Jute . Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

jute

Vevet jute, kalt strie, er mest brukt til sekker.
Jute
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Jute er bastfibre som brukes til tekstiler. Fibrene hentes fra stengelen til planten og er den viktigste plantefibren etter bomull. Jute er som andre plantefibre en cellulose.

Faktaboks

Uttale
jˈute
Etymologi
via engelsk og bengali fra sanskrit jutas: 'flettet, filtret hår'

Botanisk

Det finnes over 30 ulike slag jute, men bare to typer er vanlig. Hvit jute, (Corchorus capsularis) og Tossa jute (Corchorus olitorius) i kattostfamilien (tidligere i lindefamilien). Plantene kan bli opptil fem meter høye. Fibrene er lange, myke og sølvgrå. Tossa har finere, mykere og mer silkeaktige fibre som også er sterkere.

Juteplanten er hurtigvoksende og vokser i tropiske strøk med høy årsnedbør, slik som i områder med monsunregn. Planten trives ikke med vanning med hardt vann.

Dyrking av jute er best i temperaturer mellom 17 og 41 grader celsius. 90 til 120 dager etter at planten er sådd, blir den høstet og røytet i vann. I denne prosessen må plantene sorteres på tykkelse fordi det tar ulik tid å røyte tynne og tykke stilker. Røytingen tar 10 til 20 dager og gjøres oftest manuelt. Fordi røytingen tar ulik tid for ulike deler av planten, blir ofte de tykkeste enden av planten kuttet av. Dette avkuttet brukes ikke i finere garn, men i grovere produkter. Etter røyting blir fibrene løsnet fra de hardere tredelene av stenglene, vasket og tørket.

Produksjon

Dyrking av jute i India.
Jutedyrking i India
Av /Shutterstock.

Juteproduksjon stammer trolig fra India, hvor også størstedelen av produksjonen er i dag, men den dyrkes mange steder i tropiske områder. Viktigst ved siden av India er Bangladesh. Den årlige produksjon er estimert til mer enn 3,3 millioner tonn.

Uttrykket «jute og andre fibre» eller «jute og lignende fibre» omfatter oftest kenaf og rosella. Kokos regnes oftest ikke med fordi dette ikke er en bastfiber.

Globalt utgjør bastfibrene jute, kenaf og liknende fibre den viktigste produksjonen av plantefibre etter bomull. I 2020 var produksjonen av andre plantefibre enn bomull på 6,5 million tonn – 5,9 prosent av den globale fiberproduksjonen. Av dette utgjorde bastfibrene halvparten, og jute er den største.

Egenskaper

Fibrene er gulhvite til brune og er 1 til 4 meter lange. Jute har mange fellestrekk med andre bastfibre som hamp, lin og rami. Jute er sterk, men ikke like sterk som lin og taper styrke når den blir våt. Den er kjent for å være antistatisk og ha lav varmeledningsevne. Jute har også lav uttrekkbarhet og høy strekkfasthet, noe som gjør jute egnet for emballasjemateriale og landbruksprodukter.

Jute har høyt innhold av lignin og nedbrytes derfor lettere av lys og fuktighet. Tøybarheten og elastisiteten er svært lav, slik den også er for lin. Jute er lett å farge, men selges ofte ufarget. På grunn av stivheten blir fibrene gjerne tilsatt planteoljer (spinnolje) ved vevingen. Dette gir jute en særegen lukt. Dersom ikke annet er oppgitt, bør jute vaskes og stelles som lin.

Typer og produksjon

Fordeling av jute fra plante til tekstil er arbeidskrevende og gjøres i likhet med lin gjennom røyting og ulike teknikker for å skille fibrene fra de hardere delene av stengelen. Unge skudd av jute kan spises.

Jute dyrkes ofte som andre avling etter ris. Den gir mindre økonomisk utbytte enn ris, men krever også mindre vann. Den produserer mye biomasse per areal. Planten bidrar til å forbedre jorden. I rotasjon med andre planter vil den derfor bidra til økte avlinger og større sikkerhet mot sykdom og utarming av jorden. Planen kan dyrkes i ulike typer jord.

Bruk

Jute brukes ofte til produksjon av hyssing.
Hyssing
Av /Shutterstock.

Forbrukere i Norge møter jute oftest i produkter som dørmatter, hyssing og tapet, men jute har mange anvendelser.

Emballasje og transport

Emballasje har vært og er den viktigste bruken av jute internasjonalt. Vevet jute, kalt strie, er mest blitt brukt til sekker. Sekkene benyttes i bomullsproduksjon og for salg av mat som ris, mel og krydder samt sement og sand. Sandsekker var svært viktige i de store stillingskrigene med skyttergraver og er viktige som flomsikring. Emballasje er et område hvor det kan forventes en økning i etterspørselen dersom problemene med plastforurensing blir tatt på alvor. Av jute lages også kurver og bager for oppbevaring og transport. Vevde jutesekker har blitt omsydd til forklær, klær og sengetøy med mer.

Interiør

Jute i form av strie er brukt i mange ulike interiørtekstiler, både slik at juten er synlig, og som bunn og bakgrunn for andre fibre og teknikker. På 1960- og 1970-tallet var jute populært til tapeter (strietapet). Det finnes også i dag en interesse for det rustikke og naturlige ufargede jutetekstiler kan bidra med, med sterke strukturer og milde gyldne naturtoner. Interiørtekstiler som kurver, matter, puter, tepper, gardiner og møbeltrekk laget av jute.

