Gnagere, tidligere kalt enkelttannede gnagere, Rodentia,pattedyrorden med vel 1700 nålevende arter eller 1/3 av pattedyrartene. I Norge 18 arter.

De varierer i størrelse fra dvergmus på 3 g til kapybaraen eller flodsvinet, som veier ca. 50 kg og er over 1 m lang. Ett par fortenner i overkjeven, i motsetning til to par hos haredyr (dobbelttannede gnagere). Fortennene mangler emalje på baksiden, og slites i spissen, men vokser stadig ut fra roten. Hjørnetenner mangler. Antall kinntenner varierer fra 2 til 6. Som oftest har både for- og bakben 5 tær. Forbenene er hos mange kortere enn bakbenene, noe som gjør dyrene i stand til å håndtere føde, som i stor grad er vegetabilsk.

Gnagere har stor tilpasningsevne til nye omgivelser, noe som trolig er en viktig årsak til deres artsrikdom og utbredelse. Representanter for ordenen finnes i alle naturtyper fra ørken til tropisk regnskog og på arktiske øyer (mangler i Antarktis). Ørkenmusene er i stand til å overleve på det vann de opptar i kosten; savanner og marklandskap bebos ofte av tette musebestander; i høyfjellet finnes bl.a. lemen og i skogsområder musearter og ekorndyr; i tropisk regnskog finnes arter med en velutviklet hudfold utspent mellom for- og bakben, som muliggjør glideflukt mellom trærne.

Et annet viktig kjennetegn ved gnagere er stor formeringsevne, særlig hos enkelte mus- og rottearter. Enkelte arter er på kort tid i stand til å etablere tette bestander basert bare på noen få individer, for så å gi seg ut på vandring fra forplantningsområdet. Stor tilpasnings- og forplantningsevne har gjort enkelte mus- og rottearter i stand til å etablere bestander i nye geografiske, ofte kulturpåvirkede områder, hvor de kan gjøre store skader på jordbruksvekster.

Ordenen deles i tre underordener:

1) Ekornlignende gnagere, Sciuromorpha,med 7 familier. I Norge 2 arter; ekorn og bever.

2) Rottelignende gnagere, Myomorpha,med 9 familier. Alle de 17 norske smågnagerartene hører hit.

3) Marsvinlignende gnagere, Caviomorpha,med 18 familier.

De tidligste kjente fossile funn av gnagere stammer fra sen paleocen (ca. 57 mill. år siden). Stor utbredelse fikk ordenen først i miocen (ca. 26 mill. år siden), hvor bl.a. glideflygere og gravende arter utviklet seg. Allerede på dette tidspunkt var de fleste tilgjengelige miljøer bebodd av veltilpassede arter. Særegent ved gnagernes utvikling er deres evne til raskt å spre seg til nye områder og fylle de ledige nisjene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.