Sunniislam, trosretning innenfor islam som omfatter omkring 85 prosent av alle muslimer. Betegnelsen innebærer en avgrensning både i forhold til sjiaislam og til sekteriske grupper, det vil si grupper med synspunkter som oppfattes som «innovasjoner» (bid’a) og som avviker fra flertallets etablerte tro og praksis. Sunnimuslimene ser seg som forvaltere av profetens autentiske tradisjon (sunna). Den fullstendige selvbetegnelsen er 'tradisjonens og fellesskapets folk' (ahl al-sunna wa al-jama'a).

De to betegnelsene, sjia- og sunniislam, kan føres tilbake til slutten av 800-tallet, men kom ikke i vanlig bruk før et hundreår senere, mot slutten av 900-tallet. Det historiske utgangspunktet for dette skillet var striden om hvem som skulle lede det muslimske fellesskapet, en strid som startet umiddelbart etter profeten Muhammads død i 632.

Sunniislam omfatter en lang rekke grupper med ulike tolkninger av det islamske budskapet. Det finnes ikke et sentralisert læreembete som til enhver tid definerer hva som er rett sunni-lære og praksis, men gjennom historien har likevel det islamske al-Azhar-universitetet i Kairo fungert som et senter for det som kan kalles en sunni-islamsk ortodoksi. Frem til i dag har al-Azhar mottatt studenter fra hele den sunni-muslimske verden.

Sunniislam er fra 700-800-tallet delt inn i ulike lovskoler som også svarer til de ulike teologiske tradisjoner, som asharisme og maturidi-skolen. Blant tallmessig dominerende sunniislamske grupper hører sufi-brorskapene (som sufisme; barlewi-bevegelsen), wahhabi-grupper og salafi-grupper (se salafisme). Mange av disse gruppene er også politisk aktive.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.