Madrasa, institusjon for islamske studier; islamsk høyskole el. universitet. Opprinnelsen til institusjonen er omdiskutert, men betegnelsen var i bruk i Iran allerede på 800-tallet. Lærestedene ble først privat finansiert, men fra og med 1000-tallet ble madrasaene stadig oftere finansiert av det offentlige. Flere herskerdynastier står som grunnleggere av betydningsfulle madrasaer, al-Azhar i Kairo ble f.eks. grunnlagt av fatimidene på 900-tallet.

Studiene ved en madrasa er konsentrert om de klassiske religiøse disiplinene; lovstudier, hadith-studier, Koran-studier og studiet av arabisk språk. Gjennom hele historien har studenttallet vært høyt; studentene ved en madrasa får økonomisk støtte og kan som oftest bo på selve institusjonen, som vanligvis er bygd i tilknytning til en moské. Deler av studietilbudet har allmenndannende karakter, men målet er å gi muligheter for spesialiserte studier som åpner for videre karriere.

Noen av de største sunni-islamske madrasaene, som al-Azhar i Kairo og Karawiyin i Fez (Marokko), samt de store sjia-madrasaer, som i Qum (Iran) og i Najaf (Irak), fungerer fortsatt som sentrale utdanningsinstitusjoner med studenter fra hele den muslimske verden. For øvrig har moderne utdanningsinstitusjoner satt de tradisjonelle madrasaene i skyggen, også når det gjelder islamske studier. Fra slutten av 1970-årene har imidlertid islamiseringsbølgen ført til en ny interesse for institusjonen; i Pakistan har f.eks. økonomisk støtte til madrasaene vært et ledd i statens islamiseringsprogram etter 1977. – Etter 2001 er søkelyset blitt rettet mot privatfinansierte madrasaer i Sør-Asia og i den arabiske verden som sprer et ekstremistisk og politisert islambudskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.