Jute brukes i salmaking og til møbeltapetsering. Mange eldre stoppede møbler har jute under det synlige stoffet, og juten er synlig under og på baksiden av møblet.

Tekniske tekstiler

Tekniske tekstiler er et viktig marked for jute. Alene eller blandet med andre fiber brukes jute i tråd, hyssing og tauverk. Fibrene inngår i fremstilling av linoleum og tapeter.

Jutematter har vært brukt til å forhindre erosjon og sikre og stabilisere vegetasjon. I dag brukes syntetiske fibermatter til det samme formålet. Denne formen for tekstil omtales ofte som geotekstil. Tekstilene brukes for å separere ulike masser, for å filtrere, drenere eller forhindre forflytninger og slitasje. Jute kan gis ulike kjemiske etterbehandlinger for å bli mer bestandig mot fuktighet. Etterspørselen etter naturfibre til slike materialer er ventet å øke med økt fokus på den spredningen av mikroplast nedbrytning av syntetiske fibermatter bidrar med.

Trefiber

Jute brukes ikke bare til tekstiler, men også som en trefiber. Fibrene inngår produksjon av papir og tekniske tekstiler og kompositter.

Bekledning

Den finere juten kan bli skilt ut og spunnet inn til en silkelignende blank tråd som kan veves og strikkes til klær. Klær av jute er ikke vanlig. Jute brukes noe i beskyttelsesklær, blant annet mot varme og brann. Fibrene har god isolerende evne og er sterk og vaskbar.

Bærekraft

Jute er som alle plantefibre biologisk nedbrytbar og fornybar. Hvor mye produksjonen belaster miljøet, avhenger av hvordan vann brukt til røyting og andre våte prosesser renses og håndteres. Jute har potensiale til å erstatte bruk av syntetiske materialer i en lang rekke produkter og kan dermed være en viktig råvare for å bekjempe plastforurensing.

Jute har et høyt opptak av CO 2, opptaket er flere ganger høyere enn for trær. Planten bidrar også positivt gjennom jordforbedring.

Historie

Jute er kjent brukt i en av verdens første høykulturer som oppstod ved elvens Indus bredder for mer enn 3000 år siden. Den har siden vært en del av områdets kulturplanter og tekstilkultur, brukt lokalt til tau, tråd, bæreredskap, oppbevaring, innredning og klær.

Med den engelske koloniseringen og etableringen av det britiske østindiske selskapet ble jute en global eksportvare. Fra midten av 1800-tallet til midten av 1900-tallet var jute det dominerende materialet for emballasje i verdenshandelen. I denne perioden og før konteinerfrakt og syntetiske fibre overtok, var de fleste varer som korn, bomull, sukker, kaffe, guano og sement pakket i jute for transport og salg. Materialet var dermed en del av en global handel, mens produksjonen for det aller meste ble gjort av småbønder i Bengaldeltaet.

Krimkrigen (1853–1856) medførte problemer med import av hamp og lin fra Russland til Europa. Dette førte med seg en overgang til jute som emballasje og fremveksten av industri som produserte vevde stoffer for dette formålet både i Europa og rundt Kolkata. Kolkatas juteeksport økte fra 18 tonn fiber i 1829 til tretten millioner tonn stoff og fiber i 1910. I det halve århundret fra midten av 1800-tallet forvandlet jute seg fra en lokal tekstilfiber til den nest mest brukte fibren i verden etter bomull. Dette fikk store konsekvenser for befolkningen i India og Bangladesh. De ble bundet til juteproduksjon gjennom kolonimaktens lovgivning og gjennom gjeld og dermed avhengighet av prisen til en vare. Like etter at Bangladesh ble selvstendig, sto juteksport for 84 prosent av landets eksportinntekter. Swadeshi-bevegelsen var den første antikoloniale nasjonalistiske bevegelsen som mobiliserte jutedyrkere. Swadeshi-aktivister innførte blant annet en forbrukerboikott av importerte varer.

I dag dominerer India juteproduksjonen. Forbedringer i dyrkingsmetoder har vært viktig for å opprettholde produksjonen. Mye av juten brukes innenlands både på grunn av sterke tradisjoner i bruk av jute, men også på grunn av regler som begrenser plastemballasje. Bangladesh er det andre store produksjonslandet og den største eksportøren.

Jute fikk konkurranse av syntetiske materialer på 1900-tallet. Særlig fra 1970-tallet og fremover ble konkurransen hard. Syntetiske materialer er ikke bare billigere fordi olje er et billig råstoff, men også fordi fremstillingsprosessen er så mye mindre arbeidsintensiv. Juteproduksjonen hadde et fall i 1990-årene på cirka en fjerdedel på grunn av konkurranse med de syntetiske fibrene.

Fortsatt er jute er den største av plantefibrene etter bomull, med en markedsandel på rundt 50–60 prosent målt i vekt av produserte plantefibre utenom bomull. Størst produksjon har India og Bangladesh med mer enn 93 prosent, men også Kina, Myanmar, Nepal og Thailand produserer jute.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Tariq, Omar Ali (2018). A Local History of Global Capital: Jute and Peasant Life in the Bengal Delta. Princeton University Press
  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Søm: materialkunnskap. (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as.
  • Textile Exchange (2020). Preferred Fiber Material Market Report

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg