Usbekistans befolkning
Usbekere i tradisjonelle klær under en silke- og krydderfestival i Bukhara, Usbekistan.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Usbekistan

En av Tasjkents markedshaller bygd i tradisjonell sentralasiatisk stil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Folketallet i Usbekistan ble i 2021 beregnet til 30 842 000. Usbekistan er dermed den mest folkerike staten i Sentral-Asia. Forventet levealder er 78,2 år for kvinner og 72 for menn.

Den etniske sammensetningen ble i 2017 beregnet til: 83,8 prosent usbekere, 2,3 prosent russere, 2,5 prosent kasakhere og 4,8 prosent tadsjikere. For øvrig har landet minoriteter av karakalpaker, kirgisere, ukrainere, turkmenere og andre.

Store områder av landet er folketomme. Halvdelen av befolkningen bor på landsbygda og den andre halvparten bor i byer. Tettest bosetning finnes i den østlige delen av landet, særlig i Ferganadalen og omkringliggende daler, samt langs Seravsjan i den sørlige sentrale delen. Største byer er hovedstaden Tasjkent, Namangan, Samarkand og Andizjan.

Usbekistan har en relativt ung befolkningssammensetning: halve befolkningen var i 2022 mellom 25 og 54 år, og median-alderen var i 2023 28.7 år.

Språk

Usbekisk, som tilhører den tyrkiske språkfamilien, er offisielt språk og snakkes av om lag tre fjerdedeler av befolkningen. Det skrives idag primært med det latinske alfabetet, men har tidligere blitt skrevet med både det arabiske og kyrilliske alfabetet. Etter Usbekistan ble uavhengig fra Sovjetunionen i 1991 har det kyrilliske alfabetet blitt brukt parallelt til å skrive usbekisk. I 2021 vedtok landets myndigheter imidlertid et veikart for å kun bruke det latinske alfabetet. Viktige minoritetsspråk i Usbekistan er russisk, tatarisk, tadsjikisk og kasakhisk.

Religion

Flertallet av befolkningen (88 prosent) er sunni-muslimer og tilhører hanafi-lovskolen. Landet har flere aktive sufi-brorskap, og Naqshbandiyya og Qadiriyya er de største (se sufisme). Etter 1991 ble sovjettidens begrensninger for religiøs virksomhet opphevet (restriksjoner for moské-bygg, religiøs opplæring og så videre). Misjonsfremstøt fra Saudi-Arabia og Iran, samt en generell interesse i deler av folket for religiøs aktivisme, førte i 1990-årene til forbud mot organiserte politisk-religiøse aktiviteter. Myndighetene har slått hardt ned på islamske grupper som utfordrer statens politikk.

Landet har flere livssynsminoriteter: russisk-ortodokse kristne utgjør 9 prosent, og den jødiske minoriteten 0,2 prosent.

Kilder

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg