neandertaler

Neandertalmennesket. Kranium. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Neandertaler er en utdødd art i menneskefamilien. Arten har fått navn etter Neandertal i Tyskland der det første funnet av fossiler som det ble skrevet vitenskapelige publikasjoner om ble gjort i 1856.

Faktaboks

uttale:
neˈandertalmennesket
også kjent som:

Homo neanderthalensis, neandertaler

Nyere undersøkelser av DNA fra både neandertalerknokler og nålevende mennesker har vist at mange nålevende mennesker har noen få prosent neandertaler-DNA. Dette er resultatet av at moderne mennesker som hadde spredd seg ut fra Afrika møtte neandertalerne og det ble i løpet av flere tusen år født noen fruktbare blandingsbarn.

Levevis

Neandertalerne var jegere og samlere, og hadde faste boplasser over tid. Genetiske studier tyder på at de levde i forholdsvis små familiegrupper der kvinnene ble giftet inn fra andre grupper, mens mennene ble der de hadde vokst opp. Steinredskapene deres regnes til Moustérien-kulturen. Spesielt typiske redskaper er spydspisser og én-eggete skraper som muligens ble brukt til å bearbeide dyrehuder. Flere funn tyder på at de begravde sine døde.

Utbredelse og utvikling

Neandertalerne er kjent fra Europa og Midtøsten og så langt øst som det sørlige Sibir. Det er mulig at de nedstammer fra vesteuropeisk Homo heidelbergensis som allerede for 400 000 år siden hadde en del neandertalertrekk.

De siste neandertalerne finner vi i Sørvest-Europa for bare 30 000 år siden. Det er sannsynlig at inntrengningen av Homo sapiens østfra var en medvirkende faktor til at neandertalerne forsvant.

Beskrivelse

Kraniet var langstrakt og rundt i tversnitt og med forholdsvis lav panne. Hjernevolumet var på cirka 1500 kubikkcentimeter. Dette er litt større enn gjennomsnittet hos nålevende mennesker, men i forhold til kroppsvekt var det litt mindre enn hos oss. Pannelappene i hjernen ser ut til å ha vært litt mindre, mens bakhodelappene med synssenteret og lillehjernen var større.

Neandertalernes kropp var kortvokst, massiv og kraftig med stor knokkel- og muskelmasse. Den store muskelmassen forårsaket et næringsbehov som ikke kunne dekkes tilfredsstillende med småvilt og planter. Dermed var de foretrukne byttedyrene til dels veldig store: neshorn, urokse og bison, i tillegg til at de tok hjortedyr og alt annet de klarte å fange. Flere funn tyder på at de fra tid til annen var kannibaler.

Systematikk

Neandertalmennesket, Homo neanderthalensis, betraktes i dag som en egen art innen menneskeslekten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg