gnagere

Skjematisk tegning av kraniet og tenner hos en kinnposerotte (Geomys). Legg merke til at gnagertennene, som vokser hele livet, dekker nesten hele kjeven.

Av /Store norske leksikon ※.

Eksempler på kinntenner hos gnagere. Tennene er sett ovenfra og viser tyggeflater og foldinger. Hos beverrotten ser man tre sementøyer (fordypninger i tannen) og en dyp, sementfylt fure. Hos bever, markmus og marsvin er det bare sidefurer av sement. Hos flodsvinet er nesten hele tannen delt i plater som holdes sammen med dentin. Emaljestripene går på tvers av kjeveretningen som er markert med pilen. (Etter Boas.)

Av /Store norske leksikon ※.

Artikkelstart

Gnagere er en orden av pattedyr som inneholder en tredjedel av alle pattedyr. Alle arter har et par kraftige fortenner som vokser hele livet, både i overkjeven og underkjeven. Bak disse er det et mellomrom uten tenner, altså mellom fortennene og kinntennene.

Faktaboks

Også kjent som

ordenen Rodentia

Systematikk

Gnagernes slektskap (systematikk) er under stadig endring, og det er ikke nødvendigvis full enighet på alle områder. Mange arter er fortsatt veldig dårlig studert. Ordenen gnagere (Rodentia) kan inndeles i fem underordener, med til sammen 34 familier og 2478 arter. Basert på genetisk slektskap kan gnagerne deles i tre hovedgrupper:

  1. Musegruppen med tre underordener: Castorimorpha (3 familier), Anomaluromorpha (2 familier) og Myomorpha (9 familier). Nesten alle norske arter tilhører denne gruppen.
  2. Ekorngruppen med én underorden: Sciuromorpha (3 familier). Én art i Norge.
  3. Marsvingruppen med én underorden: Hystricomorpha (noen ganger kalt Ctenohystrica, 17 familier). Ingen arter i Norge.

Gnagerne ble tidligere kalt enkelttannede gnagere fordi de kun har et par fortenner i overkjeven, i motsetning til det man tidligere kalte dobbelttannede gnagere (nå kalt haredyr) som har to par.

Blant marsvingruppen har artene i 15 familier en spesiell underkjeve som kalles Hystricognathus (hystricognath underkjeve). Enkelt kan man beskrive dette som at underkjeven har en bred «hylle» på utsiden, slik at den sett ovenfra ser bredere ut. Alle andre arter har en «vanlig» underkjeve, som kalles Sciurognathus (sciurognath underkjeve, som i tegningen).

Beskrivelse

Gnagere er temmelig kompakte dyr, men varierer mye i størrelse og utseende. Dvergmusa er den minste og veier kun fem gram, mens hannen hos flodsvinet, den største gnageren, kan veie inntil 65 kilo.

Fortennene mangler emalje på baksiden, som dermed slites fortere enn fremkanten. Dette gir en kvass fremkant som er meget godt egna til å gnage med. De fire fortennene er mye lengre enn andre tenner og har sitt utspring langt bak i kjevene, hvorfra de vokser konstant. De må brukes og slipes hele tiden. Hjørnetenner mangler, mens antall kinntenner varierer mellom to og seks. Mellomrommet mellom fortenner og kinntenner kalles et diastema.

Levevis

Kjempeekorn kan veie 1,5 kg og er blant de største trelevende gnagere
Ratufa bicolor

De fleste gnagere er vegetarianere, men noen er altetere og spiser både dyr og planter. Frambeina kan brukes til å holde føden mens dyret spiser. Bakbeina er sterkt vinkla og lenger enn de rette frambeina.

Gnagere er viktig føde for en mengde rovdyr og rovfugler og en viktig brikke i mange økosystemer. Kanskje kan man også si at de er føde for mange parasitter.

De fleste arter er aktive hele året, men noen går i dvale om vinteren og andre sover vintersøvn.

Formering

De fleste gnagere har stor formeringsevne. De får gjerne mange unger i kullet og flere kull i året, men de har også stor dødelighet og et kort liv. I enkelte habitater, særlig på grassletter, kan antall individer øke voldsomt i enkelte år. Det samme skjer i våre fjell, der spesielt lemen varierer voldsomt i antall (smågnagersvingninger).

Generalister og spesialister

Jordekorn graver ut ganger under bakken
Geosciurus inauris

Mange arter er generalister, med god sprednings- og tilpasningsevne. Det beste eksempelet på en slik art er brunrotta, som har spredd seg over hele verden med menneskets hjelp. Andre er spesialister med begrensa utbredelse og et spesielt levevis, for eksempel bambusrotta. Ørkenmus klarer seg kun med det vannet de får i seg gjennom kosten, de trenger aldri å drikke. Flygeekorn har en hudfold mellom kroppen og beina og kan sveve opptil 100 meter mellom trestammer.

Utbredelse

Gnagerne er utbredt over hele verden unntatt Antarktis. De finnes i alle naturtyper, fra ørken til regnskog og fra kyst til høyfjell. Spesielt mange arter lever i tropiske strøk. Enkelte høyfjellssletter i Afrika er levested for mange arter i store antall, fordi få større planteetere lever der.

Fossile gnagere

De tidligste kjente fossile funn av gnagere stammer fra sen paleocen (cirka 57 millioner år siden). Gruppen fikk først stor utbredelse i miocen (cirka 26 millioner år siden), da blant andre glideflygere og gravende arter utviklet seg. De fleste miljøer på landjorda var da bebodd av gnagere.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg