tatar

Tatar, opprinnelig navn på en mongolsk stamme, men etter mongolenes erobring av Russland brukt som betegnelse på en tyrkisk folkegruppe ved Volga.

I middelalderen ble tatar i Europa en vanlig betegnelse på tyrkere og på nomadefolkene i Russland og Sentral-Asia, jamfør det norske ordet tater. Formen tartar skyldes en folkeetymologi (latin tartarus, 'helvete'), idet man antok at de hedenske mongolske og tyrkiske erobrerfolkene var sendt av djevelen og kom direkte fra helvete (ex tartaro).

Tatarene teller (2010) i underkant av 7 millioner. De er bosatt i Russland, særlig i republikkene Tatarstan og Basjkortostan, og på den omstridte halvøya Krim. Det bor mange også i andre deler av Russland foruten blant annet i Kasakhstan, Usbekistan, Ukraina, Turkmenistan og ved Svartehavskysten i Romania. Små grupper tatarer bor også i Polen og Litauen.

Tatarisk er språk i den tyrkiske språkfamilien, og de fleste er sunni-muslimer. Tradisjonell hovednæring er en blanding av jordbruk og husdyrhold, og de har også en sterk tradisjon som håndverkere og handelsfolk. Tatarstan er en av Russlands mest velstående regioner, og har stor utvinning av olje.

Fra middelalderen av var samfunnet sterkt lagdelt, og dette systemet holdt seg i stor grad fram til den russiske revolusjon.