Arabere. Selv om en stadig større del av araberne nå bor i byer, lever fremdeles mange i ørkenområder. Her en gruppe beduiner med kameler i nærheten av Sinai (Egypt).

Corel. begrenset

Arabere, avledning av et ord som i før-islamsk tid betydde ørkennomader og ennå (som i Koranen) brukes synonymt med beduiner; betegner i dag mer generelt alle arabisktalende folk. Sitt utvidete betydningsinnhold fikk det ved at Arabia i århundret etter Muhammeds død i 632 ble utgangspunkt for en rekke religiøst motiverte erobringskriger i middelhavslandene og Orienten, fra Den iberiske halvøy i vest til India i øst. En lang rekke ulike folk i dette området ble språklig assimilert, og smeltet etter hvert sammen med erobrerne. Som følge av dette oppviser vår tids arabiske befolkninger stor variasjon i fysiske kjennetegn og et bredt spektrum av forskjeller i kultur. Imidlertid har islam, og ikke minst Koranens sivilrettslige regler, gitt et felles mønster for hovedtrekk i sosialt liv. Sammen med fellesskapet i språk, historie og tradisjoner utgjør dette sterke enhetsskapende faktorer bak fremveksten av den pan-arabiske nasjonalismen, som fra en sped begynnelse på 1800-tallet er blitt en betydelig politisk realitet i vår tid.

De arabiske befolkningene teller i alt anslagsvis 200 millioner, hvorav mellom 60 og 70 prosent er bosatt i byer, og bare 5 prosent er ørkenfolk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.