Usbekistans befolkning

Den blå Kalta-minareten i Khiva. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

En av Tasjkents markedshaller bygd i tradisjonell sentralasiatisk stil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Parti fra Samarkand, en av de eldste byene i Sentral-Asia. Bygningene i bakgrunnen er tre madrasah’er (islamske religionsskoler), bygd rundt Registanplassen. Kuppelen i forgrunnen og den turkisfargede i bakgrunnen til venstre er to av Samarkands mange mausoleer. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Gur Emir-moskeen er et av de mange vakre byggverk fra 1300- og 1400-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

religion Usbekistan. Hovedreligionen i landet er islam og befolkningen er sunni-muslimer. Bildet viser en gruppe menn under utendørs bønn i hovedstaden Tasjkent. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Folketallet ble 2013 beregnet til 30 241 000 (Verdensbanken). Forventet levealder er 71,5 år for kvinner og 64,8 for menn.

Den etniske sammensetningen ble i 2008 beregnet til: 80 % usbekere, 5,5 % russere og 5 % tadsjikere. For øvrig minoriteter av karakalpaker, kirgisere, ukrainere, turkmenere og andre.

Store områder av landet er folketomme. Forholdsvis mange bor på landsbygda, under 40 % bor i byer. Tettest bosetning finnes i den østlige delen av landet, særlig i Ferganadalen og omkringliggende daler, samt langs Seravsjan i den sørlige sentrale delen. Største byer er hovedstaden Tasjkent, Namangan, Samarkand og Andijan.

Språk

Usbekisk er offisielt språk og snakkes av om lag 3/4 av befolkningen. Det skrives med det latinske alfabetet. Viktige minoritetsspråk er russisk, tatarisk, tadsjikisk og kasakhisk.

Religion

Flertallet av befolkningen (88 %) er sunni-muslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Landet har flere aktive sufi-brorskap, Naqshbandiyya og Qadiriyya er de største (se sufisme). Etter 1991 ble sovjettidens begrensninger for religiøs virksomhet opphevet (restriksjoner for moské-bygg, religiøs opplæring osv.). Misjonsfremstøt fra Saudi-Arabia og Iran, samt en generell interesse i deler av folket for religiøs aktivisme, førte i 1990-årene til forbud mot organiserte politisk-religiøse aktiviteter, og myndighetene slår hardt ned på islamske aktivister. Landet har flere livssynsminoriteter: russisk-ortodokse kristne utgjør 1 %, den jødiske minoritetet 0,2 %, ikke-religiøse eller uten religiøs tilhørighet teller 10,8 %.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg