strengeinstrumenter

En vanlig spilleteknikk på stålstrengsgitar, med plekter. Med venstrehånden gjøres det et barrégrep på gripebrettet, ved hjelp av pekefingeren.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Piano er et strengeinstrument som spilles ved at hammere anslår strenger når tangenter trykkes ned.

Av .
Latinamerikanske strengeinstrumenter. Fra venstre: cavaquinho (Brasil), charango (Bolivia), cuatro (Venezuela) og requinto (Mexico).
Latinamerikanske strengeinstrumenter
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Strengeinstrumenter. En burmesisk harpe.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Strengeinstrumenter. Noen av de mest spilte strengeinstrumentene tilhører fiolinfamilien. Slik så de ut på 1600-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Strengeinstrumenter er en familie av musikkinstrumenter hvor tonene skapes ved hjelp av strenger som vibrerer. Strengeinstrumenter finnes i ulike typer og fasonger over hele verden og er i mange land og kulturer de mest populære og utbredte instrumentene.

Faktaboks

også kjent som:

kordofoner

Spillemåte

Lyden på strengeinstrumentene forsterkes og modifiseres vanligvis ved hjelp av en resonanskasse eller plate som er koblet til strengene. Disse settes i svingninger. Måten dette gjøres på varierer mellom forskjellige typer strengeinstrumenter:

Historikk

Strengeinstrumentene kan føres langt tilbake i tiden. Et hulemaleri i Frankrike fra omkring 13 000 fvt. er av forskere tolket som en musikkbue, det vil si en jaktbue brukt som et enkelt enstrengsinstrument. Da musikkbuen ble tilført flere strenger utviklet det seg etter hvert ulike instrumenttyper som bueharper, harper og lyrer. Deretter ble bueharpen strukket ut og tilført en stol som løftet strengene fra den smale halsen, og vi fikk luttinstrumentene.

Strengeinstrumentenes inndeling

Sachs og Hornbostels system for klassifikasjon av musikkinstrumenter fra 1914 er fortsatt det mest brukte. Her deles strengeinstrumentene inn i fire undergrupper etter hvordan instrumentet er konstruert: lutter, cithere, lyrer og harper.

Lutter

Luttinstrumentene består vanligvis av en resonanskasse, hals og skruekasse (gitar, fiolin), hvor den ene hånden til utøveren trykker ned strengen ved ulike posisjoner på instrumenthalsen for å variere svingelengden og dermed heve eller senke tonen.

Cithere

Citherne kan ha ulik form, men mangler hals slik at strengene i stedet løper fritt over selve resonanskassen (langeleik, kantele, harpeleikzither), som på noen instrumenter også er utstyrt med et gripebrett. Resonanskassen kan i tillegg ha tilført et klaviatur (cembalo, piano).

Lyrer

Lyrene har en resonanskasse og to armer som er knyttet sammen gjennom en tverrstang (tverråk). Strengene løper vanligvis i vifteform fra resonanskassen og opp til tverrstangen.

Harper

På harpene er strengene vanligvis spent inn i en ramme og løper i vinkel fra resonanskassen og opp til halsen. I tillegg har mange harper en såkalt forstang eller søyle som binder resonanskassen og halsen sammen, slik at instrumentet får en tilnærmet trekantform.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Claudia Bätcke

Hei,

artikkelen bør etter min mening overarbeides. Det begynner med hovedinndelingen av instrumenter i forskjellige klasser eller familier - det er godt mulig å følge f.eks. Sachs og Hornbostel her, men da bør man ikke ha strengeinstrumenter som en av tre instrumentkategorier, men av fem (idiofoner, membranofoner, kordofoner, aerofoner og elektrofoner).

Man kommer antageligvis også på fire måter hvordan strengeinstrumenter lager lyd: ved å stryke, ved å knipse, ved å slå og ved hjelp av luft (f.eks. vindharpe).

Ha en fin kveld!
Hilsen
Claudia

svarte Mari Paus

Takk for fine innspill! Artikkelen skal utvides. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg