske nasjonalismen, som fra en sped begynnelse på 1800-tallet er blitt en betydelig politisk realitet i vår tid.

De arabiske befolkningene teller i alt anslagsvis 200 millioner, hvorav mellom 60 og 70 prosent er bosatt i byer, og bare 5 prosent er ørkenfolk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.