Usbekistans befolkning

Den største etniske gruppen i Usbekistan er usbekere (83,8 prosent). Videre bor det 2,3 prosent russere, 2,5 prosent kasakhere og 4,8 prosent tadsjikere i landet (2017). For øvrig finnes det minoriteter av karakalpaker, kirgisere, ukrainere, og turkmenere. Usbekistan hadde også en betydelig jødisk minoritet (bukhariske jøder), men nærmest alle har emigrert til Israel (150 000) og USA (60 000).

Halvdelen av landets befolkning bor på landsbygda og den andre halvparten bor i byer (50,5 prosent). Dette gjør Usbekistan til det mest urbaniserte landet i Sentral-Asia etter Kasakhstan, hvor 58,8 prosent av befolkningen bor i urbane strøk. Tettest bosetning finnes i den østlige delen av Usbekistan, særlig i Ferganadalen og omkringliggende daler, samt langs Seravsjan i den sørlige sentrale delen. Største byer er hovedstaden Tasjkent, Namangan, Samarkand og Andizjan.

Siden 2010 har den årlige befolkningsveksten i Usbekistan ligget på omkring 1,5 prosent.

Usbekistan har en relativt ung befolkningssammensetning: halve befolkningen var i 2022 mellom 25 og 54 år, og median-alderen var i 2023 28,7 år.

Forventet levealder er er 72 år.

Usbekisk, som tilhører den tyrkiske språkfamilien, er offisielt språk og snakkes av om lag tre fjerdedeler av befolkningen. Det skrives idag primært med det latinske alfabetet, men har tidligere blitt skrevet med både det arabiske og kyrilliske alfabetet. Etter Usbekistan ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991 har det kyrilliske alfabetet blitt brukt parallelt til å skrive usbekisk. I 2021 vedtok landets myndigheter imidlertid et veikart for å kun bruke det latinske alfabetet. Viktige minoritetsspråk i Usbekistan er russisk, tatarisk, tadsjikisk og kasakhisk.

Flertallet av befolkningen (88 prosent) er sunni-muslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Landet har flere aktive sufi-brorskap, og Naqshbandiyya og Qadiriyya er de største (se sufisme). Etter 1991 ble sovjettidens begrensninger for religiøs virksomhet opphevet (restriksjoner for moské-bygg, religiøs opplæring og så videre). Misjonsfremstøt fra Saudi-Arabia og Iran, samt en generell interesse i deler av folket for religiøs aktivisme, førte i 1990-årene til forbud mot organiserte politisk-religiøse aktiviteter. Myndighetene har slått hardt ned på islamske grupper som utfordrer statens politikk.

Landet har flere livssynsminoriteter: russisk-ortodokse kristne utgjør 9 prosent, og den jødiske minoriteten 0,2 prosent.

• Usbekistan
• usbeker
• usbekisk
• Usbekistans historie
• Usbekistans samtidshistorie
• Usbekistans politiske system

• Makhanov, Kanat (2020) «A Brief Review of Uzbekistan’s Demographic Profile». Eurasian Research Institute
• Saida, Niginakhon (20. januar 2023) «Uzbekistan’s Drawn-out Journey From Cyrillic to Latin Script». The Diplomat
• Shapira, Dan (11. mars 2021) «A Brief History of the Jews of Bukhara and Central Asia». Tablet Magazine
• World Factbook (2023) «Uzbekistan»
• Worldometer (2023) «Uzbekistan Demographics»