Madrasa, institusjon for islamske studier; islamsk høyskole el. universitet. Opprinnelsen til institusjonen er omdiskutert, men betegnelsen var i bruk i Iran allerede på 800-tallet. Lærestedene ble først privat finansiert, men fra og med 1000-tallet ble madrasaene stadig oftere finansiert av det offentlige. Flere herskerdynastier står som grunnleggere av betydningsfulle madrasaer, al-Azhar i Kairo ble f.eks. grunnlagt av fatimidene på 900-tallet.

Studiene ved en madrasa er konsentrert om de klassiske religiøse disiplinene; lovstudier, hadith-studier, Koran-studier og studiet av arabisk språk. Gjennom hele historien har studenttallet vært høyt; studentene ved en madrasa får økonomisk støtte og kan som oftest bo på selve institusjonen, som vanligvis er bygd i tilknytning til en moské. Deler av studietilbudet har allmenndannende karakter, men målet er å gi muligheter for spesialiserte studier som åpner for videre karriere.

Noen av de største sunni-islamske madrasaene, som al-Azhar i Kairo og Karawiyin i Fez (Marokko), samt de store sjia-madrasaer, som i Qum (Iran) og i Najaf (Irak), fungerer fortsatt som sentrale utdanningsinstitusjoner med studenter fra hele den muslimske verden. For øvrig har moderne utdanningsinstitusjoner satt de tradisjonelle madrasaene i skyggen, også når det gjelder islamske studier. Fra slutten av 1970-årene har imidlertid islamiseringsbølgen ført til en ny interesse for institusjonen; i Pakistan har f.eks. økonomisk støtte til madrasaene vært et ledd i statens islamiseringsprogram etter 1977. – Etter 2001 er søkelyset blitt rettet mot privatfinansierte madrasaer i Sør-Asia og i den arabiske verden som sprer et ekstremistisk og politisert islambudskap.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.